Gå til innholdet

Årsrapport 2019

Helsetjenester i apotek er en suksess

2019 har vært et godt, men også krevende, år for apotekene. Spesielt vil jeg trekke frem den uvurderlige innsatsen apotekene gjør for pasientene når det er legemiddelmangel. De ringer naboapotekene, snakker med grossistene og legene. De finner andre pakningsstørrelser, doseringer eller godkjente utenlandske pakninger av samme legemiddel. Det er en utrolig viktig innsats overfor pasientene, som krever stor innsats fra de apotekansatte.

Apotekforeningen har i samarbeid med medlemmene laget bransjestandard, opplæringsprogram og prosedyre for influensavaksinering i apotek. I 2019 har ansatte i apotek satt over 30 000 influensavaksiner, gjennomført 70 000 inhalasjonsveiledninger, og hatt 10 000 Medisinstart-samtaler. Det er rettet opp i hundretusenvis av feil på resepter. Det er oppdager dobbelforskrivninger, bivirkninger og kontraindikasjoner, og pasientene har fått god veiledning og hjelp til å følge den behandlingen de skal ha.

 

Året har også vært preget av det store it-prosjektet Apotekforeningen har ansvar for på vegne av apotekene, utviklingen av bransjesystemet Eik. Eik blir en viktig del av de nye apoteksystemene som utvikles. Det felles bransjesystemet skal bl.a. ivareta resepthåndtering, refusjon og rapportering. Nytt blir at apotekene gjennom Eik får et felles journalsystem. Utviklingen av Eik var i rute ved årets slutt.

Høsten 2019, ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020, ga Stortinget helseministeren beskjed om at de vil at apotekfarmasøyter skal kunne rekvirere influensavaksiner fra høsten 2020. Det blir en stor forenkling for befolkningen, og et viktig bidrag til folkehelsen.

Men 2019 har også vært et krevende år. Staten gir apotekene stadig nye oppgaver, uten at det følger med finansiering. Innføringen av forfalskningsdirektivet, som skal bidra til det ikke kommer falske legemidler til Norge, er ett slikt eksempel. Forventningene til apotekenes innsats ved legemiddelmangel, er et annet. Når staten heller ikke vil prisjustere apotekenes inntekter fra legemiddelsalg, blir det stadig vanskeligere for apotekene å opprettholde et likeverdig tilbud til pasientene over hele landet. 

 

Tall og fakta om apotek i 2019

960 apotek

Det er 5 516 innbyggere per apotek

173 000 kunder hver dag

Det var over 54,2 millioner kundebesøk

7 053 årsverk

Av disse er 3695 farmasøyter

Mange har gjennomført Medisinstart

Ved årets slutt var det gjennomført rundt 10 000 samtaler. I 8 av 10 samtaler ønsker pasientene å få vite mer om medisinen, slik at de blir motivert til å følge behandlingen. I 7 av 10 samtaler tar pasientene opp bekymringer og i 5 av 10 ønsker pasientene råd for å lindre eller forebygge bivirkninger.

Hovedtyngden av pasientene som har gjennomført Medisinstart er mellom 55-82 år, med flest samtaler i aldersgruppen 67 år.

Medisinstart, også kalt oppstartsveiledning, er en tjeneste som hjelper pasienter med bedre etterlevelse av legemiddelbehandlingen. Pasienten får tilbud om to oppfølgings-samtaler med en sertifisert tjenestefarmasøyt på apoteket. Målet med tjenesten er å øke motivasjonen til å følge behandlingen legen har foreskrevet, avklare spørsmål og oppklare eventuelle bekymringer knyttet til bruken.

Medisinstart er definert som helsehjelp og er derfor journalpliktig. For første gang tilbyr apotek en tjeneste der farmasøytene må føre journal.  Journalen skal alltid sendes fastlegen der legen har henvist, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen.

For å bli sertifisert tjenestefarmasøyt, må farmasøytene gjennomføre et omfattende opplæringsprogram. Alle apotekansatte har tilgang til opplæringsprogrammene gjennom e-læringsportalen. Opplæringen består av en rekke e-læringskurs og praktisk trening. Farmasøyten må bestå en avsluttende test og apotekeren signerer kompetansebeviset.

I 2019 ble det publisert en artikkel om Medisinstart-studien i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of pharmacy practice. Artikkelen er forfattet av medarbeidere i Apokus og Apotekforeningen.

70 000 Inhalasjonsveiledninger

Inhalasjonsveiledning er en apotektjeneste for pasienter med astma og kols. Tjenesten ble lansert i 2016 og skal sikre at pasienten vet hvordan og når de skal bruke sine inhalasjonsmedisiner. I 2019 fikk over 70 000 sjekket inhalasjonsteknikken sin på apoteket.

Apotekforeningens bransjestatistikk viser at pasienter i alle andre har behov for Inhalasjonsveiledning og at det bare er i overkant av 30% av pasientene som har riktig inhalasjonsteknikk.

I 2018 ble evalueringsstudien av Inhalasjonsveiledning publisert i "Patient Education and Counceling". Studien viste at 7 av 10 pasienter gjør kritiske feil når de inhalerer medisinen, slik at det kan gå ut over effekten. Inhalasjonsveiledning fører til at 9 av 10 som får hjelp til å rette disse feilene, klarer å gjøre det riktig. Denne effekten holder seg også godt tre måneder etter at inhalasjonsveiledningen er gitt. Studien viste også at pasientene som mottok Inhalasjonsveiledningen var svært fornøyde med tjenesten og ønsket å kunne motta den igjen.

På apoteket kan pasienten lære eller få frisket opp hvordan de bruker inhalasjonsmedisinen riktig. Tjenesten er offentlig finansiert og gratis for pasienten. Apotekfarmasøytene hjelper med å rette feil hos syv av ti pasienter som får tilbud om Inhalasjonsveiledning. De som bruker inhalasjonsmedisinen feil, kan få liten eller ingen effekt av medisinen. 

Til sammen har over 200 000 pasienter fått veiledning i riktig inhalasjonsteknikk siden oppstarten i mars 2016. 

Vaksinasjon i apotek

I 2019 har Apotekforeningen jobbet for å fremme apotekenes rolle innen vaksinasjon, og da spesielt influensavaksinering. Det ble utarbeidet en felles bransjestandard med tilhørende opplæringsprogram.

Apotekene kan bidra til en høyere vaksinasjonsgrad i befolkningen. Apotekansatte har høy legemiddelkompetanse og apotekene treffer personer i målgruppene daglig. I tillegg er apotekene åpne når annen helsetjeneste er stengt. Apotekene kan derfor være en viktig brikke i vaksinasjonsarbeidet - uten ekstra investeringskostnader for myndighetene.

Omkring 600 apotek har gjennomført influensavaksinering for å øke tilgjengeligheten. Totalt ble det satt nesten 32799 influensavaksiner i apotekene i 2019. For at apotekene i Norge skal kunne spille en enda viktigere rolle i fremtiden, er det viktig at tilbudet utvides til flest mulig apotek.

Apotekforeningen har hatt ansvaret for å utarbeide en bransjestandard for vaksinering. Den inneholder informasjon om blant annet krav til hvem som kan vaksinere, hvem som kan vaksineres og hvilke krav som stilles til selve vaksineringsprosedyren, samt hvilken opplæring som kreves for å kunne vaksinere. Apotekforeningen har orientert relevante myndigheter om bransjestandarden, opplæringspakken og bransjens felles tilnærming til vaksinering i apotek.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, ga Stortinget helseministeren beskjed om at de vil at apotekfarmasøyter skal kunne rekvirere influensavaksiner fra høsten 2020. Les mer her.

 

 

Dette mener kundene om apotek

Beliggenhet viktigst

76 prosent mener beliggenhet er viktigst når de skal velge apotek

Uoppfordret informasjon

3 av 4 svarer at de får uoppfordret informasjon om hvordan legemidlene skal brukes

Generisk bytte

77 prosent av de som bruker reseptpliktige legemidler har fått tilbud om bytte til et likeverdig legemiddel

Helsepolitisk barometer
For fjerde gang deltok Apotekforeningen i Kantars Helsepolitiske barometer, som er en uavhengig spørreundersøkelse med en rekke organisasjoner som deltar. Formålet med barometeret er å kartlegge befolkningens holdninger til helsepolitikk og helsetjenester. Undersøkelsen viste at 70 prosent ønsker at apotekene kan tilby flere helsetjenester, så de ikke må oppsøke fastlegen for enkel hjelp med helsen. Det er en markant økning fra 2018. Tre av fire mener det er behov for at apoteket kan tilby legemiddelgjennomgang som en tjeneste for å hjelpe flere til riktig bruk av legemidler.

Apotekbarometeret
Tilliten til norske apotek har vært stabilt høy siden 2002. Kantar utarbeider årlig en tillitsskår for apotekbransjen, og i 2019 fikk apotekene en skår på 78 poeng av 100. Det er en høyere tillitsskår enn både legene og sykehusene.

74 prosent av apotekkunder svarer i undersøkelsen at de er svært fornøyd med det apoteket de benytter mest. 16 prosent er fornøyd, og det er ingen som svarer at de er misfornøyde med apoteket.

Beliggenhet viktigst:
Ved valg av apotek svarer 76 prosent at beliggenhet er viktigst når de skal velge hvilket apotek de oppsøker. Personalets service og åpningstider kommer på henholdsvis 2. og 3. plass.

Uoppfordret informasjon: 
3 av 4 svarer at de som oftest eller alltid får uoppfordret informasjon fra personalet om hvordan legemidlene skal brukes. Av disse opplever 84 prosent at informasjon hjelper dem med å bruke legemidlene riktig.

Tilbud om bytte:
77 prosent av de som bruker ett eller flere reseptpliktige legemidler fast, har fått tilbud om å bytte til et annet likeverdig legemiddel. Kun 17 prosent er negative til at apotekene spør om de vil bytte til et annet likeverdig reseptpliktig legemiddel. 

Legemiddelmangel bekymrer:
Blant de som bruker reseptlegemidler fast bekymrer 37 prosent seg for at det ikke skal være mulig å skaffe de legemidlene de trenger, tilsvarende bekymrer 23 prosent seg av de som ikke bruker legemidler fast. Sett under ett oppgir 31 prosent at de er bekymret.

Kartlegging av legemiddelmangel

Apotekforeningen har gjennomført en kartlegging for å avdekke reelle legemiddelmangler. Studien pågikk i fire uker i 47 apotek. Formålet var også å kartlegge tidsforbruket til apotekansatte ved håndtering av legemiddelmangel i apotek. I tillegg ble det undersøkt hvor ofte rekvirent kontaktes, og hvor ofte apotekansatte må involvere kollegaer i apoteket for å løse mangelsituasjonen.

Resultatene viser at 96,4 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert på apoteket nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet – 3,6 % fikk det ikke.

1,3 av 3,6 % av pasientene fikk nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, men ikke umiddelbart, fordi apoteket måtte bestille den fra legemiddelgrossist for levering innen 24 timer.

1,0 av de resterende 2,3 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, bl.a. i form av annen pakningsstørrelse eller utenlandsk pakning av samme legemiddel.

De resterende 1,3 % fordeler seg i 3 grupper:

  • 0,2 % ble henvist til et spesifikt annet apotek som hadde nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet
  • 0,5 % fant ikke apoteket noen umiddelbar løsning for
  • 0,6 % er det ikke klart av funnene om det ble funnet noen løsning eller ikke

Les hele rapporten her.

På Arendalsuka arrangerte Apotekforeningen i samarbeid med pasientforeningen Stoffskifteforbundet og legemiddelselskapene Merck og Pfizer et debattmøte om legemiddelberedskapen i Norge med vekt på primærhelsetjenesten. I politikerpanelet satt tre stortingsrepresentanter, og blant hovedinnlederne var direktør i Statens legemiddelverk Audun Hågå, som presenterte hva fagmyndighetene gjør for å trygge tilgangen på viktige legemidler. Apotekforeningens næringspolitiske direktør Oddbjørn Tysnes, Stoffskifteforbundets forbundsleder Venche Fagerhaug og Mercks adm.dir. Renee Tunold holdt også innlegg. Over 100 interesserte deltok på debattmøtet, som også ble streamet live. Apotekforeningens deltakelse på Arendalsuka hadde et todelt formål, foreningen skal både bygge nettverk og vise frem hvilken rolle apotekene spiller i helsesektoren.

 

Kort om

Hindrer falske legemidler

Forfalskningsdirektivet (forkortet til FMD) inneholder krav til sikkerhetsanordninger på legemiddelpakninger for å unngå falske legemidler i EU og EØS. Alle norske apotek er pålagt å sjekke status på reseptpliktige legemidler opp mot en ny nasjonal database. For å gjøre dette må apotekene ha systemer som kan lese 2D-koder. Direktivet trådte i kraft i februar 2019, men i en overgangsperiode har ingen legemidler blitt stoppet som følge av det nye systemet. Legemiddelverket utvidet overgangsperioden frem til 20.01.20, da en ny overgangsordning trådte i kraft.

Falske legemidler er enten produsert av uautorisert tilvirker eller distribuert utenfor den legale distribusjonskjeden. De kan inneholde ingredienser av lav kvalitet eller i feil doser, være bevisst feilmerket med hensyn til deres identitet eller kilde, ha falsk emballasje, feil ingredienser, lave/høye nivåer av eller ingen aktive ingredienser. Stjålne legemidler er også definert som falske legemidler dersom de re-introduseres i den legale distribusjonskjeden.

Ettersom falske legemidler ikke oppfyller EUs krav til kvalitet, sikkerhet og effekt, kan de potensielt være skadelige for pasientene. Det er blitt vanskeligere å avdekke falske legemidler, og risikoen for at falske legemidler når pasienter innenfor EU/EØS er økende. FMD er et svar på disse utfordringene.

 

Spesialisert fagsystem under utvikling

Utviklingen av det felles bransjesystemet Eik følger revidert tids- og gjennomføringsplan, og skal være klart for akseptansetesting våren 2020 og pilotering i apotek høsten 2020, med sikte på at utrulling starter i januar 2021. Les mer om Eik her.

Eik skal være felles for alle apotek, men apotek/kjeder skal tilrettelegge for egen brukeropplevelse. Samarbeidet om Eik er en viktig forutsetning for å kunne tilpasse seg den digitale utviklingen. Eik skal legge til rette for kommunikasjon med offentlige systemer og registre, samt bedre samhandlingen mellom apotekene.

Med Eik vil informasjonen følge pasienten og apotekansatte kan benytte informasjonen som underlag for helsehjelp på tvers av apotekene. På den måten vil pasientene motta lik behandling uavhengig av hvor de måtte befinne seg.

«Si ja til bytte»

I samarbeid med apotekene gjennomførte Apotekforeningen en oppfølging av informasjonskampanjen om generisk bytte, som har vært gjennomført to år tidligere. Det ble blant annet benyttet en informasjonsfilm der legen Wasim Zahid forklarer at det er trygt å bytte til et rimeligere legemiddel og at han som lege er opptatt av virkestoffet, ikke hvilket merke legemiddelet har.

Filmen ble vist på Facebook, Instagram og som annonser på ulike nettsider. I tillegg ble det utarbeidet en informasjonsbrosjyre til bruk i apotek. Målet med kampanjen var å få flere pasienter til å bytte til et likeverdig legemiddel når de blir spurt i apoteket.

Generisk bytte innebærer at når pasienten kommer til apoteket kan pasienten velge mellom to medisiner med samme virkestoff.  

Når legen skriver ut en resept på et medikament, er det virkningen legen er opptatt av. Samme medisin kan produseres av flere firmaer, og medisinene får ulike navn. Medisinene kan også ha ulik form og farge, men virkestoffet er det samme. Apotekets farmasøyter er eksperter på legemidler. Foreslår de et bytte, er det fordi de vet at alternativet er like bra. I tillegg garanterer Statens legemiddelverk at medisiner som er godkjent for bytte har samme virkning.

Utdanning og kompetanseutvikling

Praksis i apotek
Apotekforeningens praksispool sørger årlig for praksisplasser i apotek til farmasistudentene ved Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, fra OsloMet og fra NORD universitet. I 2019 tilbød ca. 360 apotek ca. 480 praksisplasser i hver av de to valgomgangene. Totalt var det 271 studenter som hadde praksis i apotek i 2019.

Rethos-programmet
Kunnskapsdepartementet har fastsatt Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene; bachelor- og masterutdanning i farmasi. Forskriften skal gjelde fra 1. februar 2020. Apotekforeningen har deltatt i programgruppen og blant annet kommet med innspill om mer fokus på kommunikasjon og kundeveiledning.  Les mer om Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene; bachelor- og masterutdanning i farmasi.

Etterutdanning
Apotekforeningen er opptatt av etterutdanning og hvordan de apotekansatte kan videreutvikle sin kompetanse. Datterselskapet, Apokus, som er apotekenes kompetanse- og utviklingssenter, utvikler opplæringsprogrammer og gjennomfører utviklingsprosjekter med formål å videreutvikle apotekenes tjenester til legemiddelbrukerens beste. Apotekforeningen har i 2019 blant annet bestilt opplæringskurs (f.eks. e-læringskurs om influensa), og ulike forsknings- og utviklingsprosjekt (f.eks. evaluering av medisinstart) av Apokus.

Opplæring av utenlandske farmasøyter
Hvert år ansettes det utenlandske farmasøyter i norske apotek som har studert ved utenlandske universiteter. Apotekbransjen bruker betydelige ressurser på å utvikle og vedlikeholde egne opplæringsprogram for denne målgruppen. Apotekforeningen har tatt initiativet til at det er utarbeidet en rapport med oppløringsløp knyttet til «Bransjefelles læringsløp for utenlandske apotekfarmasøyter». Det er vedtatt at Apokus over en toårs periode skal utvikle et opplæringsprogram for utenlandske farmasøyter.

Rekrutteringskampanje
Apotekforeningen har lenge jobbet for å få flere til å søke seg til farmasiutdanning. I 2019 ble rekrutteringskampanjen «Det gjør noe med deg. Bli farmasøyt.» gjennomført.

For å få opp interessen for farmasifag sendte Apotekforeningen ut brosjyrer til videregående skoler, mobiliserte farmasistudenter til å snakke om studiet, samt oppfordret apotekansatte til å fortelle ungdom og foreldre om utdanningen og jobbmuligheter.

Tall fra Samordna opptak viser at det i 2019 var en økning i antall kvalifiserte søkere.

  • Totalt var det 2039 kvalifiserte søkere til master- og bachelorstudiene i farmasi i 2019.
  • Av den totale kvalifiserte søkermassen fordelte søkerne seg med 976 til masterstudiene og 1063 til bachelorstudiene.

Sammenlignet med 2018 var det en oppgang i den totale søkermassen.

Apotekenes samfunnsoppdrag

Apotekene skal

sørge for at pasientene får de legemidlene de skal ha

Apotekene skal

hjelpe pasientene med å bruke legemidlene riktig

Apotekene skal

hjelpe kundene med å ta vare på egen helse

Apotekene skal, i tråd med apotekloven og annet regelverk, sørge for at pasientene får de legemidlene de skal ha, hjelpe pasientene med å bruke legemidlene riktig og hjelpe kundene med å ta vare på egen helse.

Apotekene skal utføre dette arbeidet slik at:

  • Pasientene får utlevert kvalitetssikrede legemidler med riktig form, styrke og mengde
  • Det er høy forsyningssikkerhet og god tilgjengelighet til legemidler over hele landet
  • Pasientene får god hjelp til å bruke legemidlene riktig, gjennom tilpasset råd og veiledning fra helsepersonell i apoteket

Apotekene er en del av helsetjenesten og skal samarbeide med øvrig helsepersonell for å bidra til økt pasientsikkerhet og riktig bruk av legemidler.

Apotekforeningen © 1999-2020
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse