En spørreundersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Apotekforeningen, viser at halvparten av de spurte mellom 15 og 30 år opplever smerter og ubehag minst ukentlig.

– Økt tilgjengelighet av smertestillende legemidler kombinert med manglende informasjon, kan føre til feil bruk og i verste fall få alvorlige konsekvenser, sier Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i Apotekforeningen.

Han er opptatt av riktig legemiddelbruk og er bekymret for unge voksnes bruk av smertestillende medisiner: – Hvis man for eksempel bruker smertestillende tabletter jevnlig over tid, kan man ende opp med kronisk hodepine, fortsetter Faksvåg, som mener at det også er viktig å se på årsakene til smerten, i stedet for å medisinere den. Han er spesielt opptatt av de som tar smertestillende medisiner forebyggende.

– Vår undersøkelse viser at halvparten av de som bruker paracetamol tar tabletter for å unngå at de får smerter, plager eller ubehag. Blant de yngste er tallet enda høyere. Det er bekymringsfullt og et folkehelseproblem. Det finnes ikke en pille for alt som er ille. Det må vi bli flinkere til å snakke om, sier fagdirektøren.

Påvirket av foreldrene
Apotekene har en viktig rolle når det gjelder å informere om riktig legemiddelbruk, men foreldrene har også et ansvar, mener Faksvåg.

I følge undersøkelsen tror 1 av 3 at deres bruk av smertestillende medisiner er påvirket av holdningen til og bruk av slike legemidler hos sine foreldre/foresatte. 3 av 4 av de som har brukt paracetamol sier at de får informasjon fra familie, venner eller kjente.

– Foreldre og foresatte er viktige påvirkere. Som far og farmasøyt er jeg opptatt av å formidle at det ikke er alle smerter eller ubehag som skal behandles med smertestillende tabletter. Foreldre bør derfor ta seg tid til å snakke med ungdommen om riktig legemiddelbruk. Ta en medisin-prat og snakk med ungdommene om hva som er riktig bruk, oppfordrer han.

Tror det er ufarlig
3 av 10 i undersøkelsen mener det er et signal om at legemidler som Paracet og Ibux er ufarlige å bruke når de selges i dagligvarebutikker, kiosker og på bensinstasjoner. 2 av 10 er enig i at de bruker mer smertestillende enn de hadde gjort hvis medisinene bare kunne kjøpes på apotek. 

– Det er skremmende at noen tror at risikoen er lavere bare fordi medisinene selges i butikk. Virkninger og bivirkninger er de samme, forteller Faksvåg.

– Hvis du har moderate, forbigående smerter, anbefaler myndighetene paracetamol. Brukt i riktig dose gir paracetamol få bivirkninger og kan kombineres med andre medisiner. Brukt i store doser over tid, kan paracetamol gi skade i lever og nyrer. Legemidler som ibuprofen og naproxen er først og fremst betennelsesdempende, selv om de også virker smertestillende. De gir oftere bivirkninger og kan være skadelig dersom de tas sammen med andre medisiner, avslutter Faksvåg.

---

Hovedfunn:

• 1 av 3 tror at deres bruk av smertestillende medisiner er påvirket av holdningen til og bruk av slike legemidler hos sine foreldre/foresatte.
• 3 av 4 av de som har brukt paracetamol sier at de får informasjon fra familie, venner eller kjente.
• Halvparten av de under 30 år svarer at de opplever smerte og ubehag minst ukentlig.
• 3 av 10 i undersøkelsen mener det er et signal om at legemidler som Paracet og Ibux er ufarlige å bruke når de selges i dagligvarebutikker, kiosker og på bensinstasjoner.
• 44 prosent synes det er positivt at smertestillende medisiner kan kjøpes utenom apotek.
• 2 av 10 er enig i at de bruker mer smertestillende enn de hadde gjort hvis medisinene bare kunne kjøpes på apotek. 
• 83 prosent svarer at de har kjøpt eller brukt et legemiddel som inneholder paracetamol. Av disse svarer 1 av 4 at de brukte paracetamol i løpet av den siste uken.

Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov. 401 intervjuer er utført i perioden 15.-24. juni med personer i alderen 15-30 år.

Innhenting av samtykke fra pasienten har gjort det vanskelig for leger å rydde i uaktuelle resepter. Det har skapt forvirring på apotekene og ekstraarbeid for apotekansatte.

Dersom det for eksempel finnes flere gyldige resepter med ulik dosering i Reseptformidleren, må apotekfarmasøytene sjekke opp hvilke medisiner som skal utleveres. Dersom den riktige resepten ikke benyttes kan det i verste fall være helseskadelig.

Fra 1. januar er det ikke lenger et krav om at leger må innhente samtykke for å se pasientens legemidler. Det betyr at legen nå kan fjerne resepter som ikke skal brukes og skulle vært tilbakekalt. Det innebærer også at apotekansatte nå slipper å ringe til legekontoret for å sjekke opp hvilke av reseptene - med ulike doseringer - pasienten skal benytte.  

Sjekk reseptene dine
Ved å logge inn på helsenorge.no får du som pasient oversikt over reseptene dine. Her kan du også se logg over helsepersonell som har vært inne i Reseptformidleren og sett på legemidlene dine. Det er bare leger som kan rydde i reseptene dine og du har mulighet for å blokkere helsepersonell for innsyn.

Ta gjerne kontakt med legen dersom du har spørsmål til legemiddellisten din, eller dersom du har resepter du ikke bruker. Slik kan du selv bidra til bedre oversikt og at du får en tryggere legemiddelbehandling.  

Les mer om legemidler og e-resept på helsenorge.no

Vil du vite mer?

• Her kan du lese mer om prosjektet pasientens legemiddelliste
• Her kan du lese høringsnotatet
• Her kan du se selve forskriftsendringen - lovdata

---

Reseptformidleren
Reseptformidleren er en sentral database som inneholder alle resepter. Når legen skriver ut en resept elektronisk, sendes den Reseptformidleren. Når kunden så kommer i apoteket, kan de apotekansatte hente ut resepten derfra. 

Apoteket til Chris Jacobs ligger sentralt til i Asker sentrum. For å redusere ulempen for pasienter som opplever medisinmangel saumfarer han vareregistre og lagerstatuser for å oppdrive legemidler. Han strekker seg langt for å imøtekomme pasientens behov.  

– ​Hvis det er en livsviktig medisin kunden trenger hender det vi bestiller fra andre apotek som har inne. I et tilfelle bestilte vi fra et apotek i Bodø. Fordi det er kaldt ute må legemidlet pakkes slik at den ikke utsettes for frost. Siden jeg må dekke fraktkosten taper apoteket penger på å selge den medisinen. Men vi bryr oss om kundene og da må vi av og til strekke oss litt lenger, sier Jacobs.

Tar økonomisk risiko
Dersom det ikke er mulig å oppdrive legemidlene fra andre norske apotek eller grossister kan Statens Legemiddelverk godkjenne at det åpnes for salg av utenlandske legemiddelpakninger. Apoteket til Jacobs var tidlig ute med å tilby utenlandske pakninger slik at pasientene fikk medisinene sine.

Når apoteket får tak i utenlandske pakninger må de ansatte bruke mye tid i datasystemet for å rette opp i både resept og refusjonskoder. Det medfører merarbeid som apotekene ikke får betalt for. Løsningen med å benytte utenlandske pakninger er heller ikke risikofri. Dersom apotekeren tar inn for mange pakninger kan det gi konsekvenser når Legemiddelverket trekker tilbake tillatelsen for å selge utenlandske pakninger.

– Jeg risikerer å sitte igjen med pakninger som jeg ikke får solgt. Det er en økonomisk risiko jeg må ta, men den største faren er jo at pasientene som kommer inn på apoteket mitt ikke får sin livsviktige medisin, sier Jacobs.

Barn rammes også
De fleste legemidlene som mangler er til behandling av voksne. I det siste har det for eksempel vært mangelsituasjoner på Adalat Oros/ Nifenova, Sobril, Imovane, Casodex og Duodart. For barn trekker Jacobs frem mangelen på EpiPen Jr. som brukes til akutt behandling av alvorlige allergiske reaksjoner.  

– Barn kan ikke bruke EpiPen for voksne og mangel på disse kan derfor være svært alvorlig dersom en allergisituasjon oppstår. Nå har grossisten tatt inn Emerade som kan gis til barn, men da må vi kontakte lege for å få lov til å bytte til det preparatet, forteller Jacobs.  

Utleverer annen styrke
Vibeke Lunden, apoteker ved Apotek1 Svanen i Skien, opplever også utfordringer med legemiddelmangel og får daglig telefoner fra andre apotek som også er tomme.

Lunden har stor forståelse for at kunder blir fortvilet når de opplever at apotekene mangler medisinene de trenger og forklarer at de forsøker å løse situasjonen best mulig. Dersom mangelsituasjonen gjelder for en styrke, kan apoteket levere ut en annen styrke.

– Et eksempel er legemiddelmidlet Atenolol, der mangler vi tabletter i styrken 50 mg. Da ekspederer vi Atenolol 25 mg i stedet og så skriver vi på etiketten at pasienten må ta to tabletter i stedet for en, grunnet leveringsvansker, sier Lunden, som sier at det pleier å gå greit.

Kontakter legen
Dersom det ikke finnes andre styrker igjen må de finne andre løsninger. Da sjekker hun først apotek i nærheten. Hvis de også er tomme prøver hun de andre grossistene, men noen legemidler er det rett og slett helt tomt for.

– Legemiddelet Adalat Oros og Nifenova har manglet såpass lenge, og vi får ikke lenger tak i utenlandske pakker. Nå kontakter vi legen for å vurdere alternativ, sier Lunden, som forklarer at medisinmangel skaper mye ekstraarbeid for apotekansatte som må jakte på legemidler.

Lunden forteller at når farmasøytene ringer legekontorene blir de ofte møtt av leger som er oppgitte fordi pasienten fungerer godt på legemidlet som mangler.

– Flere leger velger å prøve at pasientene går uten det aktuelle legemiddelet i en kort periode, fremfor å starte på et nytt. Eller så spør de oss om alternativer og tar en vurdering over telefonen, slik at pasienten kan få med seg en annen medisin hjem, avslutter hun.

---

Legemiddelverkets generelle råd ifm. legemiddelmangel:

• Det er viktig å unngå hamstring. kun én pakning per kunde.
• Pasientene må være nøye med å følge rådene fra lege og apotek.
• På grunn av mangelen kan pasientene bli tilbudt utenlandske pakninger på apoteket.
• Legen kan behandle pasienten med et annet legemiddel dersom det ikke er mulig å skaffe pakninger med legemiddel som er likeverdig.

Legemiddelverket har publisert en liste over alle mangelsituasjonene i 2019 med tilhørende råd til apotek og helsepersonell i hvert tilfelle. Listen finnes her.

 

I praksis betyr de nye reglene at hver legemiddelpakning får en unik identitet som apotekene kontrollerer, for å forsikre seg om at pakningen er ekte og ikke har vært ute av forsyningskjeden på noe tidspunkt. I tillegg får pakningene en forsegling som ikke skal være brutt.

• Les mer om arbeidet mot falske legemidler på Legemiddelverkets hjemmeside

– Falske legemidler har hittil vært et veldig lite problem for norske pasienter, men vi ser jevnlig eksempler på forsøk på forfalskninger i Europa. Med det nye systemet apotekene nå tar i bruk, blir pasientsikkerheten ytterligere forsterket, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen.

Det nye sikkerhetssystemet er integrert i it-systemet som apotekene allerede bruker. Kontrollen skjer samtidig som legemiddelet blir skannet i apoteket. Kunden vil ikke merke noen forskjell, så lenge alt er i orden med pakningen.

– Apotekbransjen har brukt store ressurser på å få på plass det nye systemet som sikrer oss mot falske legemidler. I apotekene er alt klart for å sjekke at legemidlene er ekte vare. Mitt inntrykk er at vi i Norge ligger veldig godt an sammenlignet med andre europeiske land, sider Wistner.

Ikke alle legemiddelprodusenter er klare med de nye sikkerhetsanordningene på pakningene. Dermed blir ordningen innført gradvis, og vil i første omgang bare gjelde et mindretall av legemidlene. Etter hvert som industrien får på plass nye todimensjonale strekkoder, blir alle reseptpliktige legemidler sjekket i apotekene.

– Det er praktisk at ordningen blir gradvis innført, selv om vi kunne ønsket oss klarere regler for overgangsordningen fra myndighetenes side. En gradvis innføring gjør at det blir mindre risiko for at kundene opplever plunder og heft, og at nye rutiner i apotekene kan bli godt innarbeidet, mener Terje Wistner.

Medisinstart er en gratis veiledningssamtale for alle pasienter som starter opp med nye hjerte- og karlegemidler.

– LHL støtter Medisinstart i apotek slik at hjertepasienter får en god start med sine hjertemedisiner. I tillegg vet vi at disse pasientene også har behov for å møte andre i samme situasjon eller delta i sosiale aktiviteter lokallagene tilbyr. Derfor har vi valgt alle hjertens dag, Valentinsdagen 14. februar, som en god anledning til å oppfordre våre 250 lokallag til å arrangere et åpent lokallagsmøte hvor apotekene inviteres til å informere om dette temaet, sier Georg A. Huus, markedssjef i LHL.

Mange av medlemmene i LHL har gått på medisinene sine i mange år, men de har også behov for kunnskap om riktig bruk og kanskje også motivasjon til å fortsette behandlingen.

– Mye av informasjonen pasienten får når de starter på ny medisin glemmes fort. Derfor har mange behov for påminnelser og oppklare eventuelle misforståelser. Gjennom å samarbeide med LHL kan vi spre informasjon om Medisinstart til en aktuell pasientgruppe. Samtidig kan apotekene hjelpe til med å informere om aktivitetstilbudene til LHLs lokallag, sier farmasøyt Hilde Ariansen i Apotekforeningen.

Suksess i Østfold
I høst har lokale LHL-lag i Østfold invitert sitt nærapotek til å snakke om Medisinstart. To møter er foreløpig avholdt, med mye nyttig informasjon og godt fremmøte.

– Jo mer informasjon om riktig og god medisinbruk, jo bedre er det, mener Håkon Stubberud, fylkesleder i LHL og lokallagsleder i LHL Rakkestad.

Medisinstartsamtalene gjennomføres vanligvis i apoteket og tar ca. 15 minutter. Farmasøytene bruker en samtaleguide, men pasientene står alltid helt fritt til å ta opp spørsmål selv, for eksempel bekymringer om bivirkninger eller praktiske problemer.

FAKTA om Medisinstart

• Offentlig finansiert tjeneste som tilbys i alle apotek
• Pasienten kan selv be om tjenesten, trenger ikke henvisning fra legen
• Samtalene gjennomføres vanligvis 1-2 og 3-5 uker etter oppstart av ny medisin
• Gratis for alle pasienter som starter på et nytt hjerte-karlegemiddel

«Gjennom Medisinstart støtter farmasøyten opp om legens forskrivning de første sårbare ukene etter oppstarten av ny legemiddelbehandling. Farmasøyter har bred kunnskap om legemidler og er således i god posisjon til å bruke kunnskap og kompetanse til å svare på spørsmål som pasienten måtte ha når de nettopp har begynt å bruke et nytt legemiddel.» skriver de.

Ariansen og Rosness viser til at Norsk forening for allmennmedisin har vært negative til Medisinstart, og at legene frykter at det kan gi merarbeid.

«Man kan godt forstå at fastleger ikke ønsker mer arbeid i en allerede travel klinisk hverdag. Det som også tar tid for fastleger er pasienter som ender opp med å bestille nye timer på grunn av feil bruk av legemidler. Vi håper legene gir Medisinstart en sjanse til å vise at den har nytteverdi for pasient, samfunn, lege og apotek», skriver Ariansen og Rosness i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

I artikkelen forklarer de Medisinstart slik: En samtaleguide brukes som utgangspunkt for samtalen (se rammesak nederst). Hensikten er at pasientene skal få bedre forståelse for hvorfor de skal bruke den nye medisinen slik at de er motivert for behandlingen, får løst bekymringer og kan få råd om praktisk bruk og håndtering av eventuelle bivirkninger. Farmasøyten gir ikke råd som endrer behandlingen. 

Samtaleguide som er utgangspunkt for samtaler i apotektjenesten Medisinstart

• Har du kommet i gang med å bruke den nye medisinen?
• Hvordan synes du det går å bruke den nye medisinen?
• Når tar du medisinen din i løpet av dagen?
• Hvilken informasjon har du fått om hvorfor du tar denne medisinen?
• Har du noen bekymringer med å bruke den nye medisinen?
• Har du opplevd noen bivirkninger eller uventede effekter etter at du startet med den nye medisinen?
• Hender det noen ganger at du ikke får tatt medisinen din?
• Er det noe annet du ønsker å snakke om når det gjelder den nye medisinen din?

Les hele debattinnlegget

LHL Nes arrangerte i samarbeid med Vitusapotek Årnes informasjonsmøte om Medisinstart og Inhalasjonsveiledning på Nylænne mandag 4. mars.

– Mye vi lurer på
– Det var et godt oppmøte denne kvelden. Medlemmene våre hadde mange spørsmål om Medisinstart. Farmasøytene fra apoteket gikk også igjennom astma og innpusting. Det er mange av våre medlemmer som har astma og allergier, sier leder Arne Stenerud i LHL Nes til apotek.no.

– Vi skal invitere apoteket flere ganger for å snakke om medisiner. Her er det alltid mye vi lurer på, legger han til.

Hvem er Medisinstart for?
Det var første gang Liv Wikstad, farmasøyt ved Vitusapotek Årnes, deltok på et slikt møte. Med seg hadde hun farmasistudent Line Thoresen, som er i praksis ved apoteket. Wikstad forteller at de fikk mange spørsmål.

– Blant annet lurte noen på om de kunne få tjenesten Medisinstart selv om de hadde gått på hjertemedisinen en stund. Her informerte vi om at dette er en tjeneste for de som starter opp med hjertemedisiner, for å gi disse en tettere oppfølging i oppstartfasen, sier Wikstad.

Selv om Medisinstart er forbeholdt de som har startet opp med en ny hjerte- eller karmedisin, så poengterte Wikstad at apoteket er der for å svare på spørsmål fra alle pasientgrupper.

– Det var viktig å få frem dette på møtet også. At vi er her nettopp for å svare på spørsmål og hjelpe alle, selv om Medisinstart bare er for pasienter som skal starte opp på nye hjertelegemidler, sier hun.

Et annet spørsmål som ble stilt er om apoteket har tid til å gjennomføre tjenesten i apotek.

– Dette spørsmålet fikk oss til å tenke litt på hvilket inntrykk kundene har av oss på apoteket. Vi svarte at vi forstår at det til tider kan se veldig travelt ut i apoteket, men at Medisinstart er en tjeneste vi utfører til alle relevante kunder som ønsker det og det blir satt av tid for slike samtaler.

Opptatt av generisk bytte og legemiddelmangel
I tillegg til Medisinstart, fortalte praksisstudenten om Inhalasjonsveiledning.

– Her lurte mange på hva de vanligste feilene vi oppdager under veiledningen er, og om inhalasjonsteknikk er beskrevet i pakningsvedleggene. Det kom også inn spørsmål som ikke var relatert til disse to tjenestene. Mange lurte på ting rundt generisk bytte og om legemiddelmangel, sier Wikstad.

Medisinstart er en ny helsetjeneste i apotek som pasientene ikke kjenner ennå. Sammen ønsker apotekbransjen å informere om tjenesten og få flere til å spørre om Medisinstart i apoteket. Kampanjens hovedbudskap er «Medisinstart – en privat samtale om medisinen du tar. Avtal Medisinstart på ditt lokale apotek». 

– På apoteket gjør farmasøyten en vurdering i samråd med pasienten om de trenger Medisinstart eller ikke. Det er uansett pasientene selv som må avgjøre om de ønsker å benytte seg av tilbudet, sier seniorrådgiver Hilde Ariansen i Apotekforeningen.

Budskapene i informasjonskampanjen er knyttet opp mot behov pasienten kan ha. Det stilles spørsmål om forhold legemiddelbrukere ofte lurer på. 

Les mer om Medisinstart.

Alle bør få informasjon om tilbudet
Det er på forhånd vanskelig å vite hvem som vil ha behov for Medisinstart, siden det kan dukke opp problemstillinger etter at man har begynt å ta medisinene. Det er derfor viktig at alle har fått informasjon om tilbudet, slik at de kan bestille Medisinstart i ettertid, om det skulle oppstå behov.

Medisinstart kan benyttes av pasienter som nylig har startet med medisiner som er blodfortynnende, kolesterolsenkende eller blodtrykkssenkende. Kampanjen i sosiale medier er derfor rettet mot hjerte- og karpasienter.

– Vi er klar over at kampanjen kan føre til at pasienter som ikke har krav på Medisinstart kan oppsøke apotek for å be om tjenesten. Apotekene er et sted hvor pasienter kan stille spørsmål om legemidler og legemiddelbruk. Dersom denne kampanjen fører til flere pasienter oppsøker apotek med spørsmål rundt sin legemiddelbruk, ser vi det som positivt, sier hun.

Bør informere bedre om helsetjenester i apotek
En nylig publisert studie fra England viser at pasienter generelt var uvitende om hva apotek tilbyr. Apotekene har tatt på seg en rolle som helsetilbyder, men mange pasienter vet ikke at de leverer slike tjenester. For å øke bevisstheten rundt helsetjenester i apotek mente både pasienter, fastleger og farmasøyter at det var nødvendig å ha en jevn informasjon om tjenestene for å nå frem til de som ikke så ofte besøkte apotek og lege. I tillegg ønsket man at fastlegene også kunne bli flinkere til å fortelle pasientene om tilbudene i apotek. Pasientene sa at de ønsket at farmasøytene skulle være mer synlige i apoteket og de ønsket å se tjenestene som ble utført.

– Studentbarometeret viser at farmasistudentene ikke er godt nok forberedt når de skal ut i praksis. Nå har vi en sjanse til å gjøre noe med det, sa Henrik Schultz, instituttleder ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.

I toppetasjen på det verneverdige Farmasi-bygget på Blindern ligger det nå et apotek. To gamle cellekontorer er gjort om til et todelt apotek. En del med selvvalg, der kunden kan gå rundt og få veiledning av farmasøyten, den andre delen med reseptur, der farmasøyten kan ekspedere resepter og gi gode råd om riktig legemiddelbruk.

Alt inventar er tilsvarende det som finnes på et apotek med brosjyrer, PC’er og møbler. Det eneste som mangler på apoteket er ekte legemidler.

– Dette kunne vi ikke har gjort uten dere i Apotek1, sa Schultz i åpningstalen. Han er stolt over at apoteket er satt opp så raskt og veldig fornøyd med at apotekkjeden har sponset byggingen.

Kan gjøre en forskjell
Fag- og kvalitetsdirektør i Apotek1, Ellen Karine Ous, forteller at da de fikk forespørsel om å bidra med et opplæringsapotek var det lett å si «ja».

– Vi har valgt å støtte dette prosjektet fordi vi er opptatt av å få til god kundekommunikasjon ute i apotek. Vi er opptatt av at det skal trenes underveis i studiet, ikke bare i praksistiden. Dette er en fin måte å vise frem hva som ligger i det å jobbe på et apotek, sier Ous.

Apotek1 er Norges største arbeidsgiver for farmasøyter. De har 1500 farmasøyter ansatt hos seg.

– Vi trenger enda flere kunnskapsrike og omsorgsfulle farmasøyter i apotekene våre. God kundeomsorg og god kundekommunikasjon er viktig. Jeg håper at alle studentene får øynene opp for hvilken forskjell de kan gjøre for hver enkelt kunde som kommer inn i apoteket, sa Ous.

Må trene for å bli god
Ous er tydelig på at for å bli god er det viktig å trene.

– Det hjelper ikke å bare ha teoretisk kunnskap. Kommunikasjonstrening er helt avgjørende for å lykkes og trives i jobben på apotek.

Instituttleder Schultz er enig i at kommunikasjonstrening er viktig.

– Hvis vi fortsatt skal være en del av helsevesenet er det veldig viktig at vi holder det faglige nivået. Praksis er en stor og viktig del av utdanningen.  Vi har seks måneder praksis i apotek, regnet om til semestre utgjør praksis mer enn 10 % av hele studiet, sier Schultz, som har en klar oppfordring til studentene:

– Gå i gang med kommunikasjonstrening nå!

– I dag gjennomfører vi alltid legemiddelgjennomganger med en farmasøyt. Dette er også noe våre leger nå ser store verdier av og ønsker velkommen, sier John Håvard Nilsen, demenskoordinator i Vågan kommune.

I 2017 ble alle kommuner ansvarlig for å gjennomføre legemiddelgjennomgang for pasienter på langtidsopphold i sykehjem ved innkomst minst en gang i året.

Da Vågan kommune i Lofoten skulle starte opp et prosjekt med legemiddelgjennomganger for demente ble farmasøyt Hanna Walsøe spurt om hun kunne delta sammen med lege og sykepleier.

– Farmasøyter har en viktig rolle i legemiddelgjennomganger. Det handler ikke om å se annet helsepersonell i kortene, men å bidra med vår spesialkompetanse, sier Walsøe, som er apoteker på Apotek 1 i Svolvær.

Stiller kritiske spørsmål
I legemiddelgjennomgangen brukes observasjonskort slik at de som skal delta i gjennomgangen kan danne seg et godt bilde av pasienten. De får også tilgang til blodprøver og andre viktige mål. Da kan de gjøre en best mulig vurdering av hvilke legemidler pasienten trenger.

Før Walsøe møter til legemiddelgjennomganger bruker hun tid på å forberede seg. Selv om det tar litt ekstra tid synes hun arbeidet er veldig positivt og svært givende faglig sett.  

– Det er alltid noe jeg kan endre. For eksempel sovemedisin. Det må jeg alltid kommentere. I hvert fall stille kritiske spørsmål; Når skal vi stoppe? Kan vi redusere til annenhver dag? forteller hun.

Noen ganger vet ikke de som deltar i legemiddelgjennomgangen hvorfor pasientene står på medisinene de står på. Da er det viktig å oppklare dette. Målet til Walsøe er å sikre riktig legemiddelbruk, men også identifisere interaksjoner og fjerne overflødige medisiner.

Overrasket over farmasøytens kompetanse
Da demensprosjektet ble evaluert var koordinatoren for prosjektet overrasket over kompetansen til farmasøytene og hva de kan bidra med.

– Vi konkluderte med at farmasøyt er en meget viktig aktør i enhver legemiddelgjennomgang, og at nytteverdien uten farmasøyt er betraktelig mindre, sier Nilsen i Vågan kommune.

Nilsen forteller videre at kommunen også har gjennomført et annet prosjekt med samstemming og legemiddelgjennomgang. Etter å ha samkjørt erfaringene fra disse gjennomgangene, har de nå utarbeidet rutiner slik at alle sykehjemsbeboere i kommunen får legemiddelgjennomganger etter fastlagt prosedyre.

Savner oppfølging
Walsøe forteller at når teamet har gjort endringer i legemiddellisten til pasienten, har hun ikke anledning til å følge de opp videre.

– Jeg skulle gjerne sjekket hvordan det går med pasienten etter at endringene i legemidlene har blitt gjort, men en gang i året er selvfølgelig bedre enn ingenting! avslutter Walsøe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

John Håvard Nilsen er demenskoordinator i Vågan kommune

Allerede i første episode ser man de to venninne ha laboratorieundervisning i farmasibygget på OsloMet.

Blank-produsent Åse Marie Hole forteller at de er ydmyke over farmasistudentenes harde jobbing, men ble overrasket over hva de gjorde på laboratoriet.

– Det er om å gjøre å passe på den helsa man har og leve så godt man kan, sier Oløf Gudbjørg Østerholt. Den pensjonerte psykiatriske sykepleieren har 10 barnebarn å holde seg frisk for. Hvis hun skal beskrive tjenesten Medisinstart med et ord, velger hun ordet «trygt».

– Det er noe med den tryggheten, jeg merker at farmasøyten kan mye. Vi mennesker prater med venner og bekjente og snakker om erfaringer og sånn. Men det kan være så individuelt. Man kan ikke ta avstand fra en spesiell medisin fordi noen andre har dårlige erfaringer. Det er ikke likt for alle. Derfor er det bra å snakke med fagpersoner. Jeg satte veldig pris på samtalene jeg hadde med farmasøyten, sier hun.

Medisinstart fyller 1 år
Tjenesten Medisinstart ble lansert for ett år siden med en prøveperiode på 3 år. Siden starten har apotekene gjennomført over 7 400 Medisinstart-samtaler.

– Apotekene har i flere år pekt på at mange nordmenn ikke får den nytten de skal ha av legemidlene sine. De siste årene har det vært en økende forståelse hos myndighetene av at feil legemiddelbruk er et helseproblem. I 2016 bevilget Stortinget midler til Inhalasjonsveiledning for astma- og kols-pasienter. Medisinstart i mai 2018 var neste skritt, også den tjenesten med offentlig finansiering, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

Meningen med Medisinstart er å trygge behandlingen for legemiddelbrukere og sikre god etterlevelse. Tilbakemeldingene fra pasienter som har gjennomført Medisinstart er gode.

– Farmasøytene snakker blant annet med pasientene om gode medisinvaner, vanskelige situasjoner og bidra til å øke forståelsen for å følge behandlingen, sier Faksvåg.

Redd for å glemme å ta medisinen
Oløf ble oppmerksom på Medisinstart da hun så en plakat om tjenesten inne på Sykehusapoteket i Arendal.

– Det er en ny situasjon når du plutselig skal bruke medisiner resten av livet. Jeg ville høre litt mer om hvordan medisinene fungerer i forhold til matvarer, krydder og andre medisiner. Jeg hadde behov for å snakke om bivirkninger og hvordan jeg skulle få det til å passe inn i min hverdag og mitt liv.

Hun forteller at hun var redd for å glemme å ta medisinen sin.

– Når alt er nytt er det mye å venne seg til. Jeg prøvde å finne måter å huske å ta medisinen på. Da hjelper det å ha kunnskapsrike personer å snakke med, sier hun.

Hun ser på kontakten med farmasøyten på apoteket som et nyttig supplement til kontakten med legen.

– Legene er jo tilgjengelige de også. Men noen ganger kan det hende at man må vente litt på time hos legen, og da er det greit å kunne snakke med de på apoteket.

– Vi kan forebygge alvorlige hendelser
Hun synes det er veldig bra at myndighetene nå har lagt til rette for en tjeneste som Medisinstart.

– Jeg personlig hadde veldig god erfaringen med Medisinstart. Men det må jo også være bra for samfunnet. Hvis mennesker forstår viktigheten av å ta medisinene sine, kan vi forebygge alvorligere hendelser, sier Oløf.

Samtalene bidrar også til å avdekke eventuelle legemiddelrelaterte problemer, forteller Faksvåg.

– Farmasøyter har blant annet avdekket at pasienter går både på ny og gammel behandling, at de bruker to like medisiner samtidig og at mange ikke starter med behandling av frykt for bivirkninger, avslutter han.
 

---

Dette er Medisinstart
Medisinstart består av to samtaler med en farmasøyt som har gjennomført et eget opplæringsprogram og foregår under full diskresjon. Samtalene gjennomføres 1-2 uker og 3-5 uker etter at medisinen er hentet på apoteket første gang. Samtalene kan foregå i apotekets informasjonsrom eller per telefon. Hver samtale tar inntil 15 minutter, der man snakker om:

• gode medisinvaner
• kunnskap om og forståelse for behandlingen din
• praktiske problemer og vanskelige situasjoner

Medisinstart gjelder hjerte - og karpasienter som starter opp behandling med perorale blodfortynnende legemidler, blodtrykksenkende legemidler og/eller kolesterolsenkende legemidler. Tjenesten er offentlig finansiert. 

www.medisinstart.no

Apotekene i Norge har et felles it-system som brukes i alle apotek. Når det nå utvikles nye it-løsninger for apotek, ønsker hele apotekbransjen at deler av løsningen fortsatt skal utvikles og driftes i fellesskap. Apotekforeningen har gjennom sitt datterselskap Difa as, påtatt seg ansvaret for å få utviklet dette nye, felles bransjesystemet.

Utviklingen av det nye bransjesystemet Eik tar lenger tid enn først estimert. Prosjektmetodikken innebærer at løsningen fortløpende detaljeres. Apotekene trenger også tilstrekkelig tid til å sikre at systemet blir integrert med deres egne it-systemer før det tas i bruk.

– Det er et stort og krevende prosjekt.Gjennom arbeidet med detaljspesifisering og design av løsningen viser det seg at prosjektet er mer komplekst enn forventet. I tillegg gir det noen ekstra utfordringer i et slikt prosjekt at det er flere store aktører som skal samordnes og bli enige om hva som er de beste løsningene, sier Per T. Lund, adm. direktør og prosjekteier i Apotekforeningen.

Lund legger vekt på at den viktigste grunnen til forsinkelsen, er at man ikke har villet gå på akkord med kvaliteten. I prioriteringen av kvalitet, tid og kost, er det kvaliteten i systemet som veier tyngst.

Ny tidsplan 
Det er Difa as som på vegne av Apotekforeningens medlemmer har inngått kontrakten med Capgemini om utvikling av bransjesystemet Eik. Difa er dermed bestiller og mottaker av systemet, som skal brukes inn i apotekenes egne apoteksystemer.

Bakgrunnen for denne modellen er at det er en del funksjoner i apotek som er felles, uavhengig av hvem som eier og driver apotekene. Dette er særlig knyttet til myndighetskrav og utveksling av data med myndighetssystemer. Dermed har man i bransjen blitt enige om at det er hensiktsmessig at disse funksjonene ivaretas av én instans - Difa.

– Det er i vinter lagt ned et stort arbeid hos Difa, apotekeierne og Capgemini med å re-planlegge prosjektet. Vi er nå trygge på at vi har et solid fundament for å fullføre systemutviklingen. En kompliserende faktor er at Eik skal integreres med flere ulike apoteksystemer før det kan rulles ut i apotekene. Den nye tidsplanen, med utrulling i apotek fra januar 2021, tar også høyde for at disse integrasjonene krever tid, sier Ingar Dahl.

Dahl er daglig leder i Difa as, et datterselskap av Apotekforeningen.

Ingen konsekvenser for apotekkundene
Dahl understreker at utsettelsen av det nye systemet ikke kommer til å ha noen betydning for apotekenes evne til å levere legemidler, eller muligheten til å gi god kundeservice.

– Pasientsikkerheten er godt ivaretatt. Det it-systemet apotekene bruker i dag, FarmaPro, kommer til å være i bruk ett år lenger enn opprinnelig planlagt. Selv om FarmaPro begynner å bli modent for utskifting, er det uproblematisk og fullt forsvarlig å videreføre driften ett år ekstra, forsikrer Dahl. 

---

Dette er Eik

Det nye bransjesystemet skal omfatte tre funksjonelle områder som finnes i dagens apoteksystem:

• resepthåndtering 
• refusjon 
• rapportering

I tillegg skal det utvikles nye funksjoner som det i dag finnes liten eller ingen systemstøtte for i apotekene:

• informasjon og rådgivning
• farmasøytiske tjenester
• journalføring

Det er også utviklet og tatt i bruk funksjonalitet som gjør apotekene i stand til å overholde forfalskningsdirektivet.

Alle øvrige funksjoner som trengs i apotek, som kasseløsning, logistikk og apotekdrift skal ivaretas av systemløsningene som apotekene utvikler hver for seg.

Lege og mannen bak bloggen «Helselosen», Ole Kristian Losvik, har startet en podkastserie som skal omhandle mestring av egen helse. Medisinstart er første tema ut.

– For leger er det å behandle en pasient med kolesterollegemidler uproblematisk. Men opplever pasienten bivirkninger er det de som må velge om de skal fortsette behandlingen eller ikke. Derfor er Medisinstart så viktig. Det øker forståelsen av det legen har sagt om medisinen, sier Losvik til apotek.no om hvorfor han vil snakke om Medisinstart i sin nye podkast.

– Pasienter snakker sammen, og noe av det er kunnskapsbasert og noe av det er det ikke. Medisinstart er en trygg kilde til kunnskapsbasert informasjon, legger han til.

Podkast: Bare halvparten tar hjertemedisinen – kan mer informasjon hjelpe?​

Viktig supplement til annen informasjon
I podkasten intervjuer Losvik pasient Oløf Gudbjørg Østerholt, sykehusfarmasøyt Martha Louise Cuevas-Østrem og seniorrådgiver Hilde Ariansen i Apotekforeningen.

Pasient Oløf Gudbjørg Østerholt mener Medisinstart var et godt supplement til den informasjonen hun fikk hos legen eller i samtaler med venninner.

– Andre kan oppleve helt andre bivirkninger enn det man selv gjør. Det er veldig viktig å vite at det er individuelt. Og at en kanskje ikke behøver å være redd for at en skal få alt som det står om, sier hun i podkasten, og fortsetter:

– Det burde bli bedre kjent blant folk sånn at flere ønsker å benytte seg av Medisinstart. Det er et godt supplement til det fastlegen gjør og dette er et gratis tilbud. Det er ikke vanskelig å gjøre en avtale som du kan få til å passe inn i dagen din. Farmasøytene er tilgjengelige og de er kunnskapsrike, sier hun.

Les mer: Oløf ble trygg på medisinbruken sin med Medisinstart​

Gratis tilgang på legemiddelekspert  
Cuevas-Østrem har gjennomført mange Medisinstart-samtaler på sykehusapoteket Lørenskog ved Ahus. Hun mener Medisinstart er en unik arena der pasientens legemiddelbruk er i hovedtemaet.

– Pasienten har tilgang til en legemiddelekspert, altså en farmasøyt. De kan spørre og snakke om det de måtte lure på i forbindelse med legemiddelbruken. Det ser jeg har vært nyttig for mange, sier hun i podkasten.

Losvik mener at Medisinstart er et godt eksempel på hvordan helsepersonell kan hjelpe pasienten til å mestre både hverdag og sykdom bedre. – Jeg har ofte opplevd at det er enkle spørsmål å svare på, men som kan hjelpe pasienten veldig. Er dette din erfaring også? spør han farmasøyt Cuevas-Østrem.

– Ja, det er gjerne enkle ting. «Kan jeg ta den om kvelden istedenfor? Jeg glemmer denne om morgenen!» «Hva vil denne gjøre hvis jeg kombinerer den med alkohol?» Det er veldig lett for oss å svare på, sier hun.

God etterlevelse er at pasienten følger det regimet som legen har forskrevet. Dårlig etterlevelse er for eksempel at pasienter glemmer å ta flere doser av medisinen i løpet av en uke, sier Cuevas-Østrem.

– Vi vet at etterlevelse er et problem for helsevesenet, for samfunnet og ikke minst for pasienten selv fordi de går glipp av potensielle positiv behandling.

Les mer: Medisinstart løser legemiddelrelaterte problemer​

Økt etterlevelse det viktigste målet
Seniorrådgiver Hilde Ariansen i Apotekforeningen er prosjektleder for Medisinstart. Losvik spør henne om hva målet med Medisinstart er.

– Vi håper Medisinstart fører til at enda flere får en bedre forståelse for behandlingen sin, slik at de følger den legemiddelbehandlingen som legen har forskrevet. Å få økt etterlevelse av en legemiddelbehandling som legen mener er viktig og riktig for pasienten er det viktigste målet, sier hun.

Sanivo Pharma (tidligere Den norske Eterfabrikk) har siden 2004 produsert salver og kremer for serviceproduksjonsordningen, såkalte NAF-preparater. De la ned sin virksomhet i 2018.

Ildsfarlige preparater uten produsent
Serviceproduksjon har foreløpig ikke lyktes i å etablere ny produksjon av ildsfarlige preparater som ble produsert på Sanivo Pharma, men de arbeider fortsatt med dette.

Status hos grossist
Det er fortsatt noen salver, kremer og ildsfarlige preparater, som ble produsert på Sanivo Pharma, tilgjengelig hos grossist. Men beholdningen kan variere.

Serviceproduksjonsordningen
I serviceproduksjonsordningen er det i underkant av 150 NAF-preparater. Apotekforeningen er produkteier for preparatene på vegne av norske apotek. Serviceproduksjon AS forvalter Apotekforeningens produkteierskap og ivaretar alle oppgaver knyttet til apotekpreparatene.

Apotekforeningen mottok 14. juni den triste meldingen om at Tor Landsverk er død.

Han ble 83 år, var utdannet farmasøyt og ansatt i Apotekforeningen i lederstillinger fra 1968 tom 2000, de siste 15 årene som foreningens generalsekretær. Apotekforeningens virksomhet vokste og endret seg mye i årene han var ansatt. Stikkord for hans engasjement var apotekenes økonomiske rammevilkår, lønnsfondet, tariffavtaler, forhandlinger og etter- og videreutdanning. Innføring av IT-systemer i apotek og opprettelse av eiendomsselskap var også viktig i hans periode ved siden av tiltak for rekruttering av personell til apotek og arbeid for å bidra til god farmasifaglig standard i alle apotek. Han har deltatt i utallige komitéer og utvalg i tillegg til å være sekretær for styrende organer.

Arbeidet med flytting av foreningen til nybygd hus på Majorstuen var omfattende. Han skal også ha mye av æren for mange av forberedelsene apotekene og foreningen gjorde for å møte nye rammevilkår i 2001.

Tor Landsverk var svært opptatt av medlemmenes behov og var alltid tilgjengelig for dem. Han kjente alle apotekerne og deltok årlig på medlemsmøter i hele landet.

Kunnskapsrik, saklig, lojal, vennlig og omsorgsfull er stikkord som kan brukes om Tor Landsverk. Noen ansatte opplevde ham som litt streng og tilbakeholden, ble man bedre kjent med ham kom smilet og humoren ofte frem. Vi er mange som har lært mye av ham.

Tor Landsverk ble utnevnt til æresmedlem i 2006. Han holdt kontakten med foreningen helt til det siste. Han var fortsatt levende interessert i hvordan det gikk med apotekene og med Apotekforeningen. Vi vil savne kontakten med ham!

Boots apotek Lørenskog Metro, Sykehusapoteket Østfold på Kalnes, Apotek 1 i Svolvær og Vitusapotek Gjøvik er blant de apotekene som har gjennomført flest samtaler siden veiledningstjenesten startet opp i mai i fjor. Fire ulike apotek, både i størrelse og geografi. Felles for dem er at Medisinstart er et prosjekt hele apoteket deltar i.

Diskusjoner på møter, tilrettelegging, tid til forberedelser og gjennomføring, og gjennomgang av vaktlister. Det er mye logistikk bak hver oppgave i et apotek. Medisinstart er ikke et unntak.

– Medisinstart er et teamarbeid som krever at alle er med. I tillegg til å gjennomføre opplæringen fra Apokus, diskuterte vi alle sammen på flere avdelingsmøter hvordan vi skulle gjennomføre Medisinstart hos oss. Alle var enige om hvordan vi skulle gå frem for å formidle tjenesten og hvordan vi skulle organisere oss, sier Susanne Østling, leder for publikumsavdelingen ved Sykehusapoteket Østfold, Kalnes.

– Vi ser hvor stort behovet er
– Hos oss kan vi avtale Medisinstart-samtaler kl. 10.00 og kl. 13.00 hver dag. Det fungerer godt i vår drift. Det er som oftest en apotektekniker som gjør avtalen med pasienten, og så fordeler jeg samtalene basert på hvilke tjenestefarmasøyter som er på jobb den aktuelle dagen, forteller Østling.

Ved Sykehusapoteket på Kalnes stod tre tjenestefarmasøyter klare til å ha sin første Medisinstartsamtale 2. mai 2018.

– Pasientene lurer på mye. Vi har oppdaget flere pasienter som har sluttet på medisinene sine, de ser ikke vitsen. Bekymring for bivirkninger fremfor virkning kan føre til at medisiner ikke brukes riktig eller ikke brukes i det hele tatt. Vi er med på å motivere dem og skape en trygghet rundt legemiddelbruken. Etter ett år, ser vi hvor viktig det er å gi dette tilbudet til hjerte- og karpasienter, sier Østling.

Ventet 42 år på Medisinstart
Britt Lilleengen har hjulpet pasienter som kommer inn på Vitusapotek Gjøvik med riktig legemiddelbruk i 42 år, også hjerte- og karpasienter.

– Medisinstart er superbra. Det er en strukturert samtale der kunden er i fokus og vi får mer tid til hver pasient. Det burde ha kommet for lenge siden. Jeg har ventet på veiledningstjenester som Medisinstart i 42 år, sier tjenestefarmasøyten.

Apoteket på Gjøvik har to tjenestefarmasøyter, men hele apoteket støtter opp om tjenesten Medisinstart.

– Alle vi som jobber her i apoteket er med på Medisinstart. Det er like gjerne en apotektekniker som en av tjenestefarmasøytene som forklarer hjertepasienter hva Medisinstart er, forteller Britt Lilleengen ved Vitusapotek Gjøvik.

Fra mammapermisjon til tjenestefarmasøyt
I oktober kom farmasøyt Clara Namik tilbake til Boots apotek Lørenskog Metro etter ett år i mammapermisjon.

– Jeg var veldig gira på Medisinstart. Jeg ble sertifisert tjenestefarmasøyt bare to dager etter at jeg begynte å jobbe igjen, sier Namik, som har ansvar for alle helsetjenestene i apoteket.

Hun satte i gang opplæring av flere tjenestefarmasøyter og deretter hele apoteket. Hun fikk fort klargjort apoteket for Medisinstart – en tjeneste hun har stor tror på er viktig for hjertepasientene. Vi farmasøyter er legemiddeleksperter, sier hun. Det bør komme pasientene til gode.

– Vi bør ha slike kvalitetssikrede helsetjenester i apoteket. Det er ikke meningen å undergrave legens profesjon med veiledningstjenesten Medisinstart, men styrke det legen sier slik at vi kan jobbe sammen for pasientens beste. Pasientene er veldig takknemlig for at vi bryr oss, sier hun.

Ildsjelfarmasøyt, kaller kollegaene henne for. Det er mye takket være henne at apoteket er blant apotekene i Norge som har hatt flest hjertepasienter inne til samtaler det første året.

Gjør noe bra med Medisinstart
Medisinstart redder nødvendigvis ikke liv hver dag, sier apoteker og tjenestefarmasøyt Hanna Walsøe ved Apotek 1 Svolvær.

– Men det kan faktisk være at vi gjør små endringer som hjelper pasienten til å mestre hverdagen med medisinene sine, slik at de slipper en ekstra tur til legen eller sykehuset, sier hun.

Hun føler at hun tilfører hjerte- og karpasienter noe bra med en veiledningstjeneste som Medisinstart.

– Vi går rundt og antar at pasientene gjør slik vi sier at de skal gjøre. Det er ikke en selvfølge at de gjør det. Mange er usikre og har for eksempel hørt ting om kolesterolsenkende medisiner, og tar ikke medisinene slik legen har forskrevet. Medisinstart handler blant annet om å motivere. Pasienten må selv skjønne hvorfor det er viktig å følge behandlingen, sier Walsøe.

Hun forteller at en mannlig kunde kom inn i apoteket. Han skulle snakke med hun som het Hanna.

– Det er meg du snakket med på telefonen, sa han. Jeg hadde hatt Medisinstart med ham. Det var viktig for ham at det var jeg som ekspederte ham. Jeg har også snakket med ham en gang til på telefonen etter Medisinstart-samtalene var over, det var noe mer han lurte på. Med Medisinstart får jeg god kontakt med pasientene og det blir lettere å hjelpe folk, forteller Walsøe.

Viagra er et legemiddel som hittil kun har blitt solgt på resept i Norge. Legemiddelverket mener at legemidlet egner seg for egenbehandling og at Viagra Reseptfri kan selges reseptfritt med veiledning i apotek. 
 
–  Viagra Reseptfri (sildenafil) er et legemiddel som er godkjent for menn over 18 år med impotens. Den obligatoriske veiledningen vil redusere faren for feilbruk og bivirkninger, skriver Legemiddelverket. 
 
Sveinung Stensland, stortingsrepresentant fra Høyre, var saksordfører da Stortinget åpnet for å fjerne reseptplikt på noen legemidler. Nå har Viagra Reseptfritt som første legemiddel blitt godkjent som reseptfri medisin med veiledning.

– Vi har store problem med ulovlig import og kjøp på nett. I tillegg er det et produkt og terapiområde som fremdeles er tabu for mange, sier  til NRK.
  
Pasienter med potensproblem synes ofte at det er vanskelig å snakke om dette, sier han til NRK.
– Nå gjør vi det lettere å få hjelp.
 
I 2017 vedtok Helse- og omsorgsdepartementet at apotek skal kunne utlevere reseptfrie legemidler med krav om veiledning. Ordningen åpner for at legemidler som i dag er reseptpliktige, kan bli reseptfrie fordi det følger med obligatorisk veiledning. Veiledningstiltak kan også være aktuelt for etablerte reseptfrie legemidler hvis det er økt signal om sikkerhetsrisiko eller feilbruk. Målet med ordningen er riktig legemiddelbruk.
 
Det er strenge krav til reseptfrie legemidler som selges med veiledning. Et krav kan for eksempel være at legemidlet skal oppbevares bak disk og ikke i selvvalget. Andre krav kan være at det kun skal selges gjennom apotek, det kan være begrensninger for kjøp i medisinutsalg og for kjøp i nettapotek. Noen av legemidlene i ordningen kan også få aldersgrense.
 
Det er Legemiddelverket som godkjenner veiledningstiltakene som et av risikominimeringstiltakene i markedsføringstillatelsen for legemidlet.

– Kundene er svært fornøyde med dette tilbudet og vi har mottatt bare positive tilbakemeldinger fra de vi har vaksinert, sier Zakariassen.

Vitusapotek, Boots apotek og Ditt apotek har avtale med evaksine.no og alle som skal ta influensavaksinen må bestille vaksinen på nett før de oppsøker apoteket.

– De aller fleste klarer å bestille vaksinen på egenhånd, men de som ikke har nettilgang eller trenger bistand, hjelper vi selvfølgelig, sier bestyreren.

Første apotek i byen
Apoteket hennes var det første apoteket i Fredrikstad som kunne tilby tjenesten.

– Vi startet høsten 2017 og hadde mange vaksinasjoner den sesongen. Antallet vaksinasjoner økte i fjor og vi ser for oss en enda større økning denne sesongen, sier hun.

Apotekbestyreren forteller de fikk veldig god opplæring, både teoretisk og praktisk. Totalt har apoteket fire sertifiserte vaksinatører, to farmasøyter og to apotekteknikere.

–  Vi deltok på dagskurs der viktigheten av vaksinasjon i befolkningen, praktisk trening på injeksjonsteknikk og nødhjelp ble grundig gjennomgått, forteller hun.

Zakariassen forteller videre at det er mange prosedyrer som må følges. Å være sertifisert vaksinatør stiller krav til vedlikehold av opplæringen og praktisk gjennomføring av vaksinasjonsprosedyren.

– Vi er vant til å jobbe etter strenge rutiner og sikre pasientsikkerheten. Både de som vaksinerer og de som blir vaksinert føler mer trygghet når vaksinasjonen har strenge rammer, sier apotekeren.

Så mange som mulig
– Det er fortsatt altfor få som tar influensavaksinen, men pilen peker oppover, sa Zakariassen da hun ble intervjuet av Fredrikstad blad tidligere denne uken.

Zakariassen mener at flest mulig bør vaksinere seg, ikke bare de som befinner seg i risikogruppen.

– Slik jeg ser det, er det viktig at alle lar seg vaksinere. Det reduserer risikoen for alvorlig sykdom og i verste fall død. Vi som helsepersonell har også et spesielt ansvar for å begrense spredning. Apotekansatte og helsepersonell forøvrig, møter alle typer kunder, både de som har kroniske lidelser og de som kan være smittet av influensa. Vi må ikke bidra til å videreføre denne smitten til allerede syke mennesker, sier hun.

Åpenhet skaper etterspørsel
Etter at Zakariassen ble intervjuet i lokalavisen har hun merket høyere etterspørsel etter den nye tjenesten.

–  Det lå 15 bestillinger på influensavaksinasjon inne i systemet i dag kl. 10:00. Det viser at åpenhet om vaksinetilbudet, ikke minst i mediene, har en sterk påvirkning på befolkningen. Vi må bli flinkere til å informere om fordelene av influensavaksinering, sier hun.

Totalt satte apoteket i Fredrikstad 31 vaksiner på tre dager.

På den andre siden av Oslofjorden, på Vitusapotek Linden Park i Horten, opplevde et annet apotek også økt etterspørsel etter oppmerksomheten i lokalavisen.

– Allerede fredag og lørdag var det flere som var innom fordi de hadde lest om det i lokalavisen. Vi har også fått flere bestillinger til mandagen. Det eneste som var dumt, var at avisa hadde klippet bort at man trenger resept. Men for de det gjelder veileder vi hvordan de kan bestille resept via evaksine.no eller henviser til fastlegen, sier Anne Karine Almendingen, apoteker ved Vitusapotek Linden Park.

13 000 nordmenn har tatt influensavaksinen på apotek siden den ble tilgjengelig for tre uker siden.
 
– At så mange har valgt å vaksinere seg mot influensa i apotek viser at befolkningen ønsker et trygt og lett alternativ til fastlegen og kommunale vaksinetilbud. Åpningstidene er ofte lange og folk kan stikke innom apoteket når det passer dem, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.

Tilbyr ansatte vaksine
Han har nå også tilbudt alle ansatte i Apotekforeningen å vaksinere seg mot årets influensa, og mange velger å følge oppfordringen.

– Jeg tar influensavaksine fordi jeg ikke ønsker å bli syk, og fordi jeg synes det er viktig å forebygge. Nå er jeg også kommet i den aldersgruppen som anbefales å vaksinere seg, og da ønsker jeg å følge myndighetenes råd. Jeg tar vaksinen på apoteket fordi jeg synes det er en lettvint ordning, sier Ellen Finstad, organisasjonsdirektør i Apotekforeningen.

Tore Reinholdt, seniorrådgiver i Apotekforeningen, har også valgt å vaksinere seg.

– Grunnen til at jeg tar influensavaksinen er at jeg ikke ønsker å få influensa selv, og så er det fint å kunne bidra til flokkimmunitet i befolkningen. Jeg vaksinerer meg i apotek fordi jeg har vært med å lage bransjestandarden for influensavaksine i apotek. Da er det jo ekstra fint å se hvor bra ordningen fungerer i praksis.

Kommunikasjonsrådgiver Eva Cecilie Mo Skreiberg er gravid og velger å beskytte seg selv og barnet som er på vei.

– Jeg tar influensavaksine fordi jeg er i risikogruppen. Jeg ønsker å beskytte med selv og barnet mitt. Når jeg tar influensavaksinen så får jeg to for en. Jeg velger å ta influensavaksine på apoteket, fordi det ligger i nærheten av jobben min. Da slipper jeg å dra til legesenteret som ligger lengere unna.

Ønsker en lettere ordning
I dag kan alle over 12 år gå innom et apotek for å vaksinere seg, men de trenger å ha med en resept fra legen sin.

– Myndighetene må legge til rette for at flere kan velge hvor de ønsker å ta vaksiner. Det vil være enda lettere dersom apotekansatte kan sette vaksine uten resept fra lege, avslutter Lund.

Årlig gjennomføres rundt 58 millioner reseptekspedisjoner i primær- og sykehusapotek. Av disse kan 1,2 millioner tilfeller regnes som en mangelsituasjon. Omtrent halvparten av disse situasjonene løses av apotekansatte. Enten ved å levere ut et godt alternativ eller ved å henvise pasienten til et annet apotek som hadde legemidlet på lager. I andre tilfeller har apoteket bestilt legemidlet fra en annen grossist eller de har funnet et alternativt legemiddel fra egen eller en annen grossist.
 
Undersøkelsen avdekket også at apotekansatte i gjennomsnitt bruker 3,5 minutter ekstra per pasient, som tilsvarer en årlig merkostnad for apotekene på over 60 millioner kroner.  
 
Apotekforeningen har undersøkt legemiddelmangel. Men hva kan du? Og hvor god er du til å huske? På standen kan du både finne ut hva du vet om legemiddelmangel og hvor god hukommelse du har. Alle vinnerne er med i trekningen av et gavekort på 1200 kroner fra Ticketmaster. Apotekforeningen trekker en vinner torsdag ettermiddag og en vinner fredag ettermiddag.
 
Farmasidagene arrangeres torsdag 7. – fredag 8. november på Ullevaal Stadion av Norsk Farmasøytisk selskap.
  
Velkommen til Farmasidagene og Apotekforeningens stand.

Av disse 20 prosentene mener de aller fleste at slike forslag er positive (43 prosent) eller at det ikke spiller noen rolle (41 prosent).

Det viser Kantars ferske Apotekbarometer.

Undersøkelsen viser også at apotekkundene er mer fornøyd med apoteket sitt en noen gang tidligere. 3 av 4 sier at de er svært fornøyde (score 5 og 6 på en skala til 6) med det apoteket de bruker mest.

Bare 4 prosent er negative
– Ser vi på alle reseptkundene som er spurt i undersøkelsen, finner vi at mindre enn fire prosent opplever omsorgssalg som negativt. Tallene viser at et mindretall av kundene opplever at apotekpersonalet foreslår andre varer i tilknytning til at man henter reseptlegemidler. Av dette mindretallet oppfatter de fleste dette som positivt, sier Jostein Soldal, kommunikasjonssjef i Apotekforeningen.

Apotekbarometeret viser at det er i Oslo-området flest blir tilbudt omsorgssalg, og det er i det samme området flest stiller seg positive til dette. 

Mangel på vanlige legemidler har blitt et stort problem også i USA. Derfor har FDA gjort en analyse av rotårsakene til at manglene oppstår, og foreslått tiltak som kan bøte på problemene.

FDA peker på tre hovedårsaker til legemiddelmangel:

• Mangel på insentiver til å produsere legemidler med lav pris som har vært lenge på markedet.
• Manglende anerkjennelse og belønning for å utvikle avanserte kvalitetssystemer i produksjonen.
• Logistiske og regulatoriske utfordringer som gjør det vanskelig å reetablere stabile leveranser etter legemiddelmangel.

I sin gjennomgang av legemiddelmangler de siste årene, finner de at det først og fremt er eldre legemidler med lav pris som mangler.

«Informasjon fra helsetjenesten, pasienter og forskning tyder på at de kliniske og økonomiske effektene av legemiddelmangel er store», skriver FDA i sin rapport. De peker på at det er behov for mer kunnskap om hvor stort omfanget er.

De mener det er behov for bedre data og kunnskap om omfanget av mangelsituasjoner, og større åpenhet i anbudskonkurranser.

Videre peker FDA på at det bør lages et belønningssystem som gir insentiver til å utvikle bedre og mer avanserte kvalitetssystemer i produksjonsleddene. Det må også etableres systemer som motvirker at kontrakter og anbud bidrar til en spiral som driver prisene til bunns.

Myndighetene i Norge bommer
– Det er interessant å se at utfordringene på mange måter er de samme i et kjempemarked som det amerikanske, som i lille Norge. Det understreker også at legemiddelmangel er et globalt problem, med utspring i leverandørindustrien. FDA peker på flere viktige årsaker til legemiddelmangel, selv om forholden er ulike i USA og Norge, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Han mener det er tankekors at myndighetene i Norge utelukkende ser etter tiltak rettet mot grossister og apotek, når det så åpenbart er forhold i legemiddelindustrien som skaper problemene. 

Apoteket i Fredrikstad avlaster vaksinasjonskontoret i kommunen på reisevaksiner.

- I Fredrikstad henviser nok de fleste fastleger sine pasienter til å ta kontakt med vaksinasjonskontoret når de har behov for vaksiner i forbindelse med reiser. Dette kan skyldes at de ikke har disse vaksinene på lager og muligens er litt usikre på hvilke vaksiner som bør forskrives. Vaksinasjonskontoret har derimot begrenset kapasitet og dette fører til lange ventelister. Det hjelper heller ikke at den ene private aktøren vi har i vårt område også har sluttet med reisevaksiner. Dette gjør at de som trenger reisevaksiner fort blir kasteballer i systemet, sier Reinertsen.

Hun er stolt over at de har fått satt fokus på vaksinasjon i apotek. Hun mener det vitner om at apotek er en seriøs aktør innen helsevesenet og at de viser vilje til å ta samfunnsansvar.

– Etter halvannet år med reisevaksinasjon i apotek ser vi at behovet for denne tjenesten er stor i Fredrikstad. Ukentlig får vi tilbakemeldinger fra kunder som ikke får den hjelpen de trenger fra fastlege, vaksinasjonskontor eller privat lege, sier Reinertsen.

Farmasøytrekvirering av influensavaksine i apotet
Apoteket har tilbudt både influensavaksinering og reisevaksinering siden 2018. Kundene uttrykker at det er en kjempefin og enkel ordning å vaksinere seg på apoteket. For eksempel forteller pårørende at de synes det er lettvint å ta med sine foreldre til apoteket på tidspunkter det passer dem.

Reinertsen forteller at flere nå en tidligere vaksinerer seg mot influensa i apotek, og håper sterkt på farmasøytrekvirering av influensavaksine i fremtiden. Hun synes det er dumt det ikke kom på plass denne høsten så det ville blitt enda enklere for folk å sette influensavaksine. Nå krysser hun fingrene for at dette er på plass i 2020.

– Det er en del kunder som kommer til oss for å få influensavaksine, men de mangler resept fra sin fastlege. De uttrykker at denne tjenesten hadde vært enda enklere og mer tidsbesparende om det hadde vært farmasøytrekvirering på influensavaksiner, sier hun.

Samhandling på flere nivåer
Apotek 1 Helsehuset Fredrikstad har hatt legemiddelanbudet i godt over 10 år. Reinertsen er også koordinator for farmasøytiske tilsyn og er fast med i kommunens legemiddelutvalg.

– Her bidrar jeg blant annet med tema på nye revisjoner og systematisk planlegging av hva som skal skje fremover i kommunen. Jeg er godt kjent med de interne kontrollsystemene, og er veldig fornøyd med at det nå oppfattes positivt at også apoteket bringer inn tilbakemeldinger om forbedringer, sier hun.

Hun har tett kontakt med fagkoordinator og sykepleiere i de ulike etatene og kommuneoverlege.

– Sykepleiere stiller daglig legemiddelrelaterte spørsmål til apoteket. I forhold til for eksempel multidose er det en lav terskel for å ringe til oss, siden vi sitter på aktive legemiddellister. Det er viktig at vi hjelper hverandre for pasientens beste, avslutter hun.

26. oktober deltok hun på et seminar om tverrprofesjonell samlæring for medisin- og farmasistudenter. Der fikk 52 farmasi- og medisinstudenter en innføring i legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og avmedisinering, samt skjønne hvordan disse tiltakene bygger på hverandre. Målet er at studentene skal få en bedre forståelse for hverandres kunnskap og kompetanse.

– Seminaret ga meg en grundig innføring i hvordan man strukturerer en legemiddelgjennomgang, samt hvilke verktøy og hjelpemiddel vi har til rådighet for å gjøre en god vurdering med tanke på rasjonell legemiddelbruk. Dosejustering, riktig valg av legemiddel, manglende legemidler og avmedisinering var problemstillinger vi fikk prøve oss på ved å jobbe med kasuistikker i grupper, sier Linn Pedersen, farmasistudent ved Universitetet i Bergen.

Hun skulle gjerne hatt enda mer denne typen gruppearbeid i studieplanen.

– Deltakelse på seminaret gjør at jeg føler meg mye bedre rustet til å ta fatt på lignende oppgaver i arbeidslivet, sier hun.

Ønsker mer samarbeid mellom leger og farmasøyter
Statens legemiddelverk og Norsk Farmasøytisk Selskap har igjennom flere år ønsket en større grad av tverrfaglig samarbeid for å øke pasientsikkerheten.

– Undervisningen på dette feltet har til nå vært mangelfull. Vi fant ut at det å trene farmasi- og legestudenter i å samarbeide om legemiddelgjennomganger og avmedisinering er en god begynnelse. Vårt mål er å få dette inn i studiet for farmasi og medisin, slik at vårt arbeid blir overflødig, sier Hege Helm, som er daglig leder i Norsk Farmasøytisk selskap og en av ildsjelene bak seminaret.

Medisinstudenten er enig med henne i at mer samarbeid er fremtiden for norsk helsevesen.

– Jeg som medisinstudent tenker jeg det er gull verdt å kunne samarbeide med farmasøyter! De bidrar med mye kunnskap leger ikke har. Jeg håper at det innen den tid jeg skal ut og jobbe som lege er enda flere plattformer der leger og farmasøyter kan samarbeide om medisinlistene til pasientene. Jeg tror pasientene vil føle seg tryggere dersom de vet at både legen og farmasøyten er enige om hvilke medisiner de skal gå på, og i hvilken dose, sier Grimsøen.

Farmasistudent Linn Pedersen synes også det er veldig positivt med et tett samarbeid.

– Jeg tror at tverrprofesjonelt samarbeid som dette bidrar til gjensidig respekt og innsyn i andre profesjoners kunnskap og arbeidsoppgaver. Dette kan forhåpentligvis føre til bedre samhandling, som til slutt kommer våre pasienter og kunder til gode. Det å jobbe sammen, se hvordan vi har både like og forskjellige tilnærminger til problemer og løsninger er veldig lærerikt, sier hun.

Pedersen tror at samarbeid slik som dette kan være med på å minske gapet mellom de to yrkesgruppene i fremtiden.

Nyere stortingsmeldinger om legemidler, primærhelsetjenesten og samhandlingsreformen legger også politiske føringer for mer samarbeid mellom ulike helseprofesjoner.

– Stadig flere sykehus og kommuner ansetter kliniske farmasøyter, og samarbeidet med legene fungerer godt, sier Hege Helm.

– Nordmenn er generelt svært fornøyd med apoteket sitt. Dette er en anerkjennelse til de ansatte i apotekene om at de gjør en god jobb, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Tre av fire apotekkunder svarer i undersøkelsen at de er svært fornøyd med det apoteket de benytter mest. Det er ingen som svarer at de er misfornøyde med apoteket.

Apotekbarometeret viser videre at de aller fleste synes de har god tilgang til apotek i sitt nærområde. 81 prosent sier seg svært tilfredse. De som bor på landet er nesten like fornøyde med tilgjengeligheten som de som bor i byene.

Legemiddelmangel bekymrer
I undersøkelsen spør Kantar i hvilken grad folk bekymrer seg for at det ikke skal være mulig å skaffe de legemidlene de trenger. Blant dem som bruker reseptlegemidler fast, er det 37 prosent som bekymrer seg, mens det er 23 prosent av de som ikke bruker legemidler fast som bekymrer seg. Sett under ett oppgir 31 prosent at de er bekymret.

– Det er ikke så rart at de som trenger medisinene sine mest er mest bekymret. I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt, men et økende omfang av mangler og mye medieomtale har nok gjort mange bekymret, sier Lund.

En kartlegging gjennomført tidligere i år, viser at apotekene ikke finner fullgode alternativer for kunden i opp mot 500 000 tilfeller årlig på grunn av legemiddelmangel.

Dette utgjør bare ca 1 prosent av alle reseptekspedisjonene, men rammer likevel mange legemiddelbrukere.

Får hjelp til å bruke legemidler riktig
Ifølge Apotekbarometeret opplever 8 av 10 personer at informasjonen som gis med legemidler hjelper dem til å bruke medisinen sin riktig.

– Det forteller meg at vi trenger faghandelen apotek mer enn noen gang, sier Lund.

Mange kjenner også til at apotekene har begynt å tilby ulike tjenester de siste årene.

– 35 prosent kjenner nå til at de kan få influensavaksine i apoteket. Det er veldig gledelig. At andelen er så høy etter bare et par år med dette tilbudet i apotek, tyder på at dette er noe folk er opptatt av. Neste år håper jeg apotekene kan tilby vaksinering uten at du trenger ha resept fra legen. Da blir terskelen enda lavere for å ta influensavaksinen. Det vil være bra for folkehelsen, mener Lund. 

Fortsatt høy tillit
Ifølge en tillitskår som Kantar har utviklet, og som forteller hvor sterk posisjon apotekbransjen har blant forbrukerne totalt sett, skårer apotekene 78 på en skala fra 1 til 100. Apotekene har fortsatt høyere tillit enn bl.a. sykehusene og legene.

– Jeg synes at apotekansatte gjør en formidabel innsats for å hjelpe de 160 000 personene som hver dag trenger medisiner og rådgivning fra apotekene. Som denne undersøkelsen også viser, opplever de aller fleste at de har et apotek tilgjengelig, at de får de medisinene de trenger, og at de får de gode rådene og hjelpen med på kjøpet, avslutter Per T. Lund.

Om undersøkelsen:

• Kantar gjennomfører Apotekbarometeret på oppdrag fra Apotekforeningen
• Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 11.-24. oktober 2019
• Et representativt utvalg av befolkningen over 18 år har besvart undersøkelsen
• 1001 respondenter svarte
• Feilmargin +/- 3 prosentpoeng

– Jeg ønsket å dykke ned i forholdet mellom leger og farmasøyt, jeg ville avdekke faktorer som leder til gode samarbeid og identifisere eventuelle hindringer for samarbeid. Og jeg ville høre hva leger og farmasøyter mener om hverandres roller, sier Hilde Rakvaag, doktorgradsstipendiat ved institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen.

Rakvaag har ti års erfaring som apotekfarmasøyt, og har en master i farmasi fra Universitetet i Tromsø. Hun forteller at tidligere forskningsstudier har fokusert på kvantitative årsaker til dårlig samarbeid som for eksempel mangel på tid, penger og felles IT-løsninger.

– De kvantitative faktorene er viktige de også, men jeg ønsket å fokusere på relasjonen mellom dem. Kvalitative faktorer kan også være avgjørende, sier hun.

Tidsriktig tema
Hovedmålet med studien er å finne ut hvordan farmasøyter og leger kan samarbeide bedre, og spesielt utforske det mellommenneskelige aspektet ved eksisterende samarbeid mellom apotekfarmasøyter og leger.

– Sett fra et politisk ståsted er det et økt fokus på samarbeid mellom helsepersonell nå. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig bedt Helsedirektoratet om å kartlegge lokalt samarbeid mellom fastleger og apotekfarmasøyter, sier Rakvaag.

– I tillegg er vi inne i en ny tid med apotektjenester. For å få optimalt utbytte av de ulike tjenestene er det viktig å ha gode relasjoner til leger. Man kan gjøre mye i apotek, men det er viktig å få med legen, sier Rakvaag.

Forskjell på farmasøyter og leger
Doktorgradsstipendiaten er akkurat ferdig med datainnsamling og selv om resultatene ikke er helt klare har hun gjort seg opp noen tanker.

– Mitt inntrykk er at farmasøytene er veldig opptatt av å få til et bedre samarbeid med legene. Dette er noe de har tenkt på før samtalene. De er også veldig motiverte til å få til mer samarbeid med legene. Det at de er villige til å stille opp til gruppeintervjuer på fritiden sin viser også et stort engasjement, sier Rakvaag.

Totalt har Rakvaag gjennomført seks fokusgrupper, tre med farmasøyter og tre med leger. Alle deltakerne er yrkesaktive. Alle farmasøytene har erfaring fra primærapotek, og de fordeler seg på de ulike apotekkjedene. 

Når det gjelder legenes erfaringer og tanker om samarbeid er de litt annerledes enn farmasøytenes mener Rakvaag.  

– Mitt inntrykk er at legene rett og slett ikke tenker så mye på farmasøytene, men når vi begynner å snakke om dette, vil de vite mer om farmasøyter. Det er mer individuelle variasjoner blant legene  når det kommer til deres kjennskap til farmasøyter. Noen er mer opplyste enn andre, hos farmasøytene er det likere kunnskapsnivå, sier hun og fortsetter.

– Det er jo helt naturlig. For farmasøytene er legen veldig viktig, alt de forholder seg til i resepturen har vært innom legen. For legen er det ikke slik. De driver med veldig mye mer enn å skrive ut resepter og forholder seg til flere andre typer helsepersonell, avslutter hun.

Awfa ønsket egentlig å bli lege, men fikk ikke gode nok karakterer til å komme inn på studiene. Litt tilfeldig falt da valget på fire års farmasistudier i Tromsø, med en avsluttende master i Dublin på ett år.

Etter endt utdannelse i 2016 begynte Awfa å jobbe som klinisk farmasøyt ved sykehuset i Namsos. Men hun hadde lyst til å være nærmere familien sin, som bodde i Trondheim. Da muligheten bød seg i 2018 tok hun stillingen som apoteker for Boots Apotek Stjørdal, også kalt «gammelapoteket».

– Jeg kunne egentlig ikke se for meg at jeg skulle bli apoteker, men jeg utfordret meg selv litt og det er jeg veldig glad for i dag, sier Al-Shamkawy, og skryter av de andre hun jobber sammen med.

– De ansatte her er virkelig en kjempefin gjeng. Uten tvil har de vært til mer hjelp for meg enn jeg har vært for dem, sier Al-Shamkawy.

Gjør en forskjell for kunden
«Gammelapoteket» har mange faste kunder, og er opptatt av at kundene skal oppleve dem som faglig sterke og av å gi den hjelpen de trenger når de er innom apoteket.

– Som apotek flest jobber vi for å sikre riktig legemiddelbruk i befolkningen ved å informere, kartlegge behov og anbefale. Vi er opptatte av gode kundemøter, men besvarer også daglige henvendelser fra legekontorer på Stjørdal med medisinrelaterte spørsmål. I tillegg har vi daglige forsendelser av medisin til private kunder i Meråker, og holder foredrag for eldre innimellom, sier Al-Shamkawy.

Selv utenfor arbeidstid har apoteket stilt opp for sine kunder når det har vært spesielle behov.

– I et tilfelle tok en kunde kontakt etter stengetid da hun oppdaget at hun var tom for stomiutstyr. En farmasøyt dro momentant til apoteket, og slapp kunden inn så hun fikk det utstyret hun trengte. Betalingen kunne vente til neste dag. Kunden var meget takknemlig, sier Al-Shamkawy.

Positiv respons på tjenester i apotek
Awfa sier de har god erfaring med helsetjenester i apoteket, og at mange av kundene verdsetter tilbudet med Inhalasjonsveiledning, Medisinstart, influensavaksinering, blodtrykksmåling og føflekkskanning. De ansatte har alle drevet kommunikasjonstrening med rollespill for å bli enda bedre i til å snakke med kundene.

– Vi har som mål å være det beste av tre apotek på Stjørdal når det gjelder helsetjenester. Vi kan ha opptil 40 inhalasjonsveiledninger og syv medisinstartsamtaler i måneden. Det er vi stolte av, sier Al-Shamkawy.

Utover høsten har det ikke uventet også vært en del fokus på influensavaksine, og «gammelapoteket» satte over 60 vaksiner så langt i høst.

– Vi er et lavterskeltilbud, som effektiviserer helsevesenet her i landet. Det er tidsbesparende og enkelt for kundene, sier Al-Shamkawy.

Hjelper på arabisk
Awfa snakker arabisk, og det har spredd seg i det arabiske nærmiljøet.

– For mange innvandrere er det befriende å komme til meg og ha en samtale på sitt morsmål. I tillegg skriver jeg ut bruksanvisningene på arabisk. De er veldig takknemlige, og så er det jo litt artig for meg å kunne bidra på denne måten, sier Al-Shamkawy.

Om hun hadde vært helseminister for en dag ville hun tatt tak i språkproblematikken i helsevesenet, så det skulle bli mindre misforståelser.

– Jeg ønsker at det blir mer informasjon på flere språk i apoteket. Vi må satse litt mer på våre nye landsmenn. Det kan fort bli misforståelser i samtaler, som kan føre til feilbruk og dårlig etterlevelse. Jeg har vært borti enkeltpersoner som kommer fra legekontoret til apoteket, og så vet de ikke at de har fått e-resept engang, sier Al-Shamkawy.

Mentorprogram som fungerer
I tillegg til å være en aktiv apoteker, har hun tatt på seg å være mentor i kommunen.

– Mange innvandrere kommer til Norge med høy kompetanse, men de har problemer med å komme seg ut i jobb. Mentorprogrammet i Trondheim kommune jobber aktivt for at hver enkelt skal få mulighet til å praktisere sin kunnskap også i Norge. I ett år har jeg vært mentor for en syrisk farmasøyt, som måtte oppdatere seg på teori for å kunne praktisere i Norge. Nå har hun fått seg jobb ved Boots Apotek på Malvik senter. Det har vært veldig motiverende å få ta del i hennes reise ut i det norske arbeidsmarkedet, sier Al-Shamkawy.

Dråpen i havet
Awfa liker også å reise ut av landet, men hun bruker ferien sin litt annerledes enn mange av oss andre. I januar går turen til Hellas for tredje gang, sammen med organisasjonen Dråpen i Havet. Der har hun tidligere bidratt med utdeling av klær og mat, samt vært postansvarlig for en rekke aktiviteter som holdes i flyktningleirene. Denne gangen blir turen litt annerledes.

– Det som blir nytt for meg denne gangen er at jeg får lov til å bidra som farmasøyt i en klinikk på øya Lesvos. Jeg vet av erfaring at det kommer til å bli mange sterke inntrykk, men igjen vil det også bli godt å kunne hjelpe folk som er på flukt fra sine hjemland, sier Al-Shamkawy.

Det kan snart bli muligheter for andre farmasøyter å melde seg på slike oppdrag.

– Om andre har lyst til å gjøre noe liknende så vet jeg at Farmasøyter uten grenser nå er i dialog med Dråpen i havet for å rekruttere flere farmasøyter til slike oppdrag, avslutter Al-Shamkawy.

 

Inhalasjonsveiledning i apotek innebærer at pasienten får mulighet til å vise inhalasjonsteknikken sin til en farmasøyt. Dersom det oppdages brukerfeil eller noe som kan forbedres, får de råd og veiledning. Riktig bruk av inhalatoren er viktig for å få fullt utbytte av inhalasjonsmedisinene.

– Antall pasienter som ønsker veiledning i apotek har vært økende den siste tiden. Det viser at behovet er stort, og kan bety at flere får en bedre hverdag til tross for at de har alvorlige sykdommer, sier Per Kristian Faksvåg, som er fagdirektør i Apotekforeningen.

Hva viser statistikken?
98 prosent av landets 960 apotek har gjennomført inhalasjonsveiledninger i år.

– Det er utrolig bra at nær sagt alle landets apotek har gjennomført Inhalasjonsveiledning, siden det faktisk er en pasientrettighet for de som bruker inhalasjonslegemidler. Her må vi si at bransjen leverer godt, sier Faksvåg.

Så langt i år har det blitt gjennomført 68 596 Inhalasjonsveiledninger mot 55 833 i 2018. Det er en oppgang på 12 763 antall veiledninger i forhold til fjoråret.

– Siden starten i 2016 har det vært en jevn oppgang av Inhalasjonsveiledning i apotek. Tjenesten utføres kun av sertifiserte farmasøyter som har gjennomført en særskilt opplæring, så det har tatt litt tid å få den implementert i alle apotek. For første gang har vi nådd myndighetenes mål for veiledningen. Det er fantastisk bra, sier Faksvåg, og legger til at totalt har nesten 210 000 pasienter mottatt tjenesten siden oppstart i mars 2016.

Ser vi på inndelingen av Inhalasjonsveiledninger etter kjønn for 2019, får vi en fordeling på 43 prosent kvinner og 57 prosent menn som har mottatt tjenesten i apotek. Gjennomsnittsalder er 53 år.

Setter pris på veiledningen
Effekten av Inhalasjonsveiledningen ble undersøkt i en studie (Ref) som viste at pasientene setter stor pris på tjenesten og at effekten av veiledningen holder seg.

– Pasienter som har brukt inhalasjonsmedisiner i flere år kan tro at de har riktig teknikk. Når de får den sjekket, så er det mange som blir overrasket over at de har gjort feil som kan føre til at de får dårligere effekt av medisinen sin. At to av tre trenger veiledning for å få til riktig bruk av sine inhalasjonsmedisiner viser at det er et stort behov for slike tjenester i apoteket, sier Faksvåg.

Ref: Ruud et al. Evaluation of a structured pharmacist-led inhalation technique assessment service for patients with asthma and COPD in Norwegian pharmacies. Patient Education and Counseling (2018).DOI: 10.1016/j.pec.2018.05.018

---

Fakta om Inhalasjonsveiledning:

• Totalt har 208 136 personer fått gratis inhalasjonsveiledning og demonstrasjon av riktig teknikk.
• I år har apotekene gjennomført 68 596 Inhalasjonsveiledninger, som fordeler seg på 29 232 kvinner og 39 133 menn.
• Inhalasjonsveiledning er en standardisert farmasøytisk rådgivningstjeneste i apotek til brukere av inhalasjonsmedisiner.
• Formålet med Inhalasjonsveiledning er at pasienten skal vite hvordan og når de skal bruke sin inhalasjonsmedisin for å forebygge feil bruk og sikre bedre etterlevelse av behandlingen som legen har forskrevet.
• I tillegg til å vurdere og veilede i riktig teknikk, informere tjenestefarmasøyten om når medisinen skal tas, hvordan pasienten kan sjekke om inhalatoren er tom og hvordan den bør oppbevares og rengjøres.
• I 2016 bevilget Helse- og omsorgsdepartementet fem millioner kroner til en prøveordning med inhalasjonsveiledning til pasienter med astma eller kols. Bevilgningen er videreført også i årene etter.

Apotekforeningen sendte i høst ut spørreundersøkelsen til alle landets studiesteder som tilbyr farmasiutdanning. 93 prosent av de som besvarte undersøkelsen mener at det er lett å få jobb etter utdanningen, og de siste 7 prosentene har svart nøytralt. Det betyr at ingen av studentene ser på det som vanskelig å få jobb etter endte studier.

- Der er fortsatt mangel på farmasøyter i Norge, noe som gjør at en nyutdannet farmasøyt er svært attraktiv på jobbmarkedet. Mange velger å jobbe som farmasøyt i apotek, men det er også mulig å jobbe i legemiddelindustrien, på sykehus, i offentlig forvaltning eller med forskning og undervisning. I tillegg er det bra lønn, og mange får muligheter for lederansvar i ung alder, sier adm. direktør og farmasøyt Per T. Lund i Apotekforeningen.

Glad i folk flest
95 % sier at de har valgt farmasistudiet blant annet fordi de liker å jobbe med mennesker. Farmasøyter jobber veldig allsidig og for mange består en stor del av hverdagen å snakke med folk som trenger legemidler og veiledning.

- Det er viktig at man liker å jobbe med mennesker og å snakke med fremmede. For mange farmasøyter er god kommunikasjon avgjørende i arbeidshverdagen, sier Lund.

Fremtidsrettet yrke med høy status
74 % av studentene mener utdanningen har høy status. Legemidler er et av samfunnets viktigste tiltak for å behandle sykdommer. Ved hjelp av legemidler kan vi i dag kurere sykdommer som tidligere var livstruende og hjelpe kronisk syke til å leve et normalt liv. Dette gjør at farmasøytens kunnskap er helt essensiell for folkehelsen.

- Enkelt kan man si at farmasi er læren om legemidler, hvordan de lages og skal brukes, og hvordan medisinen virker i kroppen. En viktig del av jobben er også å gi råd til annet helsepersonell, sier Lund.

Farmasøytene skal også sørger for at pasientene har tilgang på legemidlene de trenger.

- Stadig flere googler etter informasjon for å behandle egen helse, men det er viktig å være kritisk til alle helseråd som gis og legemidler som selges på nettet. Mange bruker også flere legemidler samtidig uten å vite om bivirkninger eller at et legemiddel kan påvirke effekten av et annet. Farmasøytenes kunnskap bidrar til god etterlevelse hos pasientene og hindrer mye feilbruk av legemidler, sier Per T. Lund før han avslutter med å si.

- Noen farmasøyter utvikler og er ansvarlige for å produsere nye legemidler som kan løse morgendagens sykdomsutfordringer. Det er ingen tvil om at det er spennende å kunne sette slike spor etter seg. 

---

5 grunner til å bli farmasøyt:

1. Bli ekspert på legemidler
2. Hjelp pasienter til riktig legemiddelbruk
3. Lett å få jobb etter studiene
4. Gode jobbmuligheter over hele landet
5. Gode muligheter for å bli leder, og god lønn

Stadig færre er negative til medisinbytte i apotek. Det viser Apotekbarometeret, som lages av Kantar på oppdrag fra Apotekforeningen. To tredjedeler av befolkningen oppgir at de har opplevd å bli spurt om å bytte til et likeverdig legemiddel. Av disse mener 80 prosent at det er positivt eller ikke spiller noen rolle.

– Det er tredje året på rad vi gjennomfører en informasjonskampanje om generisk bytte, og det kan se ut til at informasjonen hjelper. Vi ser det også i kommentarfeltene på Facebook, der det er færre som kommentarer at de oppfatter bytte som negativt. Jeg tror det bidrar godt at vi har fått med en lege med høy troverdighet som støtter opp under budskapet, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen.

Informasjonskampanjen har blitt kjørt i sosiale medier, nettaviser og Google-søk.

– Facebook ser ut til å være en god kanal for å nå den største gruppen av legemiddelbrukerne, de over 60 år. I den yngre befolkningen har vi nådd veldig godt ut gjennom Snapchat. I tillegg er det mange som nås gjennom søkeord-annonsering på Google. Men den viktigste jobben med å informere om medisinbytte skjer uansett i møtet med kundene i apotekene, sier Soldal.

Stadig flere pasienter opplever at legemidlene de skal bruke ikke er å få tak i, fordi produsentene ikke kan levere. I denne situasjonen kan man naturlig nok bli urolig og veldig opptatt av å finne ut om og hvor medisinen er å få tak i. Mange pasienter bruker mye tid og krefter på å gå eller ringe fra apotek til apotek. Det finnes imidlertid enklere måter å finne ut om apotek i nærområdet har medisinen inne.

Hvis man lurer på om sine medisiner finnes tilgjengelig i apotek, kan man gå inn på nettsidene til en av de tre apotekkjedene og enkelt søke på legemiddelnavnet, og deretter finne ut hvilke apotek i et avgrenset område som har legemiddelet på lager. Apotekkjedene (Apotek 1, Vitusapotek/ Ditt apotek og Boots apotek) har litt ulike løsninger på sine nettsider, men alle kan gi en oversikt over hvilke apotek som har pakningen inne.  

Søk i nettapotekene
På apotek1.no og vitusapotek.no kan man søke på et hvilket som helst legemiddel og få oversikt over apotekene som har den aktuelle medisinen. På boots.no kan man også finne ut hvilke apotek som har medisinen inne når man har hentet opp den aktuelle resepten. I tillegg kan man undersøke om et nettapotek har varen tilgjengelig.   

Hvis man via nettsøk finner ut at legemiddelet ikke er tilgjengelig på noen av apotekene i nærområdet, kan man søke i andre områder som man har mulighet for å reise til. Finner man et apotek som har pakningen på lager, kan man velge en «Klikk og hent»-bestilling, og resepten blir gjort klar for henting i det apoteket man velger. Finnes pakningen i nettapoteket, kan man enten velge å få den tilsendt eller sendt til et apotek der man selv kan hente den.  

Ved et søk på de tre nettsidene kan man få oversikt over lagerstatus i mer enn 950 av landets 1040 apotek.

I tillegg kan man alltid få god hjelp i et apotek til å finne ut om medisinen er tilgjengelig, eller om det f.eks. finnes andre likeverdige alternativer av medisinen.

---

Fakta om legemiddelmangel
Mellom 99 og 99,5 prosent av alle apotekkunder får det legemidlet legen har forskrevet eller et fullgodt alternativ. Likevel er legemiddelmangel et stort og alvorlig problem også i Norge, og det øker hvert år. Apotekene bruker mye tid på å hjelpe kundene med å finne gode løsninger når legemidlene deres mangler. I tre av fire tilfeller av legemiddelmangel finner apoteket en god løsning, men noen ganger er det ikke mulig å få tak i legemidler.

^{(Sist oppdatert juni 2022)}