Apotekforeningen viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat av 3. juli 2025 med høringsfrist 12. september 2025. Departementets forslag til ikrafttredelse 1. januar 2026 gir apotekaktørene svært liten tid til å gjennomføre og teste endringer og er ikke forsvarlig. Gjennomføring må utsettes, slik at det gis tilstrekkelig tid (seks måneder) fra beslutning og endelig spesifikasjon foreligger til endringene skal tre i kraft.
Forslag til gjennomføring og manglende vurdering av behov for overgangsordning
Departementet foreslår i høringsnotatet at forskriftsendringene skal tre i kraft 1. januar 2026. Denne fristen er ikke realistisk og må utsettes. Det har ikke vært noe forutgående dialog med apotekene om nødvendige endringer i apoteksystemene er praktisk mulig å gjennomføre innen denne fristen.
Departementets forslag krever tilpasninger og testing i apoteksystemene til alle apotekaktørene. Dette arbeidet kan ikke startes før beslutning er tatt og forskriften vedtatt, endelig kravspesifikasjon foreligger, og testdata er tilgjengelig. Fra tidspunktet dette er klart, bør det være en periode på om lag seks måneder før gjennomføring. En slik prosess sikrer en forsvarlig gjennomføring med liten risiko for feil. Det er ikke forsvarlig å tvinge gjennom en rask gjennomføring av endringer nå, og dette styrkes av andre vedtatte og planlagte endringer i apoteksystemene. Det er vedtatt endringer i blåreseptforskriften § 6 som trer i kraft 1. desember 2025, og endringer i egenandelsordningen fra 1. januar 2026. Eventuelle nye endringer øker kompleksitet og risiko.
Høringsnotatet inneholder ingen vurdereringer eller informasjon rundt eventuelle overgangsordninger. Dette er en viktig del av kravspesifikasjon. Apotekforeningen er i dialog med Helsedirektoratet om overgangsordning, men det foreligger enda ikke et endelig løsningsforslag som er ferdig utredet, og det er fremdeles uklart hvilke overgangsordninger som ønskes. En løsning der resepter forskrevet etter gjeldende forskrift ikke skal kunne ekspederes i apotek etter at ny forskrift trer i kraft, krever god informasjon fra myndighetene til rekvirenter, pasienter og helseforetak, og tilstrekkelig tid til å forberede endringen. Det er også avgjørende for en god innføring at det tidsnok gjøres nødvendig endringer i EPJ-systemene slik at rekvirent ikke lager nye e-resepter på gamle refusjonspunkter eller blir nødt til å rekvirere papirresept fordi funksjonalitet i e-resept ikke er tilgjengelig. Det vil ikke være mulig for apotekaktørene å implementere de forslåtte forskriftsendringene 1. januar 2026. Dersom departementet vedtar ny forskrift, direktoratet avklarer alle spørsmål rundt eventuell overgangsordning og gjennomføring, samt tilgjengeliggjør testdata i god tid før årsskiftet, vil apotekene kunne håndtere gjennomføring fra tidligst 1. juni 2026.
Innspill til endringene i § 5
Forslaget svekker apotekøkonomien ved at refusjonshjemler og produkter som apotekene i 2024 hadde et salg på om lag 25 mill. kroner fjernes fra blåreseptordningen. Det meste av utstyret som fjernes fra blåreseptordningen gjelder utstyr der finansieringsansvaret overføres til helseforetakene. Det er forutsatt at Behandlingshjelpemidler skal stå for utlevering til pasientene. Det størst området målt i omsetning som overføres er utstyr til nefrostomi.
I 2024 ble det solgt slikt utstyr for 12,1 mill. kroner. Denne endringen er imidlertid underkommunisert i departementets høringsnotat. Verken høringsbrevet høringsnotatets sammendrag omtaler denne endringen, men det fremgår av andre avsnitt på side 17.
Vi har for øvrig blitt informert av Helsedirektoratet 9. september 2025 at nefrostomi skal forbli i blåreseptordningen, og finansieringsansvaret likevel ikke flyttes til helseforetakene.
Departementets forslag er en oppfølging av en endring i blåreseptforskriften som ble vedtatt 2. april 2025 og som innebærer at folketrygden ikke yter stønad til bruk av medisinsk forbruksmateriell når initiering, evaluering og avslutning av behandlingen styres av lege i spesialisthelsetjenesten.
Apotekforeningen har tidligere bedt departementet om at finansieringsansvaret for utstyr ikke overføres fra folketrygden til helseforetakene før det eventuelt er etablert en oppgjørsløsning slik at utstyret kan utleveres fra apotek og bandasjist. Helsedirektoratet gjennomførte i 2019 en utredning om behovet for oppgjørsløsninger dersom finansieringsansvaret for blåreseptprodukter skulle overføres til helseforetakene. Rapporten skisserte ulike løsninger. Apotekforeningen er ikke kjent med at direktoratets rapport er fulgt opp av departementet.
Apotekforeningen er kjent med at helseforetakene jobber med å etablere en oppgjørsløsning for tarmtømmingsmidler. En slik oppgjørsløsning kan utvikles slik at den også kan inkludere medisinsk forbruksmateriell. Det vil kunne legge til rette for at apotek og bandasjist kan utlevere forbruksmateriell om helseforetakene har ansvaret for, både materiell som helseforetakene i dag har finansieringsansvar for og det forbruksmateriellet som i departementets høringsnotat er foreslås overført. Utlevering av medisinsk forbruksmateriell fra apotek og bandasjist sikrer pasientene i hele landet tilgang til riktige produkter, og god veiledning i valg av produkter og bruk av disse.
For pasienter som uansett bruker apotek for å få utlevert legemidler, er det en stor fordel å ikke måtte forholde seg til andre utleveringssteder (behandlingshjelpemidler).
Dersom departementet velger å gjennomføre en overføring av finansieringsansvar uten at det foreligger en oppgjørsløsning for apotek og bandasjist, mener vi penner, sprøyter og spisser til injeksjon av veksthormonpreparater, jf. § 5 første ledd nr. 8, må unntas. Tiltaket betyr lite økonomisk for apotek. Samlet omsetning i apotek i 2024 var 700 000 kroner. Tiltaket rammer imidlertid pasientene som i dag kan få både legemidler og nødvendige hjelpemidler for å få administrert legemidlet på apoteket. Disse pasientene har ingen kontakt med Behandlingshjelpemidler i dag, og det vil være unødvendig tungvint for pasientene å måtte forholde seg til to ulike utleveringssteder. Pasientene er i stor grad barn og ungdom.
Vi mener det er uheldig at disse pasientene ikke skal få både legemiddel og administrasjonsutstyr på apoteket. Vi kan ikke se at forslaget gir andre gevinster. Det er ingen indikasjon på det utleveres mer utstyr enn nødvendig fra apotek, og med dagens lave refusjonspriser er det ikke grunnlag for vesentlig økonomisk innsparing. Tvert imot er det en risiko for at forslaget samlet vil gi økte administrative kostnader.
I tillegg til utstyr som refunderes over blåreseptordningen distribuerer i dag legemiddelgrossistene og apotek gjenbrukspenner fra legemiddelleverandøren Sandoz til legemidlet Omnitrope. Verken grossist eller apotek får betalt for denne jobben. Apotekforeningen mener prinsipielt at disse pennene burde vært inkludert i blåreseptforskriften § 5. Dersom departementet overfører finansieringsansvaret for utstyr etter § 5 første ledd nr. 8, må helseforetakene og Behandlingshjelpemilder også være innstilt på å distribuere gjenbrukspenner fra Sandoz til pasientene, og eventuelt annet tilsvarende utstyr.
Departementet foreslår også andre endringer i blåreseptforskriften § 5 enn det som følger av overføring av finansieringsansvar. Dette gjelder noe utstyr som ikke lenger skal kunne refunderes etter § 5, og det foreslås endringer i forskriftsteksten som i liten eller ingen grad berører pasientenes rettigheter. Apotekforeningen har ingen merknader til disse delene av høringsnotatet.
Apotekforeningen er positive til at forbruksmateriell til behandling av hud og sår ved iktyose inkluderes i blåreseptordningen. Dette sikrer på en bedre måte enn bidragsordningen at pasienter får tilgang på nødvendig materiell.
Fordeling av finansieringsansvar mellom helseforetak og kommune
For h-reseptlegemidler, som helseforetakene som hovedregel har finansieringsansvar for, må kommunene finansiere legemidlene for pasienter på sykehjem etc.
I høringsnotatet kapittel 3.5 fremgår det at motsatt løsning gjelder for utstyr og forbruksmateriell:
«Så lenge behandling med behov for aktuelt utstyr og forbruksmateriell er iverksatt av spesialisthelsetjenesten, skal de regionale helseforetakene utlevere og vedlikeholde utstyret uansett hvor brukeren oppholder seg, inkludert i kommunal institusjon. Medisinsk utstyr utlevert fra Behandlingshjelpemiddelenhetene følger slik pasienten uansett hvor denne er, også på kommunal institusjon. Finansieringsansvaret for utstyret, og tilhørende forbruksmateriell, forblir også i spesialisthelsetjenesten.»
Finansieringen av h-reseptlegemidler fremstår som lite hensiktsmessig. Det ville etter Apotekforeningens vurdering være naturlig at helseforetakene tok kostnadene ved legemiddelbehandling (h-resept), også for beboere på kommunale institusjoner. Det er normalt leger i helseforetakene som beslutter om behandling skal startes opp, og det ville således vært naturlig at helseforetakene måtte betale for behandlingen.
Det ville også gitt lavere kostnader for det offentlige, ved at legemidler som brukes av pasienter på kommunale institusjoner ble omfattet av innkjøpsavtalene til helseforetakene.