Primærapotek
Apotek som hovedsakelig baserer seg på salg av legemidler til den enkelte legemiddelbruker, enten etter resept fra forskrivere eller reseptfritt salg, kalles primærapotek. Betegnelsen indikerer apotekenes tilhørighet i primærhelsetjenesten, dvs. helsetjenestens førstelinje. Primærapotek er drevet av private aktører. Over 90 prosent av primærapotekene er eid av eller er medlemsapotek i en av apotekkjedene Apotek 1, Boots apotek eller Vitusapotek.
Vertikalt integrerte kjedeapotek
Etableringen av apotekkjedene Apotek 1, Bootsapotek og Vitusapotek har blant annet ført til at flere av oppgavene som ellers måtte utføres i det enkelte apotek, er overført til kjedenes servicekontor. I en kjede er det i hovedsak servicekontoret som ivaretar håndtering av regnskap og økonomistyring, forhandler og inngår avtaler med leverandører, bestemmer vareutvalg og markedsføring, utarbeider prosedyrer og rutiner og utarbeider opplæringsmateriell med mer. I vertikalt integrerte kjeder ivaretar servicekontoret funksjonene både for apotek- og grossistvirksomheten.
Medlemsapotek og franchisekonsept
Apotek 1 og Vitusapotek tilbyr apotek som enten er heleid eller deleid av andre enn kjedeeier å benytte deres kjedekonsept. Det er derfor apotek som ikke er heleid av Apotek 1 som likevel er profilert som Apotek 1. Tilsvarende gjelder for Vitusapotek, som tilbyr å bruke enten deres eget kjedekonsept eller «Ditt apotek»-konseptet, som er utviklet for apotekene som er deleid eller helt frittstående.
Frittstående apotek
Frittstående apotek er heleid av andre enn apotekkjedene. Mange frittstående apotek er tilknyttet Ditt apotek-kjeden, men det er også noen som ikke er tilknyttet noe kjedekonsept. Apotekergruppen er en gruppering med frittstående apotek som har gått sammen om en felles innkjøpsavtale med en av apotekgrossistene.
Nettapotek
Fra 2016 ble det tillatt for apotek med forsendelse av reseptpliktige legemidler til sluttbruker utenfor apotekets geografiske nærområde. Det første nettapoteket som tilbød reseptpliktige legemidler etablerte seg. Disse apotekene driver netthandel hvor legemidlene bestilles på nett og sendes til kunden.
En del apotek tilbyr «klikk-og-hent»-løsninger. Da kan kundene bestille legemidler på apotekets nettside, som de senere henter fysisk i apoteket. Slike apotek faller også inn under definisjonen av nettapotek.
Apotek som driver netthandel med legemidler, skal melde om dette til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Per mai 2025 hadde DMP registrert 17 norske nettapotek.
Filialapotek
Et filialapotek er et apotek under samme apotekkonsesjon og driftskonsesjon som et hovedapotek. Hovedapoteket er definert som det apotek hvor apotekeren har den stedlige ledelsen når driftskonsesjonen også omfatter filialapotek.
I de fleste tilfellene er et apotek filialapotek fordi det på grunn av mangel på provisorfarmasøyter ikke har vært mulig å ansette en egen apoteker. Hvis det ikke er mulig å ansette en apoteker, kan det søkes DMP om filialstatus. I apotekstatistikken er det ikke skilt mellom hovedapotek og filialapotek. De omtales samlet som primærapotek. I følge DMPs oversikt var det 49 filialapotek per 30. januar 2026.
Sykehusapotek
Sykehusapotek er et apotek som er samlokalisert med offentlig eller privat sykehus som inngår i offentlige helseplaner og har legemiddelforsyning til sykehuset som sin primæroppgave.
Alle sykehusapotek er eid av fire sykehusapotekforetak, som igjen er eid av de regionale helseforetakene.
Sykehusapotekenes hovedoppgaver:
- Leveranse til sykehuset: Sykehusapotekene sørger for at avdelingene har de legemidlene de trenger.
- Utsalg for publikum: Sykehusapotekene har også utsalg som er åpne for alle, enten du er pasient, pårørende, ansatt eller bare trenger å kjøpe legemidler og apotekvarer.
- Produksjon: De lager tilpassede legemidler, gjør ompakking og produserer medisiner som ikke finnes fra vanlige produsenter.
- Klinisk farmasi: Farmasøyter samarbeider tett med leger og sykepleiere om legemiddelgjennomganger, rådgivning og tiltak som øker pasientsikkerheten.
Medisinutsalg
På steder der det ikke er mulig å etablere apotek, kan det etableres medisinutsalg. Medisinutsalg er et separat utleveringssted for legemidler, underlagt et lokalt apotek.
Per 30. januar 2026 var det registrert 674 medisinutsalg i Norge. De fleste medisinutsalgene er plassert i dagligvarebutikker, men apotek har også avtaler med andre utsalgssteder. I tillegg er det noen medisinutsalg som har egne lokaler. 163 av apotekene i Norge har medisinutsalg knyttet til seg.
Selv om medisinutsalget ofte er fysisk lokalisert i en dagligvarebutikk eller annen forretning, må det ikke forveksles med dagligvarebutikker og bensinstasjoner etc., som selger legemidler under ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA-ordningen). LUA skjer hovedsakelig i regi av de store dagligvare-, kiosk- og bensinstasjonskjedene, og har ingen tilknytningspunkter til apotek. LUA har et mer begrenset sortiment enn medisinutsalgene.
Det lokale apoteket er ansvarlig for drift og faglig tilsyn med medisinutsalg. Driften er underlagt offentlige reguleringer, med regler for oppbevaring og utlevering av legemidlene. Mange medisinutsalg har også en pakkekommisjonsordning med apoteket. Det betyr at medisinutsalget leverer ut pakker med reseptmedisin til pasienter, etter at reseptene er ekspedert fra apoteket.