Gå til innholdet
Helsepolitikk

25 prosent = 2,6 prosent

Den viktigste grunnen til prisoppgangen på legemidler de siste årene er svekkelsen av den norske kronen mot euro.


Oddbjørn Tysnes
8. august 2017

Når euroen koster 19 prosent mer i 2016 enn i 2013 øker de norske legemiddelprisene med omtrent samme vekstfaktor. (Illustrasjon Dreamstime)

Vis Skjul bildetekst

Legemiddelutgiftene i Norge har steget med 25 prosent de siste tre årene, skrev VG lørdag 7. august, og kobler dette til hemmelighold av prisene på nye og dyre legemidler. Men det er helt andre forhold som forklarer det aller meste av veksten i legemiddelutgiftene de siste årene.

Mesteparten av legemiddelomsetningen er reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse, som norske apotek i fjor solgte for 21,4 milliarder kroner. Her er veksten i utgifter de siste tre årene sterkere enn VGs tall viser, nemlig 30 prosent. Antall legemiddelpakninger som ble solgt i 2016 var syv prosent høyere enn i 2013, slik at prisstigningen var 22 prosent. 

Fra 7,81 kroner til 9,29 kroner per euro
Norge har et system for prisfastsettelse av reseptlegemidler som er basert på at vi importerer noen av de laveste prisene i Europa. Det innebærer også at kronekursen gir prisoppganger og -nedganger. I 2013 kostet 1 euro 7,81 kroner. I 2016 kostet den samme euroen 9,29 kroner. Når euroen dermed koster 19 prosent mer i 2016 enn i 2013, øker de norske legemiddelprisene med omtrent samme vekstfaktor. Måler vi prisøkningen pr pakning i euro, er prisveksten 2,6 prosent på tre år, noe som er en god del lavere enn den generelle prisveksten i Norge i samme periode.

Likevel er det riktig at nye legemidler har mye høyere pris enn legemidler har hatt tidligere. Når disse legemidlene, som kan koste mange hundre tusen kroner pr pakning, ikke bidrar mer til prisveksten, er det fordi de foreløpig utgjør en svært liten del av legemiddelomsetningen. Men det kan endre seg.

La oss som eksempel se på kolesterolsenkende legemidler
Det siste året har to nye kolesterolsenkende, patenterte legemidler (Repatha og Praluent) fått avslag på søknad om forhåndsgodkjent blåreseptrefusjon fordi prisen var for høy. Er nyintroduksjoner av kolesterolsenkende legemidler dyrere nå enn forrige gang det skjedde et gjennombrudd på dette området, for rundt 20 år siden? Da kom de kolesterolsenkende legemidlene Zocor og Lipitor på markedet. Maksimalprisene på en vanlig pakning for disse to var henholdsvis 1.512 kr (1995) og 1.455 kr (1997). Legger vi på vanlig prisstigning, blir disse beløpene 2.345 kr og 2.179 kr i 2017-kroner.

En pakning Repatha har en maksimalpris på 16.161 kr, mens en pakning Praluent har en maksimalpris på 13.828 kroner. Det vil si at de nye kolesterolsenkende legemidlene som er kommet nå, koster om lag ti ganger så mye i nominelle kroner som nyvinningene for 20 år siden, eller 6-7 ganger så mye justert for inflasjon.

Hvis slike prisnivåer skal gjelde for mange legemidler, vil de utvilsomt bidra til en sterk vekst i legemiddelutgiftene, og med hemmelighold om de reelle prisene er det ikke godt å si hvor stor utgiftsøkningen egentlig er. 
 


TILBAKE

Relaterte artikler



Apotekforeningen © 1999-2017
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse