Ord og begreper
| Ord | Definisjon |
| A-/B-preparater | Legemidler som inneholder narkotiske og /eller psykotropiske stoffer, for eksempel sterke smertestillende legemidler, legemidler mot angst og uro, legemidler for søvn mv. |
| AIP | Apotekenes innkjøpspris |
| Apotekavanse | Differansen mellom apotekets utsalgspris (ekskl. mva) og innkjøpspris |
| ATC-systemet | ATC-systemet er et internasjonalt (Anatomical Therapeutic Chemical) klassifikasjonssystem for legemidler, anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Systemet er hierarkisk, og legemidlene er klassifisert ned til substansnivå. For nærmere beskrivelse av ATC-systemet, se kapittel 6.1. |
| AUP | Apotekenes utsalgspris |
| Begrenset bytte | Legemidler på byttelisten som bare kan byttes etter bestemte forutsetninger. Disse innebærer bl.a. at legen må gi særskilt godkjenning ved legemiddelbytte i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra ved oppstart av behandlingen. |
| Bidragsordningen | Stønadsordning utenfor blåreseptordningen. Folketrygden kan yte bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes etter blåreseptforskriften. |
| Blå resept | Reseptblankett for legemidler som refunderes av folketrygden etter vedtatte regler |
| Bruttoavanse/bruttofortjeneste | Differansen mellom apotekets utsalgspris (ekskl. mva) og innkjøpspris |
| Bruttomargin | Den prosentvise andelen av apotekets utsalgspris (ekskl. mva) som ikke går til innkjøp av legemidler (vareforbruket) |
| Bytteliste | Liste fastsatt av Statens legmiddelverk over de legemidler som kan byttes på apoteket uten at lege kontaktes på forhånd. |
| Definerte døgndoser (DDD) | Måleenhet som brukes ved estimering av legemiddelforbruk for internasjonale sammenligninger og bruk, over tid. Den antatt gjennomsnittlige døgndosen brukt ved preparatets hovedindikasjon for voksne. |
| Degressiv avanse | Degressiv avanse innebærer at avansen (prosentpåslaget) er avtakende med økt innkjøpspris |
| Distriktsapotekavtalen | Avtale mellom myndigheter og apotekkjedene om opprettholdelse av apotektilbudet i distrikts-Norge |
| Egenandel | Det beløpet pasienten selv må betale for legemidler som refunderes av folketrygden |
| eResept | Elektronisk overføring av resept fra legen til apoteket via en reseptformidler |
| Farmasøytisk kontroll | Kontroll av resepten ved ekspedering av legemidler |
| Foretrukket legemiddel | Myndighetenes bestemmelse av at et legemiddel innenfor en legemiddelgruppe skal være foretrukket førstehåndsbehandling framfor andre midler ved rekvirering på blå resept. |
| Forhåndsgodkjent refusjon | En rekke legemidler og produkter er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. Refusjonskrav inntrer straks legen forskriver en blå resept |
| Frikort | Bevis fra folketrygden på at maksimal egenandel for refusjonsmedisin, legehjelp og psykologhjelp er betalt for inneværende år. |
| Generisk forskrivning | Lege forskriver et virkestoff i stedet for et bestemt preparat fra en bestemt produsent. På apoteket har farmasøyten plikt til å informere kunden om det billigste alternativ av de generiske legemidlene som er tilgjengelig |
| Generisk legemiddel/synonymer | Legemidler som inneholder samme kjemiske substans (virkestoff) i samme styrke og legemiddelform, og som av myndighetene er funnet medisinsk likeverdige. Et generisk legemiddel er synonymt med det originale. |
| GIP | Grossistenes innkjøpspris |
| Godkjenningsfritak | En ordning som sikrer tilgang til legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge. |
| Gråsonepreparat | Legemidler som har bred anvendelse i sykehus og utenfor sykehus. Felles for legemidlene er at behandlingen alltid startes i sykehus, men behandlingen fortsettes utenfor sykehus. |
| Handelsvarer | Produkter som selges fra apotek og som ikke er definert som legemidler. Dette omfatter også forhandlingspliktige produkter som f.eks. sykepleieartikler og næringsmidler til medisinsk behandling |
| Hvit resept | Reseptblankett for alle reseptpliktige legemidler som kunden betaler selv. |
| Indikasjon | De sykdommer/symptomer legemidlet er godkjent brukt mot. |
| Individuell søknad | Arbeids- og velferdsetaten (NAV) tar stilling til refusjonskrav gjennom søknad fra lege |
| Internasjonal referanseprising | Fastsettelse av pris gjennom å se til prisnivå i utlandet |
| Kombinasjonspreparater/ sammensatte legemidler | Legemidler med to eller flere virkestoff som har gunstig effekt sammen |
| Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) | Bruk av legemidler som virkemiddel for rehabilitering av rusmisbrukere |
| Legemiddelform | Den bruksferdige formen av legemiddelet/virkestoffet, (eks. tablett, depottablett, salve, stikkpille, mikstur) |
| Lokal virkning | Legemiddelet påføres der det skal virke, for eksempel legemidler til bruk på huden |
| LUA | Salg av et utvalg reseptfrie legemidler utenom apotek |
| Markedsføringstillatelse | Et legemiddel må ha utstedt en markedsføringstillatelse fra Statens legemiddelverk før det tillates markedsført/solgt i Norge. |
| Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) | Legemiddelinnkjøpssamarbeid som innhenter tilbud på alle legemidler som anvendes i helseforetakene etter oppdrag fra helseforetak, i den hensikt å redusere kostnader for disse produktene. |
| Legereservasjon | Leger har på medisinsk grunnlag anledning til å reservere kunden mot at apoteket foretar generisk bytte. Legen skal dokumentere det medisinske grunnlaget i sin journal |
| Medisinutsalg | Et medisinutsalg selger reseptfrie legemidler under kontroll av et lokalt apotek. Det er gjerne lokalisert i en dagligvareforretning og lignende. Driften av medisinutsalg er underlagt offentlige reguleringer. Mange medisinutsalg har også en pakkekommisjonsordning med apoteket, og utleverer pakker med reseptmedisin fra apoteket til utsalgets kunder |
| Midlertidig refusjon | Legemidler kan tas opp på blå resept midlertidig med betingelse om at utdypende dokumentasjon leveres innen en fastsatt frist |
| Multidose | Maskinelt pakkede legemidler til den enkelte pasient merket med tidspunkt for inntak av legemiddel. Flere legemidler kan pakkes i samme dose. |
| Naturlegemidler | Et naturlegemiddel inneholder stoffer fra naturen som har vært brukt i folkemedisin. |
| Originalproduktet | Det første produktet/legemiddelet av et nytt virkestoff - produktet som opprinnelig var patentert |
| Pakkekommisjonsordning | Ordning for forsendelse av legemidler til steder uten apotek. Stedets butikk motta pakker av reseptbelagte legemidler til den enkelte bruker for så å stå for utleveringen. Ordningen er gjerne knyttet til medisinutsalg |
| Parallellimportert legemiddel | Parallellimport av legemidler innebærer at et legemiddel som allerede har norsk markedsføringstillatelse, importeres fra et land innenfor EØS-området utenom legemiddelfirmaets tradisjonelle kanal |
| Pasientreservasjon | Kunden har anledning til å reservere seg mot at apoteket foretar generisk bytte. Dersom kundene, innenfor blåreseptordningen, selv velger et legemiddel med en pris høyere enn trygdens maksimale refusjonspris, må forskjellen mellom refusjonspris og legemidlets pris betales av kunden |
| Patentert legemiddel | Patent er en tidsbegrenset enerett som patentmyndigheten etter søknad tilstår oppfinneren. Hensikten er å stimulere til utvikling av nye legemidler. Det går ofte 8 – 10 år fra patentet er tatt ut til legemidlet er til salgs i markedet. Den reelle tiden for patentbeskyttet salg er dermed som regel 10 – 12 år. |
| Preparatlisten | Legemidler som godkjennes for refusjon, føres opp på listen over refusjonsberettigede legemidler |
| Primærapotek | Apotek som hovedsakelig baserer seg på salg av legemidler til den enkelte legemiddelbruker, enten etter resept fra rekvirenter eller reseptfritt salg. |
| Psykotrope stoffer | Stoffer som påvirker psyken (sinnet) |
| Refusjonsprisen | Den prisen som trygden maksimalt refunderer for et legemiddel/annet refusjonsberettiget produkt |
| Rekvisisjon | Rekvirering av legemidler fra person med rekvireringsrett på annen måte enn ved resept |
| Resept | Rekvirering av legemidler til bruk for bestemte personer eller dyr, eller til bruk rekvirentens praksis, fra person med rekvireringsrett |
| Reseptfrie legemidler | Legemidler som kan kjøpes uten resept fra forskrivere. Et utvalg reseptfrie legemidler kan kjøpes på flere steder enn apotek som bensinstasjoner og dagligvareforretninger |
| Sykdomslisten i trygdeordningen | Oversikt over hvilke kroniske sykdommer hvor folketrygden vil dekke utgiftene for legemidlene. |
| Sykehusapotek | Et apotek i samlokalisering med et sykehus som inngår i offentlige helseplaner, og som har legemiddelforsyning til sykehuset som sin primæroppgave. |
| Systemisk virkning | Virkning ved at legemiddelet løses opp og absorberes i blodet og føres til området i kroppen hvor det skal virke |
| Terapitradisjoner | Vanligst brukte terapi for angjeldende lidelse |
| Tredjepartsfinansiering | Den som betaler legemidlet (folketrygden) er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren |
| Trinnprissystemet | Prissystem for et utvalg legemidler som ikke er patentbeskyttet og er ført opp på Legemiddelverkets bytteliste |
| Usammensatte legemidler | Legemidler med kun ett virkestoff |
| Vareforbruksprosent | Den prosentvise andelen av apotekets utsalgspris (ekskl. mva) som går til innkjøp av legemidler |
| Varenummer | En unik identifikator som gjelder for alle varer i alle varegrupper for den enkelte pakningstørrelse. Et varenummer inneholder nødvendige opplysninger for sikker og effektiv håndtering av varen i hele verdikjeden fra produsent/leverandør, via grossist og detaljist, til sluttbruker. Alle legemidler i alle ulike former, styrker og pakningsstørrelser har ulike varenummer. |
| Veterinærpreparat | Legemidler til bruk hos dyr |
| Virkestoff | Den komponenten i et legemiddel som gir legemiddelets virkning |