Tverrpolitisk enighet om å bruke apotekene mer i helsetjenesten

Det er kø hos fastlegen. Det er mangel på helsepersonell. Og det er apotek over hele landet med åpne dører, lange åpningstider og høyt kvalifisert helsepersonell som ikke får lov til å hjelpe.

Det var budskapet fra Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen, da hun fikk ordet under Kantars Helsepolitiske Barometer. Hun tegnet et bilde som mange apotekansatte kjenner seg igjen i. Innbyggere som møter opp og ønsker å vaksinere seg, men som i stedet må sendes videre til fastlegen.

– Innbyggerne kommer og spør om å få satt vaksine mot helvetesild, kikhoste eller skogflåttencefalitt. Og hva skjer? Vi må sende dem til fastlegen for å få en resept. Når de så prøver å kontakte fastlegen, får de beskjed om at de må ha en konsultasjon og at de kan komme om tre-fire uker. Hva skjer med motivasjonen for å ta vaksinen i løpet av de ukene, fortalte Andresen?

Hun beskrev et system som ikke utnytter den kapasiteten som allerede finnes.

– Apotekene vil gjerne bidra. Gi oss mulighet til å bidra på en enkel måte for innbyggerne, oppfordret hun politikerne i panelet.

Stortingsvedtak uten oppfølging

Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe påpekte at dette ikke er noe nytt tema for Stortinget. Allerede i juni 2023, da folkehelsemeldingen ble behandlet, fremmet Høyre et forslag om at regjeringen skulle utrede hvordan apotekene kunne få en større rolle i vaksinasjonsarbeidet.

– Så langt har jeg ikke sett at det er fulgt opp. Jeg mener virkelig at vi bør utvide rekvireringsretten. Apotekene må få en større rolle i vaksinasjonsprogrammet. De har en kjempeviktig rolle å spille her, sa Svardal Bøe.

Han var også tydelig på at apotekene og farmasøytene må spille en vesentlig større rolle i helsetjenesten generelt. Han erkjente at oppgavedeling er et sensitivt tema, men var klar på at det ikke finnes noen vei utenom.

– Vi er veldig overbevist om at apoteket og farmasøytene trenger å spille en større rolle i helsetjenesten vår. Utfordringen er at med en gang det blir snakk om å flytte oppgaver, blir mange forsiktige. Men hvis vi virkelig mener noe med å løse de utfordringene vi står overfor, tror jeg alle helsepersonellgrupper må være innstilt på å både avgi og motta oppgaver, sa Høyre-politikeren.

Politikere er enige om at apotek er en del av svaret

Det som kanskje var mest påfallende under diskusjonen, var den brede politiske enigheten. Senterpartiets Kjersti Toppe uttrykte støtte til en utvidelse av apotekenes oppgaver.

– Jeg tenker at vi kan bruke apotekene mer, slik at flere tjenester blir mer tilgjengelig for folk. Legemiddelgjennomganger i apotek, Medisinstart og opplæring i nytt utstyr dette er jo bra, og det er bra å høre at vi nå ser på og utreder disse mulighetene, sa Toppe.

Hun var mer tilbakeholden når det gjelder å gi apotekene rett til å rekvirere legemidler, og understreket at man i så fall må vurdere nøye hvilke legemidler det er snakk om og hvordan ordningen skal se ut. Men hun var ikke avvisende til å se nærmere på det.

Kjersti Toppe anerkjente også at med apotek i hele landet, også i grisgrendte strøk der fastlegedekning er lav, er det nettopp distriktene som kan ha mest å hente på en reform.

Helsepersonellplanen kan bli vendepunktet

Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, varslet at spørsmålet om apotekenes rolle tas på alvor i arbeidet med den kommende helsepersonellplanen mot 2040.

– Dette er et kjempebra innspill, og det handler også om personellbruk. I arbeidet med helsepersonellplanen 2040 sitter vi nå og regner på nettopp dette. Hvis vi gjennomfører slike endringer, hvor mange årsverk kan vi frigjøre hos fastlegen og andre aktører? Farmasøytisk kompetanse inn i primærhelsetjenesten er en del av det bildet, sa Bekeng.

Bekeng beskrev helsepersonellplanen som en mulighet til å se alle disse spørsmålene i sammenheng. Han understreket at gevinstene ikke bare handler om å spare ressurser, men om å la helsepersonell bruke mer tid på det de er best på.

– Fordelen med helsepersonellplanen 2040 er at vi prøver å legge alt ved siden av hverandre og si: hvis vi er villige til å gjøre noen endringer nå, kan det hende vi i mye mindre grad trenger å hente inn store nye kull i helsesektoren. Vi kan sørge for at de som allerede jobber der, får bruke mer tid på det de er mest opptatt av å gjøre.

Én av fem har allerede fått hjelp, potensialet er stort

Kantars undersøkelse som ble presentert på møtet, viste at én av fem nordmenn har fått hjelp på apoteket med helseproblemer på en måte som gjorde at de slapp å oppsøke fastlegen. Hanne Andresen brukte tallet som et argument for at apotekene allerede avlaster helsevesenet, men at de kunne gjøre langt mer med de rette rammebetingelsene.

– Spørsmålet mitt til politikerne er hva de vil dere gjøre for at apotekene i større grad skal kunne avlaste fastlegene og gi innbyggerne enklere tilgang til helsehjelp?

Svaret fra politikerne på scenen var forsiktig optimistisk. Alle partiene som var representert, erkjente at apotekene bør brukes mer. Nå gjenstår det å se om erkjennelsen følges av handling og om helsepersonellplanen mot 2040 faktisk gir apotekene den rollen de lenge har etterlyst.