I desember leverte Direktoratet for medisinske produkter (DMP) sin evaluering av apotekavansen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Da anbefalte DMP en økning i kronetillegget, og samtidig et kutt i avansen for utenlandske pakker brukt i mangelsituasjoner. Det er viktig at HOD nå følger opp evalueringen i statsbudsjettet for 2026.
Vi har hatt mange år med høy inflasjon, samtidig som det faste kronetillegget har stått helt stille siden januar 2018. Kronetillegget per pakning er 29 kroner. Dersom dette var inflasjonsjustert i henhold til SSBs konsumprisindeks, ville tallet per mars 2025 vært 37,23 kroner. Det er en 28 prosent økning. For apotekene har dette i praksis betydd en avansereduksjon på 8,23 kroner per pakke. Det er også et eget tillegg for A- og B-preparater på 19 kroner. I dag er beløpet over 4 kroner mindre. Nå må denne utviklingen snu.
Høy kostnadsvekst i apotekene
DMP fant i evalueringen ut at det har vært betydelig kostnadsvekst på husleie og driftskostnader i apotek i perioden som ble evaluert, særlig i 2022 og 2023. Svak kronekurs mot euro har i tillegg vært en kostnadsdrivende faktor for apotekene de siste årene.
Når kostnadene går opp, mens betalingen har stått på stedet hvil siden 2018, blir apotekenes økonomi svekket. Det sier seg selv.
Stor risiko med avansekutt på utenlandske pakninger
DMP har også foreslått et kutt i avansen for legemidler apotekene må skaffe i form av utenlandske pakninger, for å sikre tilgangen til legemidler for enkelte pasientgrupper og for å håndtere legemiddelmangel.
Legemiddelmangel er et stort globalt problem. I Norge bruker apotekene mye mer tid på mangelhåndtering i dag enn for bare få år siden. Resultatet av innsatsen er at norske pasienter likevel ikke opplever flere mangelsituasjoner enn før.
Hvis DMPs forslag blir gjennomført, bli resultatet i praksis en kraft reduksjon i det «risikopåslaget» apotekaktørene er avhengig av for å påta seg arbeidet med å skaffe disse legemidlene direkte fra utlandet.
Dersom mangelsituasjonen plutselig opphører, kan grossistene og apotekene bli sittende igjen med utenlandske legemidler som de ikke kan få solgt. Det kan føre til store økonomiske tap. Vi risikerer en situasjon der statens iver etter å spare, påfører store helsemessige kostnader for pasienter som blir stående uten behandling.
Umulig å leve av kjerneoppgaven
Grovt sett kan apotekenes inntekter deles i to: 1) De statlig regulerte inntekten på reseptbelagte legemidler mv., og 2) handelsvarer som sårpleie, solkrem og tannpleie.
Slik apoteksystemet i Norge er skrudd sammen, er det umulig for et apotek å bare leve av den første kategorien, altså de statlig regulerte varene. Man er avhengig av salg av andre varer for å få penger til å lønne ansatte, betale husleie osv.
Nå er dette systemet under press.
Det apotekene opplever i dag er kraftig økt konkurranse på handelsvarene, for eksempel fra butikkjeder som Normal, og fra nettaktører som amazon.com. Fremover forventer vi at apotekene i mindre grad kan lene seg på handelsvareinntektene for å få apotekøkonomien til å gå rundt. Dette tok DMPs evaluering i liten grad hensyn til.
Svekket apotekøkonomi: Utfordrende for pasientene
De som taper på svekket apotekøkonomi, er først og fremst pasientene. Vi ser allerede at takten i etableringer av apotek har bremset kraftig opp, og i 2023 stengte det flere apotek enn det åpnet i Norge. Det er historisk, og dette skjer til tross for at det stadig er høy befolkningsvekst i Norge. I mange land rundt oss ser vi at det stenges apotek i hopetall, og for pasientene kan det bety dårligere tilgjengelighet og lengre reisevei. I et land som Norge, med store avstander og fjorder og fjell, kan et nedlagt apotek gi store utfordringer for mange pasienter.
I Sverige har de tatt konsekvensen av dette: For å motvirke apoteknedleggelser i de svenske distriktene, økte det svenske legemiddelverket (TLV), «handelsmarginalen» tilsvarende 600 mill. kr i 2024.
Til syvende og sist – pasienten er viktigst
Vi har et svært godt apoteksystem i Norge i dag, med godt fornøyde kunder, lave legemiddelpriser og høy kvalitet og kompetanse i apotekene. Det er en enorm samfunnsverdi å ha et godt apoteksystem. Derfor er det så viktig at helseministeren nå tar grep for å sikre at vi fortsatt kan ha dette gode systemet inn i fremtiden.
