– Vi ønsker å ta en mer aktiv rolle for å stimulere til videreutvikling og innovasjon innen norsk apotekfarmasi. Derfor er det nå mulig å få støtte til å utvikle kreative ideer, sier Hans-Petter H. Johannessen, leder i Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi.

Har du en god idé til et prosjekt, kan du nå skissere den og sende en søknad til Stiftelsen.

– Vi etablerer med andre ord en flertrinnsprosess der vi i første fase ber om prosjektideer. Deretter vurderer Stiftelsen innkomne forslag. Hvis ideen blir prioritert av Stiftelsen kan enten forslagsstiller ta oppdraget med å utarbeide prosjektplan eller prosjektet kan utløyses. Det er også mulig å få midler til å utvikle prosjektplaner, sier Johannessen.

Bakgrunnen for denne tilnærmingen er å få frem de som sitter på gode ideer til prosjekter, men som ønsker drahjelp.

– Det er med andre ord ikke nødvendig at ideinnehaver gjennomfører prosjektet, men de kan likevel få støtte til ideen. Det er helt legitimt å skissere en idé uten at man ønsker å gjennomføre den selv, sier Johannessen og poengterer:

– De som har en idé kan være trygge på at de ikke gir fra seg ideen eller eierskapet til den uten at de selv ønsker det.

– Søknadsfrist for slike ideer er 1. februar, sier Johannessen, og legger til at Stiftelsen også mottar søknader til prosjekter fortløpende i løpet av året.

Stiftelsen leter etter gode videreutviklings- og innovasjonsprosjekter som tar utgangspunkt i farmasifaglig kompetanse som en del av apotekenes oppgaver, enten i selve apoteket eller i eksternt rettet samhandling. Eksempler på prosjekter kan være å se på kundeveiledning i apotek, tjenester i apotek eller kvalitetsvurdere og dokumentere apotekpraksis. Prosjekter som er nyttige for hele apotekbransjen blir prioritert.

– Vi ønsker å være nysgjerrige og få frem nye problemstillinger. Vi kan gjerne ta noen sjanser og se hvor det bærer. Så sitter du med en idé, må du ta kontakt med oss, oppfordrer han.

Kort om Stiftelsen
I tillegg til å støtte gode prosjekter innenfor feltet apotekfarmasi, er den største hovedsatsingen til Stiftelsen per i dag Apokus. Stiftelsen støtter 5-10 prosjekter i året. I tillegg har Stiftelsen vedtatt å bruke noen midler til utdeling av stipendier.

Stiftelsen støtter primært studier og prosjekter som gjelder rasjonell legemiddelbruk, utvikling av apotekpraksis, kvalitetsutvikling i apotek og til videre- og etterutdanning innen farmasifaglige områder. Økonomisk støtte kan gis til enkeltpersoner, foreninger og virksomheter.

Les mer om Stiftelsen her

– Vi opplever ofte at pasienter som blir sendt hjem fra sykehus for å ha permisjon i helgen eller blir overført fra sykehus til hjemmesykepleien før helgen ikke er godt nok forberedt av de som skriver dem ut. De kommer gjerne uten resept eller så er varen de trenger så sjelden at den ikke finnes i vareutvalget, sier Andresen.

Etter innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 har apotek opplevd en økning av pasienter med alvorlige og sjeldne sykdommer som kommer til sitt lokale apotek fredag ettermiddag.

– Fredager etter klokken 15.00 får vi i utgangspunktet kun bestilt varer som kommer med forsendelse uken etter. Behandlende lege har ofte allerede gått for dagen. Det sier seg selv at i slike tilfeller tar det mye tid å nøste opp og finne gode løsninger for pasientene, sier Andresen, som forteller at de strekker seg langt for å hjelpe pasientene.

– Jeg trekker på alle de kontaktene jeg har. Jeg har hatt situasjoner der jeg har kjørt hjem til pasientene med varer fredag kveld. Fordelen er jo at vi har mange takknemlige kunder, sier hun.

Hennes inntrykk er at det ofte dreier seg om syke pasienter som skal være hjemme på permisjon en helg. Da trenger hverken pasienten eller deres pårørende en ekstra belastning med å få tak legemidler som ikke er tilgjengelige på deres nærapotek. Ansatte i hjemmesykepleien bruker også unødvendig mye tid på dette. Hun forteller at apoteket opplever dette jevnlig på fredag ettermiddag gjennom hele året.

Apoteker Karianne Kjos Ødegaard ved Jessheim apotek opplever det samme.
– Det er ofte utfordrende for pasienter som blir skrevet ut fredag ettermiddag. Vi hadde en mannlig diabetespasient nå i sommer som trengte et spesielt ernæringsmiddel. Sykehusapoteket hadde det ikke. Jeg ringte avdelingen han ble skrevet ut fra og de sa bare at det måtte vi bare skaffe. Jeg klarte faktisk å få tak i det til ham, men jeg skulle ønske at de som skriver ut pasienter også forsikrer seg om at det er mulig å få den medisinen de trenger, sier hun.

– Hadde vi fått beskjed om dette litt i forkant eller at pasienten fikk med seg nok til noen dager slik at vi rakk å bestille det inn, hadde det vært mye lettere for oss å hjelpe.

Susanne Skinstad, apoteker ved Apotek 1 Fokserød, forteller at dette veldig ofte var en problemstilling på apoteket i Horten der hun jobbet før.
– Det klassiske er at pasientene skrives ut av sykehuset uten resepter og av og til uten epikrise, og hvis de ha fått en epikrise og en resept, risikerer vi at det er sjeldne medisiner som vi ikke har inne, sier hun.

– Det er for eksempel ca. 20 forskjellige pakninger med ulike ernæringsløsninger med ekstremt kort holdbarhet. Det hadde vært sløsing å ha det på lager i hvert apotek. Derfor er vi avhengig av å få beskjed om slike sjeldne varer i forveien. 

 

Oppstartsveiledning, også kalt Medisinstart, er en offentlig finansiert tjeneste som skal tilbys av farmasøyter i apotek fra mai 2018 som en prøveordning. Tjenesten inkluderer blodtrykkssenkende legemidler, perorale blodfortynnende og kolesterolsenkende statiner.

– LHL er veldig positive til dette tilbudet i apotekene. Mange pasienter trenger mer informasjon om kunnskap om egen behandling. Jeg er ikke redd for at pasientene skal få for mye informasjon, snarere tvert imot. Pasientene får ofte god informasjon hos legen også, men vi vet at mye er glemt før de har hentet medisinen. Å få utdypende informasjon og gjentatt informasjon hos farmasøyten i apoteket er bare bra for mange pasienter. Jeg tror ikke dette vil bidra til økt forvirring, men heller til økt forståelse, sier Helge Istad, spesialist i indremedisin, og medisinskfaglig rådgiver i hjertesykdommer i LHL.

Han mener Medisinstart vil bli et godt supplement til den informasjonen legen gir, men minner om at farmasøytene ikke må gjøre endringer i legens forskrivning.

– Hvis det vurderes som aktuelt, må legen kontaktes. Det tar jeg som en selvfølge at apotekfarmasøytene også vil gjøre, sier Istad.

Formålet med oppstartsveiledning er å fremme riktig legemiddelbruk og øke pasientens etterlevelse. Tjenesten Medisinstart består av to samtaler mellom pasient og farmasøyt i full diskresjon. Hver samtale tar inntil 15 minutter. I samtalene snakker man kunnskap om og forståelse for behandlingen, man tar opp gode medisinvaner og praktiske problemer og vanskelige situasjoner. Tjenesten er offentlig finansiert og gratis for pasient.


Foto privat


 

Svenske Johan Stensson kom til Norge for 15 år siden og jobber nå som apoteker ved Vitusapotek Kremmertorget i Elverum. Da han fikk høre om at Stortinget i fjor høst ga sin tilslutning til å finansiere «Medisinstart» i apotek tok han kontakt med lokalavisen.

– Jeg tok kontakt fordi det er viktig å informere befolkningen. I og med at pasientene ikke trenger henvisning fra legen for å motta denne tjenesten syntes jeg det var viktig å inkludere media, sier Stensson.

Stensson har funnet relevant bakgrunnsinformasjon på Apotekinfo og satt seg godt inn i informasjon fra Vitusapotek. Han mener kommunikasjonen rundt Medisinstart så langt har vært relevant og nyttig.

– Jeg har satt stor pris på å lese de faglige artiklene og resultatene fra forskningsprosjektet som ble gjennomført i 2015. I tillegg har jeg satt meg inn i uttalelsen fra Helsedirektoratet, forteller han engasjert.  

Felles fagdag for kjeden
I tillegg til Stensson er det to farmasøyter fra apoteket på Kremmertorget som skal gjennomgå opplæringen for å bli tjenestefarmasøyt og dermed sertifisert for oppstartsveiledning. Stensson forteller at han allerede har tatt noen av nettkursene.

– Det er ganske mange kurs vi skal gjennom og jeg ønsker å være tidlig ute. Vitusapotek arrangerer en felles fagdag den 6. mars og jeg vil også være forberedt til det. Hovedplanen er å vente til etter fagdagen med å legge opp den endelige opplæringsplanen, sier Stensson.

I tillegg til fagdagen i regi av Vitusapotek planlegger han et eget møte med farmasøytene og et med hele personalet.

– Jeg er opptatt av å ha en helthetlig plan for opplæringen. På vårt apotek er vi svært opptatt av kommunikasjon og medmenneskelighet. Kundene som kommer innom oss skal oppleve at de blir hørt og ivaretatt, påpeker Stensson.

Han forteller videre at de ansatte har vært svært positive til den nye tjenesten.  

– Farmasøytene synes dette er veldig spennende. Nå får de mulighetene til å hjelpe pasienter gjennom et lavterskeltilbud og dele sin kunnskap om riktig legemiddelbruk, forteller han.

Mange kunder i målgruppen
– Vårt apotek ligger i gåavstand til Sykehuset Innlandet avdeling Elverum. Vi har mange kunder innom som skal hente ut nye medisiner til hjerte- og karsykdommer, og som derfor er i målgruppen, sier Stensson.

Det er totalt fem apotek i Elverum sentrum, inkludert Sykehusapoteket, så konkurransen er stor. Stensson mener likevel at apoteket hans kan skille seg ut ved å fokusere på blant annet kundeservice.

– Vi er veldig opptatt av kommunikasjon og å bygge tillit. I tillegg er evnen til å sette seg inn i andres situasjon avgjørende. Vi skal vise medmenneskelighet i en hektisk hverdag.

Neste steg i Stenssons plan for Medisinstart er å samarbeide med legene i nærområdet. Han håper og tror at den nye tjenesten blir tatt godt imot.

– Jeg ønsker å involvere og informere legene lokalt. Det er veldig viktig at legene er med, selv om pasientene kan be om tjenestene uten henvisning, avslutter han.  

Apotekfarmasøytene rapporterer om behov for korrigering eller oppfølging for syv av ti pasienter som får tilbud om Inhalasjonsveiledning. Korrigeringer innebærer at pasienten har vist en eller flere feil ved inhalasjonsteknikken, hatt manglende forståelse for riktig medisinbruk eller utrykt bekymring til inhalasjonsmedisinen. Oppfølging kan for eksempel innebære at farmasøyten anbefaler pasienten å bruke et inhalasjonskammer for å få hjelp til å inhalere medisinen riktig.

– Vi mennesker er forskjellige og det er inhalatorene også. Erfaringene fra apotekene viser at svært mange av de som bruker astma- eller kolsmedisiner ikke har riktig teknikk. Det kan farmasøytene i apoteket hjelpe dem med, forteller fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg.

Det er særlig blant de eldre pasientene veiledningen gir størst effekt. Jo eldre pasientene er, jo flere har behov for korrigeringer av teknikk. Figuren under viser en tydelig sammenheng mellom korrigeringer og alder.

Riktig teknikk er avgjørende
Inhalasjonsveiledning i apotek innebærer at pasienten får mulighet til å vise inhalasjonsteknikken sin til en farmasøyt. Dersom det oppdages noe som kan endres eller forbedres, får brukeren råd og veiledning. Riktig bruk av inhalatoren er viktig for å få fullt utbytte av inhalasjonsmedisinene.

– Apotekene forteller om pasienter som har brukt inhalatorer feil i årevis, og som dermed har hatt liten eller ingen effekt av medisinen sin, sier Faksvåg.

Gjelder for alle
Tjenesten tilbys til alle som kan ha behov for det. Nye brukere vil ha behov for grundig opplæring i teknikk. Eksisterende brukere kan ha behov for oppfriskning og ta en sjekk på at man gjør det riktig. Det kan også være foreldre og pårørende som ønsker å lære mer om hva som er god teknikk.

Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund har 20 prosent av norske barn astma, eller de har hatt det innen de fyller ti år. I tillegg har 8 prosent av den voksne befolkningen astma. I følge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har 150 000 personer i Norge den kroniske lungesykdommen kols.

– Tall fra de siste ukene hittil i år viser at andelen som har riktig inhalasjonsteknikk har økt litt. Men fortsatt er det mer enn 60 prosent som gjør feil. Antall pasienter som ønsker veiledning i apotek har vært økende den siste tiden. Det viser at behovet er stort, og kan bety at flere får en bedre hverdag til tross for at de har alvorlige sykdommer, avslutter Faksvåg.

 

---

Fakta om Inhalasjonsveiledning:

• I 2017 fikk 42 516 pasienter Inhalasjonsveiledning i apotek.
• Totalt har 92 300 personer fått tilbud om gratis veiledning og demonstrasjon av riktig teknikk.
• Inhalasjonsveiledning er en standardisert farmasøytisk rådgivningstjeneste i apotek til brukere av inhalasjonsmedisiner.
• Formålet med Inhalasjonsveiledning er å forebygge feil bruk og sikre bedre etterlevelse av behandlingen som legen har forskrevet. 
• Farmasøyten bruker en sjekkliste for å vurdere og veilede i riktig teknikk. I tillegg får pasienten spørsmål om de vet når medisinen skal tas, hvordan de kan sjekke om inhalatoren er tom og hvordan de bør oppbevare inhalatoren.
• I 2016 bevilget Helse- og omsorgsdepartementet fem millioner kroner til en prøveordning med inhalasjonsveiledning til pasienter med astma eller kols. Bevilgningen ble videreført i 2017 og 2018.

De to jentene, som var under 18 år, hadde skjult kamera for Helsekontrollen på TV 2 da de besøkte apotekene. De var innom åtte apotek i Osloområdet, to apotek fra henholdsvis Apotek 1, Boots, Vitusapotek og Ditt apotek.

– Vi er skuffet over det som kommer frem i stikkprøvene som Helsekontrollen har utført. Vi kan bedre enn dette, sier Ellen Karine Ous, fagdirektør i Apotek 1, og legger til:

– Vi er en faghandel hvor det å selge produkter er en del av vår drift. Det er viktig å understreke at vi alltid legger til grunn at vi skal være fanebærer for trygg bruk av alle produkter vi har i sortimentet.  Det er det viktigste vi i apotek gjør. Et salg skal aldri gå på bekostning av vår fagkunnskap og kundene skal alltid føle seg trygge når det kommer til oss.

Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots, sier at helsepersonell i apotek har et særlig ansvar for å sikre at legemidler og helseprodukter brukes riktig.

– Det som har kommet frem i stikkprøver viser svikt i faglig veiledning, og det tar vi svært alvorlig. Dette er ikke i tråd med våre standarder for kundebehandling. Vi må skjerpe oss, og vi har som bransje og som kjede iverksatt en rekke strakstiltak for å sikre at kundene får bedre veiledning i våre apotek, sier Sunde.

Rådgivning om korrekt bruk av produktene vi selger er en av våre viktigste oppgaver, og vi legger derfor mye fokus og ressurser på blant annet kompetanseutvikling, forteller Ros-Marie Grusén, administrerende direktør i NMD.

– At vi på tross av dette har mislykkes i disse kundemøtene er ytterst beklagelig og noe vi tar på stort alvor, sier Grusén.

Også fagforeningene synes det Helsekontrollen avdekket er lite tillitvekkende.
 
– Slik skal vi ikke ha det. Hver enkelt ute på apoteket må forstå viktigheten av å informere kundene i riktig bruk av de produktene de selger. Det er mye fagkunnskap i apotekene og denne kunnskapen må alltid benyttes til det beste for kundene og pasientene. Vi skal ta grep og bevisstgjøre våre medlemmer både direkte og via tillitsvalgte, sier leder Rønnaug Larsen i Norsk Farmaceutiske Forening.

– Apotekbarometeret viser at de fleste får uoppfordret informasjon om legemidler når de er i apoteket. Her har det glippet. Nå er det viktig at hver og en går i seg selv.  Vi bevisstgjør våre hovedtillitsvalgt og medlemmer på viktigheten av informasjon og veiledning i hvert eneste kundemøte, sier leder Irene Hope i Farmasiforbundet, som organiserer apotekteknikere.


Her er eksempler på tiltak som settes i gang:

• Tema på Kjedesamlinger der alle apotek er tilstede
• Forsterke informasjon og opplæring
• Lage opplegg som skaper refleksjon og diskusjon i hvert enkelt apotek
• Skjerpe interne regler og rutiner for salg og veiledning rundt salg av midler for vektreduksjon
• Pop up i Farmapro med støttetekst på XL-S og avføringsmidler
• Involvering av regionsapparatet og apotekere for å sikre bevisstheten rundt god veiledning
• Oppdatere opplæringsopplegg i kompetanseportaler

 

– Vi er veldig fornøyde med de siste avklaringene fra Helse- og omsorgsdepartementet og hvordan tjenesten nå er strukturert. Nå er alt det formelle på plass og apotekene er i rute til å tilby tjenesten Medisinstart i mai, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

Departementet har vedtatt at det etableres en ny veiledningstjeneste i apotek, Medisinstart, med oppstart i apotek 2. mai 2018. Departementet støtter i hovedsak Helsedirektoratets vurderinger og anbefalinger i rapporten fra 27. februar 2018. Helsedirektoratet får i oppdrag å følge opp implementeringen av tjenesten.

– Apotekforeningen har gitt innspill til departementet og mange av disse innspillene er nå tatt hensyn til. Spesielt tror jeg at det er fornuftig ikke å sende journalnotat til behandlende lege hver gang apoteket har gjennomført en oppfølgingssamtale, sier Faksvåg, og legger til:

– Departementet ønsker å få på plass elektronisk samhandling mellom blant annet apotek og lege. De vil at det skal jobbes for å få på plass elektroniske løsninger i bruk av eksempelvis dialogmeldinger, sier Faksvåg.

Andre presiseringer fra departementet er at pasienten skal få kopi av det som noteres i journalen. I tillegg er det ikke et absolutt krav om at den første oppfølgingssamtale må gjennomføres i apoteket, men kan tas på telefon, selv om departementet mener det er mest hensiktsmessig med en samtale ansikt til ansikt.

Helsedirektoratet skal følge utviklingen av tjenesten og rapportere på kostnadsutviklingen. Tjenesten skal systematisk evalueres og departementet mener dette kan følges opp i Helsedirektoratets tildelingsbrev for 2019.

 

Norsk kundebarometer fra Handelshøyskolen BI måler årlig kundetilfredshet og lojalitet. Apotekbransjen får samlet over 78 poeng for kundetilfredshet og 85 poeng av 100 mulige for lojalitet. Dette er helt i det øvre sjiktet for alle bransjer som er med i undersøkelsen, og langt over gjennomsnittet for alle virksomhetene som er med.

Det er Apotek 1 som skårer aller høyest blant apotekkjedene, og får fem av fem stjerner. Boots apotek, Vitusapotek og Ditt apotek ligger alle i den øverste fjerdedelen av tabellen, og har både tilfredse og lojale kunder.

– Våre kunder er svært fornøyde med våre dyktige og engasjerte apotekansatte, som hver dag står på for våre kunder, sier kjededirektør Knut Arne Colbjørnsen i Apotek 1 i en pressemelding.

Apotekbransjen har lenge gjort det bra i Norsk kundebarometer, og i år løfter de seg enda noen hakk fra i fjor.

– At apotekkjedene har så lojale kunder tyder på at de aller fleste er svært godt fornøyd med den hjelpen de får i apoteket sitt. Den høye tilfredsheten viser at apotekene er blant de aller beste detaljhandlene i landet. Jeg tror undersøkelsen viser at folk føler stor trygghet for at de får det de trenger for å ta vare på det viktigste de har, nemlig helse. Resultatene fra Norsk kundebarometer stemmer godt med de resultatene vi hvert år ser i Kantar TNS’ Apotekbarometer. Det viser at tre av fire apotekkunder har svært stor tillit til apotekene, sier adm. dir. Per T. Lund i Apotekforeningen.

De siste åtte årene har andelen som primært besøker apotek for å hente ut reseptpliktige legemidler ligget på rundt 50-60 prosent. I år steg denne til 71 prosent. Det viser tall fra Kantar TNS’ Apotekbarometeret.

–Befolkningen blir eldre og flere lever med kroniske sykdommer, som behandles med legemidler.  Det har ført til at legemiddelbruken per innbygger har økt sakte, men sikkert de siste årene. Det er nok hovedgrunnen til at vi ser en økning i antall kunder som henter ut reseptlegemidler. Samtidig forteller undersøkelsen meg at vi trenger faghandelen apotek mer enn noen gang, fordi stadig flere trenger hjelp med legemidlene sine, sier administrerende direktør i Apotekforeningen Per T. Lund.

I følge Apotekenes bransjestatistikk er de tre vanligste reseptpliktige legemidlene atorvastatin (Lipitor), acetylsalisylsyre (Albyl-E) og simvastatin (Zocor) som benyttes mot hjerte- og karsykdommer.

Det er mer enn ½ million nordmenn som bruker statiner mot forhøyet kolesterol, og nesten 400 000 som bruker acetylsalisylsyre, viser tall fra Reseptregisteret.

– Hjerte- og karlidelser er fortsatt en av de største folkesykdommene i Norge, og den aller største pasientgruppen i apotekene. Antallet pasienter som behandles for forhøyet kolesterol har økt med 33 prosent de siste ti årene, forteller Lund

I 2017 var nordmenn 52 millioner ganger på apotek for å hente reseptlegemidlene sine.

Paracet på resept
En annen delforklaring på at flere henter ut reseptbelagt medisin, kan være at flere får resept på medisiner som også finnes i reseptfrie pakninger.

– Flere og flere får paracetamol på resept. Salget av reseptfritt har vært ganske stabilt de siste årene, mens salget av reseptbelagt paracetamol har økt kraftig. Det er over en halv million personer som får resept på paracetamol nå, mer enn en dobling på ti år, sier Lund

Han tror likevel at det kun gjelder en brøkdel og at hovedårsaken til økningen i antall reseptpliktige legemidler kommer av en aldrende befolkning med kroniske sykdommer. 

Fortsatt høy tillit
Apotekbarometeret viser også at kundene har svært høy tillit til apotekene generelt i Norge og at de er svært fornøyd med det apoteket de pleier å bruke.

I følge en tillitskår som Kantar TNS har utviklet, og som forteller hvor sterk posisjon apotekbransjen har blant forbrukerne totalt sett, skårer apotekene 80 på en skala fra 1 til 100.

---

Fakta:

• Undersøkelsen er gjennomført av Kantar TNS
• 1021 intervjuer ble gjennomført i perioden 7. – 18. mars 2018
• Resultatene er vektet på kjønn og aldre for å gjenspeile befolkningen over 18 år.

– Jeg er stolt av apotekene som har satt influensavaksine for første gang nå i influensasesongen 2017/2018. De har virkelig levert, sier Hege Willoch, fag- og kvalitetsdirektør i Norsk Medisinaldepot (NMD).

Tilbakemeldingene fra kundene som har kommet i apoteket for å få vaksine er veldig gode. «Kundene verdsetter at de kan få gjort dette raskt uten å måtte oppsøke lege», er en tilbakemelding. Et annet apotek forteller at «kundene er veldig fornøyde. Det er gøy for oss ansatte og vi har også fått helt nye kunder, som ikke har resepthistorikk hos oss.»

Kundene trekker frem apotekets lange åpningstider, kort ventetid, trygge prosedyrer og godt opplært fagpersonale som positive sider ved vaksinasjon i apoteket, forteller Willoch. Det kundene trakk frem som negativt var at det tar 24 timer fra de bestiller vaksinen til de kan komme på apoteket og få satt den.

– Mange kunne tenke seg å gjøre dette med en gang og slippe leddet med å bestille via en lege. Ingen har reagert på prisen på 350 kr, sier hun.

Les også: Prøver ut drop-in vaksine på apotek

Satt over 1 300 vaksiner
23 apotek og 88 sertifiserte apotekansatte har siden 21. september tilbudt kundene vaksinasjon i apotek. Hittil har apotekene til sammen satt over 1 300 vaksiner. Prøveprosjektet varer ut januar.

– De ansatte som har satt vaksiner opplever det som en naturlig del av sitt arbeid som helsepersonell i apotek og at de bidrar til at flere vaksinere seg mot influensa, som er et viktig helsepolitisk mål, sier Willoch.

Det har ikke vært mange kritiske røster mot prøveprosjektet i apotekene. Det noen har vært opptatt av er hvordan apoteket skal takle det hvis kunden går inn i anafylaktisk sjokk.

– Det er heldigvis veldig få som opplever anafylaktisk sjokk etter å ha satt en vaksine mot influensa. Vi setter vaksiner på voksne, ikke barn, og det er helt klart definerte pasientgrupper som vi ikke kan tilby å sette vaksine på. I tillegg må kundene vente i apoteket i 30 minutter etter at de har tatt vaksinen. Men vi er forberedt på at dette kan skje og våre ansatte er opplært i hva de skal gjøre. Vi har Epipen, vi kan hjerte-lungeredning og vi ringer til ambulanse, sier Willoch, og legger til:

– Apotekansatte er vant til å jobbe etter prosesser, rutiner og sjekklister. De gjør ikke noe hvis de ikke er helt sikre på at de kan det. Helsemyndighetene er heldige hvis de får med apotekansatte på laget for å nå målet med å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen.

1,5 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Alle disse anbefales vaksine.

– Målet er at vaksinasjon i apotek blir en naturlig del av vaksinasjonsprogrammet til myndighetene. Vi ønsker å samarbeide med Apotekforeningen og offentlige instanser for å få til dette. Men resultatene fra piloten er så gode at vi uansett kommer til å rulle ut dette til flere apotek neste influensasesong, sier Willoch.

Medisinstart ble lansert som en offentlig tjeneste i apotek 2. mai. Allerede har apoteker Maya Eversley og tjenestefarmasøyt Olivera Surlic ved Apotek 1 Olsvik gjennomført én samtale hver.

– Ingen av kundene hadde hørt om Medisinstart før, men etter at de hadde lest brosjyren og søkt på nettet var begge motiverte for tjenesten, sier hun.

Avdekket og korrigerte misforståelse
Allerede i første samtalen avdekket Eversley en misforståelse som potensielt kunne ødelagt for hele behandlingen.

– Kunden skulle bruke acetylsalisylsyre 75 mg, og husket lite av informasjonen som ble gitt ved utlevering av medisinene ca. 1 uke tidligere, for eksempel om tablettene skulle tas med eller uten mat. Pasienten hadde gått inn på nettet og lest om blodfortynnende legemiddel og var nå ganske demotivert til behandlingen. «Det er jo så mange matvarer jeg ikke får spise nå». Informasjonen fra nettet gjaldt overhode ikke legemiddelet som pasienten hadde begynt på! Så dette var kjempeviktig å få avklart, og kunden var så fornøyd og lettet.     

Greit å være forberedt på nye utfordringer
Selve samtalen gikk veldig bra, forteller Eversley, og hun understreker hvor nyttig det var å få snakket med kundene på denne måten, godt forberedt og uforstyrret. Tjenestefarmasøyt Olivera Surlic forteller at hennes pasient hadde veldig mange spørsmål.

– Her måtte jeg ta meg god tid, forklare langsomt og repetere flere ganger. Dette gjorde at samtalen tok lengre tid enn 15 minutter, men det tenker jeg er helt greit nå i begynnelsen, sier hun.

Begge tjenestefarmasøytene noterte underveis i samtalen og oppsummert kort sammen med kunden til slutt.

– Begge pasientene var glad over å få informasjonen skriftlig etter at samtalen var ferdig, sier apoteker Maja Eversley.

Saken er opprinnelig publisert på intranettet til Apotek 1.

Før de kliniske farmasøytene begynte å journalføre foregikk kommunikasjonen om pasienten med leger og annet helsepersonell på sykehuset muntlig. Da hendte det at informasjon om pasienten kunne bli glemt og råd og vurderinger fra de kliniske farmasøytene ble ikke alltid tatt med i betraktningen. Med journalnotater er dette endret.

– Nå skriver vi våre egne notater og dokumenterer det vi sa og mente. Det at kliniske farmasøyter også begynte å føre journalnotater gjør at det blir mer informasjon om pasienten og behandlingen. Det kommer pasienten til gode, sier Trapnes.

Journalføring har også stor verdi for de kliniske farmasøytene, mener Trapnes.

– Kommer pasienten tilbake, har vi god informasjon å gjøre nye vurderinger ut i fra. Selv om det tar litt tid å skrive notater, ser jeg store verdier av det, sier hun.

Les også: I gang med journalføring i apotek

– Litt skummelt i starten
Trapnes er ansatt i Sykehusapotekene Oslo, hvor hun arbeider som klinisk farmasøyt på Ullevål sykehus, og er leder for Integrated Medicine Management (IMM)-senteret i Sykehusapotekene HF., IMM-senteret arbeider blant annet med opplæring av farmasøyter i klinisk arbeidsmetode og utvikling av klinisk farmasi. I tillegg har hun en Lektor II-stilling ved Universitetet i Oslo. I 2014 var hun, sammen med flere kollegaer, med på å utvikle praksis for journalføring for kliniske farmasøyter ved sykehusene i regionen.

– Mange av farmasøytene synes at det var uvant og skummelt i starten å skrive i journal. Teksten skulle annet helsepersonell og pasienten kunne lese. Mange var redde for å ordlegge seg feil, sier hun.

Nå tror Trapnes at farmasøytene har blitt vant med journalføring og at det, for mange, har blitt en naturlig del av hverdagen. De kliniske farmasøytene ved sykehus fører journalnotater ved legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og legemiddelsamtale, og ved utskrivningsvirksomhet og større utredningsoppgaver.

– Men det kan fortsatt være litt vanskelig. For eksempel er det vanskelig å skrive om tabutemaer, som for eksempel rusproblematikk. Og så er det situasjoner der annet helsepersonell er uenige i konklusjonene. Hvordan skal du formulere deg da? Men når du har gjort det en del ganger lager du deg egne fraser og formuleringer, så alt blir lettere med øvelse, sier hun.


Pasienten kan se notatene om seg selv
I mai skal apotek begynne med oppstartsveiledning, også kalt Medisinstart, for pasienter som skal starte opp med nytt hjertelegemiddel. Tjenesten er journalpliktig og skal dokumenteres i FarmaPro. Trapnes viktigste råd til apotekfarmasøytene som skal begynne å journalføre er å huske at pasienten har rett til innsyn i sin egen journal.

– Pasienten skal kunne kjenne seg igjen i beskrivelsen etterpå. Det er viktig å skrive kort og konsist, faktabasert og respektfullt. Forsøk å unngå muntlig språk og forkortelser- det kan skape forvirring. Du skal unngå egne meninger og antagelser i teksten, og du bør unngå jeg-form. Det er viktig å være veldig ryddig på det med meninger og antagelser!

En god praksis for journalføring er først å skrive noe om forutsetningene og deretter oppsummere rådene og aller helst det man har blitt enige om. Forutsetningene sier noe om hva vi har basert vår vurdering på.

– Det er viktig å vise til hvilke opplysninger vi har lagt til grunn for våre vurderinger, og også hvor opplysningene kommer fra. Eksempel kan være: «Hun sier at hun har vondt i magen» eller «ifølge kjernejournal bruker hun…».  Jeg noterer alltid ned forutsetningene og hva jeg kjenner jeg til, før jeg skriver ned det jeg har vurdert. Og vær konkret om hva du har gitt som råd. Du kan for eksempel skrive «Hun ble anbefalt å ta sine medisiner 2 timer før leggetid», sier hun.

Hvordan formulerer du deg når pasienten ikke har gjort det dere ble enige om eller ikke har begynt med behandlingen?
– «Hun oppgir at hun ikke har tatt det kolesterolsenkende legemidlet fordi hun vet at hun har normale kolesterolverdier og ser ikke nytten av det. Hun forklares viktigheten av å ta denne medisin etter et hjerneslag uavhengig av verdiene. Hun sier hun nå vil begynne å ta dem.» Eller som også kan skje: «Hun oppgir at hun ikke ønsker å ta dem likevel. Hun ble informert om at beslutningen videreformidles til fastlegen. Hun anbefales å diskutere videre behandling med fastlegen.» sier Trapnes.

– Vi er vant til å dokumentere vi som jobber i apotek. Det går veldig greit å tilby en tjeneste som er journalpliktig, sier apoteker Ruben Kufaas Fossli ved Vitusapotek Strømmen Storsenter.

Apoteket var også med på Medisinstartstudien, så de har vært borti journalføring før. Fire av farmasøytene på apoteket på Storsenteret er sertifiserte tjenestefarmasøyter.

– I forbindelse med opplæringen på apoteket snakket vi generelt om hva vi skriver og hvordan vi skal skrive. Det er viktig å tenke på å skrive det sånn som det er – kort og presist. Vi trenger ikke fylle ut 900 tegn bare fordi vi kan det. Vi har snakket en del om at vi må tenke på at alle skal kunne lese det vi skriver, både pasient og lege.

Les også: – Vi har fått mer gjennomslag med journalføring

Kufaas Fossli er opptatt av å oppsummere samtalen med pasienten mot slutten av samtalen. Da får pasienten repetert informasjonen og avklart eventuelle misforståelser.

– Jeg oppsummerer alltid til slutt. Jeg sier sånn «Det jeg skriver nå er at vi har snakket om dosett, fordi du glemte å ta en dose forrige onsdag. Er du enige i det?».

Kopi av pasientjournalen
Pasienten skal alltid få med kopi av epikrisen. I tillegg skal journalen alltid sendes fastlegen der legen har henvist, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen. Kufaas Fossli fyller ut journalnotatet underveis i samtalen på datamaskinen på informasjonsrommet, der samtalene foregår.

– Det er en balansegang, for jeg prøver å ha øyne på pasienten minst 60 prosent av tiden. Siden pasienten skal ha med seg utskrift av journalen, er det best å gjøre det på denne måten. Jeg synes det fungerer bra.

Kufaas Fossli forteller at pasientene som kommer for å få Medisinstart er veldig forskjellige.

– Jeg hadde en pasient i forrige uke som tydelig hadde behov for en samtale. Han var veldig nysgjerrig på hvordan legemidlene virket og hvorfor han fikk de legemidlene han fikk. Han trengte en dypere forståelse for behandlingen. Han brukte kalsiumantagonist mot høyt blodtrykk, og jeg fortalte han at det virker ved å utvide blodårene og stabilisere hjerterytmen. Han ville ha det detaljert forklart, så det var en morsom samtale, sier Kufaas Fossli.

---

Pasientjournalforskriften på høring
- mener reseptekspedisjon innebærer helsehjelp

Helsedepartementet har nå et forslag til ny forskrift om pasientjournal ute på høring med høringsfrist 6. august, der det foreslås at forskriften også skal være gjeldende for personell i apotek. Det betyr blant annet at informasjon fra reseptekspedisjonen blir definert som helsehjelp og journalpliktig. Forslaget tar utgangspunkt i at pasientens journal er elektronisk.

– Helsepersonell skal ha rask og effektiv tilgang til nødvendige og oppdaterte pasientopplysninger, samtidig som personvernet ivaretas. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling. For å sikre best mulig helsehjelp til hver enkelt er det avgjørende at relevante og nødvendige helseopplysninger er korrekt nedtegnet i pasientens journal. Alle som yter helsehjelp har plikt til å føre journal, skriver departementet i høringsforslaget sitt.

Magasinet Computerworld har snakket med direktør for teknologi og e-helse, Terje Wistner, i Apotekforeningen. Han forteller hvorfor apotekbransjen nå har tatt grep og investerer 450 millioner over ti år i et nytt it-prosjekt.

– En av utfordringene til apotekbransjen er at myndighetenes it-strategier på helseområdet er fragmentert og ikke alltid konsistente. Da må vi som bransje selv ta ansvar, og skape sammenheng og logikk i våre egne systemer, sier Wistner.

I tillegg er kompleksiteten i dagens apoteksystem og forventninger fra apotekene to hovedgrunner til at bransjen samles rundt et felles system. Les mer om dette her.

Totalt vil mer enn 8 500 ansatte bli brukere av det nye systemet, som har fått navnet Eik. Alle skal inn i den nye løsningen, som bygges opp etter en annen modell enn det eksisterende apoteksystemet FarmaPro, skriver Computerworld.

99,9 % av landets apotek
Eik skal omfatte alle apotekene i Norge, og man hadde som mål at minst 85 prosent av alle landets apotek skulle være med i ordningen.

– Per i dag er 99,9 prosent av landets apotek med i utviklingen av Eik. Eneste grunnen til at tallet ikke er 100 baserer seg på at det opprettes apotek og at disse ikke har rukket å komme inn enda. Så for alle praktisk formål er deltakelsen i Eik 100 prosent, sier Wistner til Computerworld.

Hele artikkelen, som stod på trykk i Computerworlds juniutgave 2018 kan leses her (for abonnenter). 

Dette er Eik  Eik skal ta hånd om all digital kommunikasjon med offentlige systemer, som e-resept, Helfo og helseforetakene, sørge for rapportering tilbake til det offentlige og gjøre det lettere for apotekene å overholde lover og regler. Systemet skal i tillegg forhindre salg av falske legemidler og legge til rette for at apotekene kan gi enda bedre råd og informasjon til pasienten. Apotekbransjen har inngått en avtale med Capgemini for å utvikle systemet, avtalen har en økonomisk ramme på nær 450 millioner kroner over en 10-årsperiode.

 

Er du en av dem som av og til får medisin på resept? Da har du kanskje opplevd at apoteket har spurt om du vil bytte til et rimeligere merke?

Wasim Zahid er spesialist i kardiologi og overlege ved Drammen sykehus. Han forteller at du trygt kan si ja til å bytte når apoteket spør deg om det. Zahid er kjent som twitterlegen, han er forfatter og ekspert i NRK-programmet Hva feiler det deg?

– På apoteket er de eksperter på legemidler, og Statens Legemiddelverk garanterer også at medisinen som er godkjent for bytte, har samme virkning. Jeg forsikrer også pasientene mine om at effekten er den samme. Du trygt si ja hvis apoteket tilbyr deg et rimeligere alternativ, sier Zahid.  

Mange medisiner selges under ulike navn, selv om de har samme virkestoff. Zahid forteller at han pleier å informere pasienten om at det kan stå et annet navn på boksen enn på resepten, men at det bare skyldes at medisinen er produsert av en annen fabrikk.

Og bytter du til et rimeligere merke sparer du noen kroner. Men mye viktigere enn det.

– Hvis alle sier ja til å bytte kan samfunnet spare hele 2,5 milliarder kroner i året! Og det er penger som kan brukes i behandling av andre syke mennesker. Tenk litt på det! oppfordrer Zahid.

Fra 15. september og ut oktober er det en felles bransjekampanje i apotek for å få flere til å si ja til bytte når de blir spurt om det.

  

Legemiddelverket garanterer at de generiske alternativene er like bra og har samme virkning som originalen. 

– ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Du får alltid den behandlingen legen har bestemt selv om apoteket gir deg en medisin med et annet navn. Apoteket kan bare tilby et slikt bytte når Statens legemiddelverk garanterer at medisinene har samme medisinske virkning og er like gode. Det er en egen ekspertgruppe hos oss som vurderer om medisinene er likeverdige og kan byttes, forteller medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket, og forklarer hvorfor ordningen med generisk bytte er så viktig.  

– Skal vi fortsatt ha råd til et godt helsevesen, må vi holde de offentlige utgiftene nede der vi kan.  Generisk bytte er en ordning for å spare penger på legemidler i Norge. På denne måten sparer vi samfunnet for flere milliarder kroner årlig. Dette er penger som kan brukes til andre viktige formål.   

Er det riktig at noen pasienter kan oppleve ulik virkning av likeverdige legemidler?  

– Nei, likeverdige legemidlene har samme virkning. Den eneste forskjellen kan være ulike hjelpestoffer, men disse påvirker ikke hvordan legemiddelet virker i kroppen. Det er også veldig, veldig sjelden at man reagerer på de ulike hjelpestoffene. Og det er i så fall like sannsynlig at man skulle reagere på et hjelpestoff i originallegemiddelet som i kopien.  

Er det noe pasienter som bytter mellom likeverdige legemidler særlig bør tenke på?  

– Det viktigste man uansett bør sørge for, er å ha oversikt over de medisinene man bruker. Sørg for å få en medisinliste av legen, og bruk gjerne en doseringseske hvis du bruker flere legemidler. Og sørg for å ta medisinene slik legen har bestemt. Bruker du flere legememidler, er det også lurt å be om en legemiddelgjennomgang hos fastlegen minst en gang i året, mener Steinar Madsen. 

Han forteller at Legemiddelverket hele tiden jobber med å sørge for at flest mulig legemidler har byttbare alternativer. Hensynet til å holde legemiddelutgiftene lavest mulig er viktig.  

– Dette er en ordnings som har kommet for å bli, og det kommer bare til å bli mer av det. Som pasient må man bare venne seg til å få tilbud om å få et likeverdig alternativ når man henter medisin i apoteket, avslutter Madsen.  

Les mer: Si ja til bytte

Medisinstart har vært en offentlig finansiert apotektjeneste siden 2. mai. På Vitusapotek Eidskog har tre farmasøyter gjennomført opplæring og blitt sertifiserte tjenestefarmasøyter. 

Mange dropper behandlingen i startfasen
Lynda Ødegaard synes det er bra at apotekene nå tilbyr Medisinstart.
– Det blir mye informasjon for mange pasienter i forbindelse med oppstart av et nytt legemiddel. De får ikke med seg alt og vi vet at mange dropper ut av behandlingen i oppstartsfasen. Noen pasienter er veldig bekymret for bivirkninger, og er i tvil om de vil starte eller fortsette med det nye legemiddelet. Jeg forsøker å svare på det de lurer på uten å ha for mye fokus på bivirkninger, sier Ødegaard.

Hun forteller til pasientene at legen vurderer nytten kontra bivirkninger av et legemiddel, og at nytten alltid skal være større. Ødegaard forsøker å støtte opp om legens behandling. Hun er opptatt av at apotekene bidrar til at pasienten blir tryggere og står i sin behandling. Det kan gi økt helsegevinst både for den enkelte og samfunnet. 

– Personlig synes jeg Medisinstartsamtaler er en ny og spennende utfordring der jeg får brukt mer av kunnskapen min, fortsetter Ødegaard.

Ødegaard forteller at innholdet i samtalene hun har hatt varierer fra pasient til pasient. Før hver Medisinstartsamtale forbereder hun seg ved å skrive ut en oversikt over alle legemidlene kunden bruker.

– Selv om det ikke er en legemiddelgjennomgang er det greit å sjekke om det er noen potensielle interaksjoner, forteller Ødegaard, og legger til:

– Dette skal også selvfølgelig fanges opp i selve reseptekspedisjonen.

Sluttet selv med blodfortynnende
En av samtalene Ødegaard husker spesielt godt var med en av de faste kundene hennes. Pasienten hadde nylig vært innlagt på sykehus med mistanke om blodpropp og skulle hente ut en ny type blodfortynnende medisin.

– Pasienten hadde fått en lang liste over legemidler fra sykehuset, og følte at det var mye å forholde seg til. På listen stod det at pasienten skulle slutte med ett blodfortynnende legemiddel og starte med ett nytt. Da jeg forklarte dette svarte pasienten at «Det er så mange medisiner», forteller Ødegaard.

Ødegaard informerte pasienten om Medisinstartsamtale og pasienten takket ja. 14 dager etter kom kunden tilbake til første samtale. Da avdekket Ødegaard at pasienten ikke hadde fulgt behandlingen sykehuslegen hadde forskrevet, ei heller anbefalingen Ødegaard ga pasienten under reseptekspedisjonen.

– Pasienten hadde sluttet på den gamle medisinen, men ikke begynt på den nye blodfortynnende medisinen. Som svar fikk jeg: «Jeg syntes ikke jeg trengte alle disse medisinene».

Noen pasienter trenger tettere oppfølging
Hvor lenge hadde pasienten gått uten blodfortynnende medisin hvis vi ikke hadde avtalt en samtale? undrer Ødegaard bekymret. Ødegaard forklarte pasienten hvorfor sykehuslegen hadde skrevet ut ny medisin og la vekt på at det var viktig å starte på den nye medisinen. Pasienten lovte å gjøre dette.

Etter nye 14 dager kom pasienten tilbake til den andre samtale, og Ødegaard spurte pasienten hvordan det gikk. Pasienten hadde startet opp med den nye blodfortynnende medisinen, men hadde opplevd bivirkninger. Pasienten hadde derfor selv redusert dosen fra 2 tabletter daglig til 1 tablett daglig etter en uke - ikke i tråd med hva legen hadde forskrevet.

– Jeg sa til pasienten at vedkommende måtte ta kontakt med legen angående bivirkningene og at dosen ikke må endres på egenhånd. Pasienten hadde heldigvis time hos legen samme dag og jeg sendte derfor med journalnotatet fra Medisinstartsamtalene våre til legen, forteller Ødegaard.

Pasienten kom tilbake etter legetimen og fortalte at legen hadde fastholdt behandlingen med to tabletter daglig. Bivirkningene skulle observeres fremover.

– Denne historien viser at noen pasienter trenger tettere oppfølging, og at vår oppgave som farmasøyter er å støtte opp om behandlingen legen har forskrevet, avslutter Ødegaard.

«Vi tar ikke arbeid fra legen, vi ønsker at pasienten skal ha det bra»

Lynda Ødegaard, farmasøyt
 

ANDRE PASIENTHISTORIER FRA MEDISINSTART

---

Fra Trøndelag:

Pasienten trodde at legevakten hadde skrevet ut Acetylsalisylsyre etter å ha sydd i en finger pga. fall i fjellet. Pasienten blødde så lett og trodde at det var derfor. Acetylsalisylsyre er et legemiddel som er en blodplatehemmer og benyttes derfor forebyggende mot arteriell blodpropp. Pasienten fikk oppklart av farmasøyten at legemiddelet var utskrevet fra sykehus etter mistanke om blodpropp etter et anfall hvor pasienten hadde mistet bevisstheten.

---

Fra Telemark:

Pasienten hadde begynt på Cozaar, som benyttes ved behandling av hypertensjon (høyt blodtrykk).  Pasienten følte seg veldig trøtt og sliten. Plagene hadde blitt forverret etter oppstart. Under Medisinstartsamtalen spurte farmasøyten om væskeinntak og søvnkvalitet, som viste seg å være svært dårlig. Pasienten fikk råd om dette, og til oppfølgingssamtalen hadde pasienten fulgt rådene og følte seg mye bedre.

 

 

Ann Kristin Eriksen jobber som apotektekniker på Apotek 1 på Kongssenteret, et kjøpesenter der mange foreldre i permisjon kommer innom. Da hun og kollegaen hennes, Rim Hamza Brenden, leste om at helsestasjonen oppfordret nybakte mødre og fedre til å velge vekk Google og mammabloggere, tok de kontakt med helsestasjonen.

– Vi hadde tenkt på dette temaet lenge og da det dukket opp i lokalavisa ringte jeg til helsestasjonen og spurte om de ville være med på å arrangere en temadag, forteller Eriksen som har jobbet i apotek i 33 år.

Sammen med helsestasjonen lagde de små plakater som de hang opp på lokale legekontor, helsestasjon og tannlegekontor og inviterte småbarnsforeldre til stand på Kongssenteret. I tillegg la de ut melding på Facebook og inviterte lokalavisen.

Anbefalte trygge nettsider
– Å være nybakt mor i disse dager med så mange informasjonskilder er ikke helt greit. Vi ønsker at foreldrene blir mer kritiske til det de leser på Google og mammablogger, og heller benytte seriøse kildene, svarer Eriksen.

I samarbeid med helsestasjonen hadde Eriksen og Brenden laget en liten lapp med oversikt over trygge nettsider som tryggmammamedisin.no, matportalen.no, helsenorge.no, bufdir.no, fhi.no, nhi.no og Apotek1.no.

–En mor var innom apoteket vårt. Hun hadde lest på nett at man kunne behandle ettåringens forkjølelse med honning! Mange vet ikke at honning ikke skal gis til spedbarn under 2 år, sier Eriksen.

Lærte av hverandre
Det var ikke produktene man får kjøpt på apoteket, men kunnskapen til apotekansatte som var i fokus denne dagen. Eriksen forteller at hun lagde et bad med havremel for å vise hvordan småbarnsforeldre kan lindre atopisk eksem.

– Havremel får man enkelt kjøpt på butikken og kan være et godt alternativ dersom man ikke ønsker å smøre spedbarnet inn med kremer, forteller Eriksen.

Både de apotekansatte og de ansatte på helsestasjonen opplevede at dagen var veldig fruktbar.

– Vi lærte veldig mye av hverandre. Rim og jeg forklarte helsesøstrene hvilke produkter vi anbefaler og vi fikk høre om rådene helsesøstrene ga. Dersom vi arrangerer noe lignende en annen gang håper vi at enda flere dukker opp, avslutter Eriksen.

«Det store flertallet bytter. Nær 8 av 10 velger det rimeligste alternativet.»

Kristoffer Roald Nygård jobber som apoteker i Ålesund. Han har ansvaret for to filialapotek i Møre og Romsdal, ett på Stranda og ett i Sykkylven. Han ser at ordningen gir merverdi for pasientene.

– Ordningen med apotek som er underlagt et hovedapotek skaper stabilitet i utkantstrøk. Hadde det ikke vært for filialapotekene på Stranda og Sykkylven måtte pasientene reist mye lengre for å få medisiner og gode råd om riktig legemiddelbruk, sier Nygård.

Nygård er selv fra Stranda og takket ja til et vikariat som apoteker i nabobygda Sykkylven. Da Nygård i oktober 2017 overtok som apoteker på Kremmergaarden, stod apoteket i Sykkylven igjen uten apoteker.

– Løsningen ble å etablere en filialordning og jeg fikk ansvaret for filialapoteket på Stranda i tillegg, forteller Nygård.

Les også: Distriktsapotekene reddes av utenlandske farmasøyter

Filialapotek samarbeider tettere
Ved Vitusapotek i Sykkylven er Arnhild Langøy Velle apotekbestyrer. Hun er utdannet reseptarfarmasøyt og har jobbet på apotek i 13 år.

– Jeg har det faglige ansvaret i apoteket, jeg gjennomfører ansettelsesintervjuer og har jevnlig møter med regionsjefen. Kristoffer må kvalitetssikre blant annet årssjekken og narkotikaoppgjøret, forteller Velle.

Nygård er svært fornøyd med bestyrerne sine.

–  Jeg har vært veldig heldig. Arnhild har lang erfaring fra apotek og hun har stålkontroll, sier Nygård.

Både Nygård og Velle sier at filialordningen fører til et enda tettere samarbeid, spesielt når det gjelder bemanning eller medisinmangel.

Kortere karrierestige i distriktene
Mangel på provisorfarmasøyter medfører at flere apotekerstillinger i Norge ikke er dekket. Det er særlig problemer i distriktene, da det er mer populært å jobbe i de større byene.

– Det er synd at ikke flere ser fordelene ved å jobbe på mindre steder. Hvis du ønsker mer ansvar får du det raskere i distriktene. I de større byene er det flere om beinet og man må jobbe lengre i samme stilling. I distriktene er ofte karrierestigen kortere, sier Nygård.

En gjennomgang av de 60 filialapotekene som finnes i Norge viser at hovedapotekene ofte ligger i en større by og at filialapotekene er lokalisert i mindre tettsteder.

Kombinerer jobb og studier
Velle er godt i gang med siste året på master i farmasi. Hun ønsker å bli apoteker og pendler nå mellom studiet i Trondheim og jobben i Sykkylven.
–  Det er tøft å kombinere jobb og utdanning, sier hun og fortsetter:

–  Mangelen på provisorfarmasøyter bør kanskje åpne opp for at flere reseptarfarmasøyter kan få mer ansvar når det gjelder daglig drift av apotekene, foreslår Velle.

Apoteker Nygård mener at ordningen fungerer, men at flere apotekansatte kan bli oppmuntret til å videreutdanne seg.

– Jeg mener vi burde legge til rette for at flere apotekteknikere som allerede jobber i apotekene kan videreutdanne seg til å bli farmasøyter og at flere farmasøyter kan bli apotekere. Det synes jeg vi kan bli enda bedre på enn vi er i dag, avslutter han.

---

Bildetekst: Arnhild Langøy Velle er bestyrer ved Vitusapoteket i Sykkylven. Hun har jobbet som farmasøyt på apotek i 13 år. 

---

Fakta om filialapotek:

• Alle apotek i Norge skal ha en driftsansvarlig farmasøyt, også kalt apoteker.
• Ordningen med filialapotek gjør det mulig å drive apotek selv om apoteket ikke har lyktes i å ansette en apoteker. 
• Et filialapotek er et apotek som er underlagt et annet apotek – ofte kalt hovedapotek.
• Filialstatus tidsbegrenses vanligvis til varigheten av arbeidsforholdet til bestyrer. Det vil i praksis si at dersom bestyreren slutter, skal lederstillingen lyses ut som apotekerstilling.
• Bestyrer i et filialapotek skal ha autorisasjon som enten provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt.

Helsemyndighetene anbefaler alle som er i risikogruppen, gravide og helsepersonell med pasientkontakt å vaksinere seg mot influensa.

– Det er selvfølgelig viktig at personene som befinner seg i disse gruppene følger helsemyndighetenes råd om å vaksinere seg. Men jeg synes alle bør ta influensavaksine og det er det tre forskjellige grunner til, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Pass på deg selv
– Den første dreier seg om deg selv. Jeg har hatt influensa en gang. Jeg ble skikkelig dårlig og slapp i lang tid etterpå. Jeg vil ikke ha influensa en gang til og unner ingen andre å ha det, heller.
 
Tenk på andre
– Den andre dreier seg om hensynet til andre. Jeg har for eksempel en mor som runder 80 år. Henne vil ikke jeg smitte med noe som gjør at hun blir sengeliggende.
 
Vil du være borte fra jobben i 1 uke?
– Jeg er også virksomhetsleder for alle som jobber i Apotekforeningen. Det er god økonomi i å ha friske ansatte. Som en del av tilbudet til alle ansatte er det gratis vaksine mot influensa. Det tjener den enkelte på, og det tjener virksomheten på. Dette er den tredje grunnen til å ta vaksinen.
 
Vaksine på 260 apoteket
I årets influensasesong tilbyr 260 apotek vaksine. Den viktigste grunnen for at Per T. Lund tar influensavaksine på apoteket er at det rett og slett er det enkleste.

– Apoteket ligger rett utenfor der jeg ferdes til daglig, sier han.

– Jeg har tatt influensavaksine mange ganger før, og denne gangen kjente jeg så vidt et lite stikk. Så det var ikke noe å grue seg til.
 
Det er andre året at apotekkundene kan komme til Vitusapotek Majorstuen for å sette vaksine.

– Mange av de som kommer for å vaksinere seg hos oss har hørt om dette fra venner eller bekjente. Vi er veldig glad for at vi kan tilby vaksinasjon mot influensa i apoteket vårt. Nå er vi seks ansatte som er sertifiserte vaksinatører, sier apoteker Stein Lorentzen-Lund.

– Det er alle aldere og grupper som kommer innom. Hos oss er det litt spesielt, for det kommer en del innom som har idrettsfolk i nær omgangskrets. I tillegg er det en del yrkesgrupper som vaksinerer seg for å ikke bli syke på grunn av jobben, som tannleger, advokater og folk som har selvstendige yrker. I tillegg kommer de som er i risikogruppen, de som kjenner noen i risikogruppe eller som har gamle foreldre, sier Lorentzen-Lund.

Ved en atomulykke kan radioaktivt jod bli spredd via luften og tas opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft og/eller inntar forurenset mat og drikke. Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og reduserer risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen. Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod, og ikke mot andre radioaktive stoffer. Råd om å ta tablettene vil ofte bli gitt sammen med et råd om å oppholde seg innendørs i opptil 2 døgn. Det er derfor viktig å ha tablettene lagret hjemme.

Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar tablettene fordi de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter.

Kaliumjodid-tablettene Jodix 130 mg kommer i pakninger på 10 og 100 tabletter. En 10-pakning vil dekke behovet for en familie på fem personer ved en eventuell atomhendelse. 

Kommunene har beredskapsansvar for barn og unge i den tiden de oppholder seg i kommunal barnehage eller på skole. De fleste kommunene har jodtabletter fra statens beredskapslager.

Utbedrer beredskapen
Dagens trusselbilde tilsier at jodtabletter kan bli aktuelt som tiltak ved atomhendelser over hele landet, skriver Statens strålevern. Europas kjernekraftverk eldes og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norskekysten er økende og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Sannsynligheten for terroraksjoner har også økt. Dersom det blir et utslipp av radioaktivt jod, kan jodtabletter være ett av de beskyttende tiltak som myndighetene anbefaler.

På apoteket får du mer informasjon om jodtabletter. 

NB! Jodtabletter ved atomulykker (Jodix) må ikke forveksles med kosttilskudd med jod. Trenger du daglig kosttilskudd med jod, f.eks ved graviditet, spør på apoteket etter dette.

_{Denne saken ble først publisert oktober 2018, og er oppdatert mars 2022.}

Hvorfor tror du at vi betaler mer enn det vi trenger for legemidlene våre, spurte programleder Desta Marie Beeder i God Morgen Norge på sendingen tirsdag 30. oktober.

–  Det er viktig å tenke på at de fleste ønsker å bytte legemidler på apoteket. Men det er en del som ikke ønsker å bytte, og det har kanskje en naturlig årsak. Du får for eksempel spørsmål om du ønsker å bytte til et rimeligere alternativ, og tenker da kanskje automatisk at billigere er dårligere. Sånn er det ikke når det gjelder legemidler. Du skal være trygg på at det er samme kvalitet, og Legemiddelverket bestemmer også hvilke preparater som er likeverdige slik at det er trygt å bytte i apoteket, svarte apoteker Mari Furuseth Solberg i Vitusapotek Jernbanetorget.

Vi blir jo opplært i mange andre sammenhenger med at pris henger sammen med kvalitet. Men kan du garantere at billigere medisiner er like bra som de som er dyre?

– Absolutt. Det er de samme strenge kravene om det er et originalpreparat, eller en medisin som er byttbar. Eller et kopipreparat, som mange kaller det, svarte Solberg.

Hvorfor skriver dere ikke alltid ut de rimeligste legemidlene?

– Vi vet ikke alltid prisene på det vi skriver ut. Si du kommer til meg med en allergi, vet jeg hva slags medisin du skal ha – et antihistamin. Og så vet jeg at Zyrtec er en sånn medisin kanskje, og skriver ut det. Når du kommer på apoteket vet de bedre enn meg hva som er den billigste måten å få i seg virkestoffet på, som kanskje er Cetirizin. Men medisinen er den samme, svarte lege Kaveh Rashidi.

Men selv om det er samme virkestoff i medisinene, kan det være forskjellige bivirkninger?

– Virkestoffet er det samme og det gir den samme effekten. Vi ser at noen få reagerer på hjelpestoffene hvis de får medisin fra en annen produsent. Da er det viktig at man blir ivaretatt både på apoteket og av behandlende lege hvis man skulle oppleve bivirkninger. Vi ser at det er sjeldent alvorlige bivirkninger knyttet til medisinbytte.

Og så er det mange forbrukere som tenker at her er det lobbyvirksomhet, og produsenter som har avtaler med legene. Er det sånn?

– Det er det aldri. Vi får ikke noe større honorar eller insentiver for å skrive ut et legemiddel fremfor et annet, svarte lege Kaveh Rashidi.  

Når jeg går på apoteket som forbruker. Hvordan kan jeg vite at det legemiddelet jeg får er det rimeligste.

– Det får du alltid. Det er apotekenes jobb å bytte ut til det billigste preparatet, sier Rashidi.

– En oppfordring til kundene vil være at når apotekeren sier vi har et som er billigere, så kan man trygt gå for det, oppsummerer programleder Desta Marie Beeder i God Morgen Norge.

Målet med Apotekforeningens tilstedeværelse på Farmasidagene i år var å informere om og lytte til apotekenes erfaringer med de bransjefelles helsetjenestene de tilbyr. Mange apotekansatte fortalte at de hadde kommet godt i gang.

– Et av apotekene fortalte at de hadde gjennomført over 40 Medisinstartsamtaler og at de kun hadde positive erfaringer med den nye tjenesten som ble innført i mai, sier seniorrådgiver i Apotekforeningens fagavdeling Hilde Ariansen.

Alle apotekfarmasøytene som besøkte standen til Apotekforeningen fortalte at de hadde implementert Inhalasjonsveiledning som en del av den daglige rutinen i apotekene.

– Mange ønsket å dele erfaringer og diskutere tjenesten Medisinstart, som er ny av året. Her har apotekansatte litt ulike erfaringer. En farmasøyt fra et apotek i Groruddalen fortalte at hun opplevde at de aller fleste kundene de snakket med ønsket Medisinstart-tjenesten. Et annet apotek fortalte at det var mange kunder som ikke ønsket Medisinstart, da de skulle tilbake til legen for en oppfølging. En annen apotekfarmasøyt fortalte at de fleste av hennes kunder foretrakk å ha samtalene per telefon, forteller Ariansen, som forteller at alle innspillene vil bli brukt i videre arbeid med tjenestene.

Ansatte i Apotekforeningens fagavdeling og kommunikasjonsavdeling fikk også testet kunnskapene til de som møtte opp på standen. For å være med i trekningen av et reisegavekort måtte deltakerne svare riktig på spørsmål om Medisinstart, Inhalasjonsveiledning eller Vaksinasjon.

Temaene for årets Farmasidager var kommunikasjon og smerte.

Debatt om utdanning
En av debattene i sesjonen «Kommunikasjon med pasienten» var om vi gjør nok for å utdanne studentene i helsekommunikasjon. Her deltok fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen sammen med representanter fra Universitetet i Oslo og Tromsø, Oslo Met og Boots Norge, samt en farmasistudent fra Universitetet i Oslo.

– Fremtidens apotekfarmasøyter kommer til å arbeide tettere med pasientene. Det blir større vekt på rådgivning og veiledning, støtte til egenmestring og løsning av legemiddelrelaterte problemer. Det er derfor viktig å legge større vekt på kommunikasjon i løpet av studiene. Hvordan man kommuniserer må læres, og man må trene og praktisere, sa Faksvåg.

– Utfordringene fremover blir formidable og verden forandrer seg raskt. Derfor er de 272 studentene som uteksamineres til våren bedre rustet nå enn før. Men er det nok? Spurte Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots Norge.

Alle studiestedene forklarte hvordan de ønsker å jobbe bedre med å tilrettelegge for kommunikasjonstrening under studiene.

– Kommunikasjonstrening skal inn hele tiden gjennom hele studiet. Vi er langt fra der vi skal være, men håper at vi er på rett vei, sa Henrik Shultz fra Universitetet i Oslo.

Han utfordret også apotekene til bedre å tilrettelegge for kommunikasjonstrening de seks månedene de er ute i praksis.

– Dere som jobber i apoteket kan også lære dem til å bli gode kommunikatører. Hjelp oss litt der, oppfordret han.

– Fremtidens farmasiutdanning må tilpasses utvikling av tjenester i apotek. Derfor må utdanningsinstitusjonene planlegge innholdet med det for øye at farmasøytene får en større rolle når det gjelder legemiddelbehandling og helsefremmende arbeid. Dette er fremtiden for apoteket, sa Faksvåg. 

Bedre oppfølging av veileder
Student Margrethe Kristiansen fra Universitetet i Oslo hadde snakket med mange studenter om deres opplevelser i praksisperioden før debatten, og konklusjonen hennes var at det var umulig å konkludere med en felles erfaring. Av det var erfaringene for ulike.

– Men det må være en aktiv veileder som følger opp studentene. Og det krever tid, og apoteket må legge opp til det. Studentene må vite hva som skal læres og hva som må utøves i praksis, sa hun.

Kristiansen mente at det er viktig å øve på kommunikasjon med pasient, men også med annet helsepersonell.

Sunde i Boots uttalte at hele praksisperioden er moden for revisjon. Hun mente at å tilrettelegge for 96 uker med praksis fra alle utdanningsstedene nesten er umulig.

– Vi bør se på effekten av det. Kanskje det er mulig å dele opp og legge praksisperioden til flere farmasøytiske arbeidsplasser, ikke bare apotek? Spurte Margrethe Sunde avslutningsvis.

I en undersøkelse gjennomført at Kantar TNS på vegne av Apotekforeningen kommer det frem at 52 prosent av de over 60 år kjenner til tjenester som influensavaksinering og veiledningstjenester. Halvparten av de som svarer at de bruker ett eller flere reseptpliktige legemidler oppgir også at de kjenner til tjenestene.  

– Siden 2016 har over 130 000 pasienter fått sjekket sin inhalasjonsteknikk gratis på apoteket. Riktig bruk av inhalatoren er viktig for å få fullt utbytte av inhalasjonsmedisinene, og ved hjelp av tjenesten Inhalasjonsveiledning kan pasientene få gode råd og veiledning, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.

I mai 2018 startet apotekene også opp med tjenesten «Medisinstart». Det innebærer at nye legemiddelbrukere av hjerte- og karmedisiner kan få to gratis veiledningssamtaler med en farmasøyt. Samtalene kan blant annet benyttes til å avklare eventuelle utfordringer med bivirkninger eller få råd om gode medisinvaner. Samtalene benyttes også til å motivere pasientene til å fortsette legemiddelbehandlingen som legen har skrevet ut.

– Vi skulle gjerne sett at enda flere pasienter benyttet seg av tjenestetilbudet i apotekene.  Forskning viser at mellom en tredjedel og halvparten av pasientene bruker medisinene sine feil. Andre velger å avslutte behandlingen på egen hånd. I Norge dør mer enn 1000 mennesker årlig på grunn av feil medisinbruk, sier Lund.

Andre resultater fra årets Apotekbarometer:

Stabil høy tillit til apotekene
Fra 2002 til 2018 har tilliten til norske apotek holdt seg stabil mellom 77 og 80 på en skår fra 1-100, der 100 er best. Blant de over 60 år er den høyere.

Beliggenhet viktigst
Ved valg av apotek svarer 8 av 10 at beliggenhet er viktigst når de skal velge hvilket apotek de oppsøker. Service og åpningstider kommer på henholdsvis 2. og 3. plass.

Uoppfordret informasjon
3 av 4 svarer at de som oftest eller alltid får uoppfordret informasjon fra personalet om hvordan legemidlene skal brukes. Av disse opplever 85 prosent at informasjon hjelper dem med å bruke legemidlene riktig.  

Tilbud om bytte
3 av 4 av de som bruker ett eller flere reseptpliktige legemidler fast, har fått tilbud om å bytte til et annet likeverdig legemiddel. Kun 16 prosent er negative til at apotekene spør om de vil bytte til et annet likeverdig reseptpliktig legemiddel. 

Reseptpliktige varer
6 av 10 oppgir at hovedgrunnen til at de oppsøkte apoteket sist var for å hente ut reseptpliktige medisiner. Blant de over 60 år er tallet høyere (78 prosent). Blant de under 30 år er det like mange som oppgir at hovedgrunnen til at de oppsøkte apoteket var for å handle reseptpliktige og reseptfrie varer.

– Dette er en god idé. Vi er for! sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol til avisen.

Kjerkol forventer at helseminister Bent Høie (H) snarest sørger for å komme tilbake til Stortinget med et forslag som gjenspeiler det faktum at det nå er flertall for et forslag som Høyre selv har tatt til orde for.

– Dette må ikke bare bli prat. Høie må sørge for at det blir mulig å få tatt influensavaksine på apotek - uten å måtte innom lege først, sier Kjerkol ifølge Dagbladet.

– Dette er veldig positive signaler. Nå regner jeg med at helseministeren følger opp fort, slik at flest mulig apotek kan ha dette tilbudet på plass fra neste høst. 260 apotek har i høst vist at vaksine i apotek er et trygt og godt tilbud. Når kravet om legeresept forsvinner, blir det enda lettere å få satt vaksinen, sier adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen til apotek.no. 

Sykehusapoteket på Ahus har i perioden mai til september registrert og analysert 41 Medisinstartsamtaler. Hensikten med prosjektet var blant annet å samle erfaringer om i hvilken grad tjenesten førte til intervensjoner for den enkelte. De avdekket potensielt alvorlige legemiddelrelaterte problemer og det ble utført intervensjoner ved over halvparten av samtalene. Disse erfaringene resulterte i en poster på postersesjonen på årets Farmasidager.

– Våre erfaringer hittil er at Medisinstart er et tiltak som sikrer riktigere legemiddelbruk for pasienten. Det er et lavterskeltilbud som gir enkel hjelp til bedre etterlevelse, sier sykehusfarmasøyt Martha Louise Cuevas-Østrem.

En pasient med mange uavklarte spørsmål
Men først til en av pasientene. En pasient som en vanlig ettermiddag kom inn på sykehusapotek for å hente ut enda en ny hjertemedisin og som ikke opplevde å ha sykdommen sin under kontroll. Pasienten takket ja til tilbudet om en Medisinstart-samtale med farmasøyt da Cuevas-Østrem fortalte om tjenesten.

– Vedkommende hadde med seg en bunke med papirer til den første samtalen, hadde mange spørsmål og var veldig motivert til å få svar, forteller tjenestefarmasøyt Cuevas-Østrem.

– Jeg avdekket at det ikke var samsvar i behandlingen. Pasienten hadde gått for lenge på en blodplatehemmer. I tillegg viste det seg at vedkommende brukte to like generiske alternativer samtidig. Den ene hjertemedisinen måtte pasienten ha to ulike pakker av med ulike doser for å få riktig dose. Her hadde vedkommende selv kuttet ut den ene tabletten.

Sykehusapoteket samarbeider tett med legene på Ahus og har god dialog rundt pasientene. Cuevas-Østrem ringte til behandlende lege og fikk avklart hva som var riktig behandling for pasienten hun akkurat hadde hatt en samtale med. Erfaringene fra analysen av de 41 Medisinstartsamtaler på Sykehusapoteket viste at dose ble endret i samråd med lege i kun 4 prosent av tilfellene. I 35 prosent av samtalene ble pasienten rådet til å kontakte legen.

Vår erfaring hittil er at Medisinstart er et tiltak som sikrer riktigere legemiddelbruk for pasienten. 

Trygge, motivere og øke forståelsen
Cuevas-Østrem synes Medisinstart-tjenesten har god timing. Pasienter som kommer rett fra sykehuset og skal starte opp på ny behandling har fått mye informasjon på en gang.

– Det er viktig å komme hjem og få landet litt. Du må summe deg og begynne å bruke legemidlene. Så kommer gjerne spørsmålene. Og i løpet av de første 1-2 ukene skal pasienten ha den første Medisinstart-samtalen. Medisinstart er derfor en fin måte å følge opp pasienter på og støtte opp under informasjonen gitt av legen på sykehuset. Vi gjentar informasjon om behandlingen og legemidlene, og gir pasienten rom til å spørre. For oss farmasøyter handler det om å avdekke hva pasienten trenger for å kunne fullføre behandlingen legen har forskrevet, sier hun, og oppsummerer med tre ord:

– Det handler om å trygge, motivere og øke forståelsen av egen behandling, sier Cuevas-Østrem.

Pasientene vet lite om legemidlene sine
Hun forteller at det er mange spørsmål. Og at pasientene generelt vet lite om de ulike medisinene og hva de er for. Veldig mange vet ikke helt hvorfor de skal ta legemidlet.

– Det er for eksempel ikke så lett å forstå hvorfor du trenger fem legemidler mot sykdom i ett hjerte. Mange er skeptiske og engstelige fordi de skal starte på ny medisin. Blodfortynnende legemidler høres skummelt ut for mange. Det er gjerne små enkle grep som forbedrer etterlevelse for pasientene. Vi hadde for eksempel en pasient som sluttet å ta tablettene under en religiøs høytid fordi vedkommende pleide å ta dem om morgenen. Men vi fortalte pasient at det var helt greit å ta medisinene hver kveld i stedet, sier Cuevas-Østrem.

De fleste samtalene handler om å gi råd om medisiner og hjelpe pasientene til gode vaner.

– Vi snakker for eksempel om dosett, bruk av alarm når medisinen skal tas, at det kunne være lurt å kontakte hjerteskolen på Ahus og vi seponerer av og til kosttilskudd. Det hender at vi også endrer doseringstidspunkt etter retningslinjer i Medisinstart-programmet, forteller Cuevas-Østrem.

De fleste samtalene handler om å gi råd om medisiner og hjelpe pasientene til gode vaner.

En del situasjoner blir ikke avdekket i reseptekspedisjonen
– Vi har analysert 41 samtaler, og det er jo ikke så mange. Men ved å analysere samtalene på denne måten har vi sett at Medisinstart har noe for seg. Vi avdekker mye i en reseptekspedisjon. Men en del situasjoner har vi rett og slett ikke anledning til å avdekke her, men som jeg nå ser at vi avdekker gjennom Medisinstart, sier hun.

Pasienten var fornøyd med hjelpen i den første samtalen. I den andre samtalen hadde vedkommende tatt med seg en pose med medisiner og kosttilskudd for farmasøyten å se på.

– Medisinstart er ikke en legemiddelgjennomgang. Men noen ganger ser vi at vi må ta oss litt mer tid, og også se på andre legemidler pasienten bruker – som i akkurat dette tilfellet. I den andre samtalen avdekket jeg at pasienten gikk på 4 kosttilskudd, der 3 av dem inneholdt Magnesium. Vi ble sammen enig om å kutte ut tre av kosttilskuddene, da jeg var redd for at det til sammen ble litt for mye magnesium for pasienten.

Cuevas-Østrem og hennes kolleger på sykehusapoteket snakket om andre medisiner enn de som var forhåndsdefinert inn i Medisinstart-tjenesten i 71 prosent av tilfellene. Pasientene brukte i gjennomsnitt i underkant av syv medisiner hver.
 

---

RAMMESAK

Dette er Medisinstart
Medisinstart består av to samtaler med en farmasøyt som har gjennomført et eget opplæringsprogram og foregår under full diskresjon. Samtalene gjennomføres 1-2 uker og 3-5 uker etter at medisinen er hentet på apoteket første gang. Samtalene kan foregå i apotekets informasjonsrom eller per telefon. Hver samtale tar inntil 15 minutter, der dere snakker om:

• gode medisinvaner
• kunnskap om og forståelse for behandlingen din
• praktiske problemer og vanskelige situasjoner

Tilbudet om Medisinstart gjelder pasienter med hjerte - og karsykdommer og som starter opp behandling med perorale blodfortynnende legemidler, blodtrykksenkende legemidler og/eller kolesterolsenkende legemidler, og som er forventet å ha utfordringer med etterlevelsen. Legen kan rekvirere Medisinstart til sin pasient, og pasienten kan også selv som en prøveordning be om tjenesten i apoteket.

Apoteket sender epikrise fra Medisinstart til lege med opplysninger som er relevante for legens oppfølging av pasienten, etter ønske fra pasienten.  

Tjenesten er offentlig finansiert og gratis for hjerte- og karpasientene. 

www.medisinstart.no

Landsforening for hjerte- og lungesyke (LHL) har syv lokallag i Østfold. I høst har lokallaget i Rakkestad fått besøk av Boots apotek Rakkestad og Lokallaget Askim og omegn besøk av Hilde Ariansen fra Apotekforeningen. Lokallaget Rygge og Råde og Sykehusapoteket Østfold, Kalnes skal møtes på nyåret.

– Vi tester ut et samarbeidet mellom lokale LHL-lag og lokale apotek nå i Østfold. Målet er å få til et landsdekkende samarbeid der alle LHL lokallag oppfordres til å kontakte sine lokalapotek for å be en farmasøyt komme å snakke om Medisinstart, sier farmasøyt Hilde Ariansen i Apotekforeningen.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Gjennom å samarbeide med LHL kan vi spre informasjon om Medisinstart til en aktuell pasientgruppe og samtidig kan vi hjelpe til med å informere om tilbudene LHL har, sier hun.

To farmasøyter på Thorvalds stuer
Et godt eksempel på et slikt samarbeid var i Rakkestad. På Thorvalds stuer i Rakkestad kom to farmasøyter fra Boots apotek Rakkestad.

– Det var et godt møte. Det kom over 30 personer, og mange av dem var ikke medlemmer. I forkant hadde vi hatt et intervju i Rakkestad avis om møte LHL skulle holde, så det hjalp nok på oppmøte, forteller bestyrer Gro-Heidi Wangberg i Boots apotek Rakkestad i en e-post.
 
Farmasøytene holdt et 30 minutters innlegg om hva Medisinstart var, de snakket om hvordan Medisinstart foregikk i praksis og hadde et rollespill for å illustrere en oppfølgingssamtale.

– Vi følte at budskapet vårt nådde fram og at responsen var god. Vi delte også ut brosjyrer om Medisinstart, sier Wangberg.

– Medisinbrukere, pårørende, nysgjerrige, alle kan komme på møtet. Det viktigste er at vi får spredt informasjonen. Jo mer informasjon om riktig og god medisinbruk, jo bedre er det, sa Håkon Stubberud, fylkesleder i LHL og lokallagsleder i LHL Rakkestad, til Rakkestad avis før møtet.

Over 30 personer kom på møtte i Askim
En sen novemberkveld hadde 30 personer tatt turen til lokalet Parkveien 1, ti minutters gange fra Askim togstasjon. Det var klart for møte i LHL Askim og omegn, et lokallag med rundt 500 medlemmer og 11 møter i året. Lokallaget tilbyr også trim- og treningstilbud til sine medlemmer.

Leder Stein Ruud i LHL Askim og omegn synes slike samarbeid mellom apotek og lokallag er veldig nyttig.
 
– Det er så viktig at vi snakker sammen. Vi trenger informasjon. Og i dag hadde vi et veldig godt oppmøte. Jeg tror nok at det skyldes dagens agenda med Medisinstart og riktig legemiddelbruk. Og tenk at dere kom helt fra hovedstaden for å snakke med oss, sier Stein Ruud til apotek.no.

–  Jeg brenner for lokallaget. Jeg kjenner alle som er her. Jeg kjenner til deres problemer. Jeg spør aldri hvordan de har det i dag. Men jeg sier at det var hyggelig å se deg, sier han.