Canada har kommet langt i å bruke apotekfarmasøytenes kompetanse aktivt i helsetjenesten. Torsdag 28. mai arrangerte Apotekforeningen et webinar om farmasøytiske tjenester i Canada.
– Det er svært interessant for oss å lære av erfaringene derfra, både om hvilke tjenester farmasøyter kan bidra med og hvordan endringene er innført i praksis. Samtidig må vi huske at det er forskjeller mellom Canada og Norge. Alt kan derfor ikke overføres direkte til norske apotek, men erfaringene fra Canada gir nyttige perspektiver i diskusjonen om hvordan kompetansen i apotek kan brukes bedre også her hjemme, sier Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen.
Ontario: Farmasøyter vurderer og behandler vanlige plager
I Canada varierer apotekenes praksis mellom provinsene. Heba Bani Hani, som jobber som apotekfarmasøyt i Ontario, beskrev en hverdag der apotekfarmasøyter kan vurdere og rekvirere legemidler mot en rekke vanlige tilstander som allergisk rhinitt, øyekatarr, hudplager, refluks, flåttbitt og urinveisinfeksjon.
– Vi har siden januar 2023 fått 11 slike vanlige tilstander vi kan behandle. I juli i år får vi ytterligere ni til, inkludert milde hodepinelidelser, sa Bani Hani.
Hun la vekt på at det viktigste ikke er selve forskrivningen, men vurderingen som ligger bak. I Ontario får farmasøytene betalt for å gjøre vurderingen uavhengig av om de velger å rekvirere et legemiddel, gi ikke-medikamentelle råd eller henvise videre.
– Om jeg forskriver eller ikke, får jeg det samme, sa hun.
Som eksempel trakk Bani Hani fram en kvinne på 70 år som oppsøker apoteket med symptomer på urinveisinfeksjon. Før hun kan forskrive behandling, må hun avklare om dette faktisk er en ukomplisert urinveisinfeksjon eller om det er røde flagg som gjør at pasienten må henvises videre.
Det innebærer spørsmål om blant annet feber, frysninger, smerter i korsryggen, blod i urinen, andre sykdommer og bruk av medisiner. Hvis hun velger å rekvirere antibiotika mot urinveisinfeksjon inngår også en oppfølging av pasienten pr telefon etter 48-72 timer.
Pasientene velger apoteket
Erfaringene fra Ontario viser at pasientene raskt har tatt i bruk de nye tjenestene i apotek. Mange opplever tilbudet som enklere og mer tilgjengelig enn andre deler av helsetjenesten.
For i Canada er det ikke uvanlig at pasienter med for eksempel urinveisinfeksjon må vente mellom 12 og 15 timer før de får hjelp hos legevakten. Til apotekene kan de komme å få rask hjelp.
– For oss farmasøyter er det svært meningsfullt å kunne hjelpe disse kvinnene så de slipper å vente så lenge, sier Bani Hani.
– Vi er ikke folk som teller piller
Bani Hani opplever at møtene med pasientene blir mer personlige og meningsfulle når farmasøytene får bruke kompetansen sin mer aktivt.
– Jeg opplever takknemlighet hver gang jeg forskriver, sa hun.
For Bani Hani handler utvidede helsetjenester i apotek også om profesjonsidentitet. Hun beskrev hvordan de nye oppgavene har endret både arbeidshverdagen og hvordan pasientene ser på apotekfarmasøytene.
– Vi er ikke bare folk som teller piller eller klistrer på etiketter. Når vi får bruke kompetansen vår, gjør vi en reell forskjell for pasientene, sa hun.
Hun fortalte at vurderinger knyttet til rekvireringene i starten kunne ta opptil 30 minutter, men at erfaring og gode arbeidsverktøy har gjort dem langt mer effektive over tid. De utvidede tjenestene lar seg derfor godt gjennomføre i apotekhverdagen.
Alberta: Endring tar ofte tid
Der Bani Hani beskrev hvordan ordningen fungerer i praksis, tok Greg Eberhart, Alberta College of Pharmacy, deltakerne på webinaret med inn i det langsiktige arbeidet som har gjort Alberta til en foregangsprovins innen farmasøytiske tjenester i apotek.
Han fortalte at diskusjonen om farmasøyter som klinikere startet allerede på 1970-tallet, men at det aktive arbeidet for å endre regelverket skjøt fart på 1990-tallet. I år 2000 kom det en ny helsepersonellov som moderniserte helsetjenesten og fjernet rigide profesjonsgrenser på “hvem som eier” oppgavene.
– Dette var for å møte de store utfordringene de hadde knyttet til mangel på helsepersonell, særlig i distriktene, sier Eberhart.
Først i 2007 kom lovendringene som ga farmasøyter i apotek muligheter for å følge opp pasientenes legemiddelbehandling. Dette kunne for eksempel innebære å endre dosering, formulering eller bytte til et annet legemiddel. Senere har de også fått full forskrivningsrett.
– Grunnleggende endring som dette tar ofte tiår å få på plass. Loven ble utviklet fordi man så at tradisjonelle roller begrenset effektiv pasientbehandling og at andre profesjoner hadde kompetanse som kunne utnyttes bedre sa Eberhart.
Pasientene får raskere hjelp nå
Eberhart var opptatt av at utvidede helsetjenester i apotek først og fremst handler om bedre tilgang til helsetjenester for pasientene.
– Pasienter kan oppsøke apotek, bli vurdert og få behandling uten å måtte gå til lege, sa Eberhart.
Når farmasøytene får en større rolle, kan pasientene få hjelp raskere og helsetjenesten blir mer fleksibel.
– Pasientene får større valgmuligheter. De kan gå til legen eller farmasøyten, avhengig av behov og ønske. Målet er at hver pasient får rask tilgang til trygg og riktig legemiddelbehandling, sa Eberhart.
Et annet budskap fra Eberhart var at nye oppgaver krever nye arbeidsmåter. Farmasøyter kan ikke ta på seg et større klinisk ansvar uten at apotekene samtidig endrer arbeidsflyt, rollefordeling og bruk av støttepersonell. Han trakk fram apotekteknikere som en viktig forutsetning for å frigjøre farmasøytenes tid, og pekte på at de mest velfungerende apotekene i Alberta har bygget virksomheten rundt klinisk pasientarbeid.