Gå til innholdet
Forskning

400 000 endringer som gir bedre pasientbehandling

– Farmasøyter avdekker og retter opp feil slik at pasientene får en bedre legemiddelbehandling. E-resept har ikke endret på det faktum, sier farmasøyt og tidligere apoteker Steinar Vik.


Jostein Soldal
16. november 2020

– Forskningsprosjektet har bidratt til å synliggjøre apotekfarmasøytenes viktige bidrag til folks helse, sier Steinar Vik.

– Forskningsprosjektet har bidratt til å synliggjøre apotekfarmasøytenes viktige bidrag til folks helse, sier Steinar Vik.

Ørjan Lundgren, Sjukehusapoteka Vest HF

Vis Skjul bildetekst

Når det er faglige grunner til å endre en resept for å sikre pasienten riktig behandling, kan apotekfarmasøyten gjøre nødvendige endringer på resepten. Dette kalles en intervensjon. Vik er hovedforfatteren bak en nylig publisert forskningsartikkel om farmasøyters reseptintervensjoner i norske apotek.

Steinar Vik og medarbeidere har talt hvor mange ganger apotekfarmasøyter i 15 apotek gjorde intervensjoner på resepter over en tre til seks måneders periode.

Undersøkelsen viser at apotekfarmasøytene gjør intervensjoner som kan ha klinisk betydning for pasienten i 0,8 prosent av alle reseptene som blir ekspedert. Studien omfatter 275 000 resepter.

Enkle, men viktige endringer
– Forutsetter vi at vår studie er representativ for alle apotek og alle resepter, betyr det at apotekfarmasøytene gjør endringer i reseptene som potensielt kan påvirke pasientenes helse 400 000 ganger i året. Endringene kan for eksempel handle om at legen har skrevet feil dose, eller at det er skrevet ut stikkpiller, mens det skulle vært tabletter. Eller det kan være enkle ting som at legen har skrevet resept på en tablett som pasienten må dele i to, mens det faktisk finnes tabletter som har halve styrken. Å dele tabletter kan for eksempel være nesten umulig for en revmatiker, forteller Vik.

I dag er Steinar Vik legemiddeløkonomisk rådgiver hos Sjukehusapoteka Vest i Bergen, men da studien ble gjennomført var han apoteker på Apotek 1 Stord. Det var i hovedsak masterstudenter i farmasi ved Universitetet i Bergen som gjorde datainnsamlingen. Det har det blitt flere masteroppgaver av. Nå er altså hovedfunnene publisert i International Journal of Clinical Pharmacy.

Vil vise farmasøytenes bidrag til bedre helse
– Jeg har alltid vært opptatt av å utvikle meg faglig, selv om jobben som apoteker krevde mye og handlet mye om apotekdrift. I dette prosjektet har jeg fått muligheten til å bidra med å synliggjøre apotekfarmasøytenes viktige bidrag til folks helse. Det oppleves verdifullt, sier den tidligere apotekeren.

Han forteller at prosjektet har vært mulig å gjennomføre takket være flinke kolleger i apoteket som kunne avlaste ham i perioder. I tillegg har det vært en del innsats på kvelder og i helger. Økonomisk støtte fra Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi har også gjort det mulig å frikjøpe noe arbeidstid, samt å dekke reisekostnader. Vik legger også vekt på at dette har vært et teamarbeid, der både studenter og ansatte ved UiB har bidratt. Uten påtrykk, initiativ og veiledning fra Svein Haavik ved UiB, hadde det vært vanskelig å komme i mål.

En av hypotesene før de startet studien, var at innføringen av elektroniske resepter kunne ha ført til behov for færre intervensjoner.

Elektroniske løsninger løser ikke alt
– Man forventer at nye elektroniske løsninger, som e-resept, skal bidra til å redusere feil og øke pasientsikkerheten. Undersøkelser fra papirreseptenes tid viser at antallet intervensjoner av klinisk betydning var omtrent på samme nivå som det vi finner i vår studie. E-resept fjerner ikke behovet for den farmasøytiske kompetansen, den må bare brukes på nye måter, mener Steinar Vik.

Nå håper han apotekenes it-systemer kan bli videreutviklet, slik at det for fremtiden blir lettere å få en systematisk registrering og oppfølging av intervensjoner som gjøres i apotek.

– Dagens apoteksystem, FarmaPro, er dårlig egnet for systematisk registrering av intervensjoner, og det er vanskelig å hente ut data. Apotekene har heller ingen incentiver til å jobbe systematisk med intervensjoner og denne typen kvalitetsarbeid, sier Steinar Vik, og legger til:

– Mens legen får betalt selv om resepten har feil, får ikke apoteket noe for å rette opp feilene. Det burde det gjøres noe med.

Vik understreker at poenget med studien ikke er å peke på feil hos legene, men snarere at leger og farmasøyter fortsatt er avhengig av et samspill for å oppnå best mulig behandlingsresultatet – selv om reseptene har blitt elektroniske og papirfeilene er eliminert.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Hver tirsdag sender vi ut våre egne nyheter, samt de viktigste sakene fra myndigheter, media og utland.

I want to sign up:

Les mer om datasikkerhet

Datasikkerhet:  Apotekforeningen vil ikke selge eller på annen måte videreformidle dine detaljer. Nyhetsbrevkategorien du abonnerer på vil kun brukes til å sende deg relevant informasjon fra Apotekforeningen.  Informasjonen vi registrerer om deg er: navn, e-postadresse, din IP-adresse og dato for registrering eller endring av ditt abonnement.  For at vi skal kunne registrere deg vil du motta en e-post som du må bekrefte ved å klikke på en lenke i e-posten.  Du kan til enhver tid si opp eller endre ditt abonnement. Ved oppsigelse blir alle dine data automatisk slettet fra vår database.


TILBAKE

Relaterte artikler



Apotekforeningen © 2020
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse

Personvernerklæring