Gå til innhold

– Jeg tror apotek har fått mer erfaring i å håndtere legemiddelmangel. Legemiddelmangel har dessverre blitt rutinearbeid, sier Kristin Fodstad i Apotek 1. (Foto Apotek 1).

Kort fortalt

Færre opplever legemiddelmangel, men apotekene bruker fortsatt mye tid på å håndtere utfordringene.

Se mer
Se mindre

Erfaring og bedre rutiner gir oftere god håndtering, men det er fortatt tidkrevende og ressursbruken er fortsatt høy. Kortere mangelperioder og logistikkpress skaper nye utfordringer, og det er fortsatt krevende å skaffe uregistrerte legemidler fra utlandet.

(Kort fortalt er generert ved hjelp av KI-verktøy)

Apotekbarometeret høsten 2025 viser at 89 prosent av de som bruker legemidler fast, fikk det de skulle. Det er en bedring fra 84 prosent i 2024. 9 prosent oppga at de ikke fikk alt de skulle ha. 1 prosent fikk ikke de noen av de legemidlene de skulle ha. Tilsvarende tall for 2024 var henholdsvis 13 og 2 prosent.

– Det er veldig bra å se at tallene er noe bedre, og at opplevd legemiddelmangel avtar. Det betyr blant annet at den jobben vi gjør på servicekontoret og hos grossisten har noe for seg, sier Kristin Fodstad, farmasøyt og leder for mangelteamet hos grossisten til Apotek 1.

Mer erfaring gir bedre håndtering

Fodstad peker på at apotekene har blitt flinkere til å håndtere mangelsituasjoner. Automatiske utsendinger av alternative varer gjør at apotekene i mindre grad slipper å følge opp hver enkelt mangel manuelt. Det gir bedre tilgjengelighet og mindre stress i hverdagen.

– Jeg tror også at apotek har fått mer erfaring i å håndtere legemiddelmangel. Legemiddelmangel har dessverre blitt rutinearbeid, sier hun.

I apotekene legges det ned mye arbeid med legemiddelmangel.

– Det er noe bedre, men fortsatt er det mangel på noen legemidler som frustrerer kunden, sier Laila Østrem, apoteker ved Vitusapotek Mariero.

Apoteker Bjørn Gustavsen Krabbesund ved Frydendal apotek opplever også legemiddelmangel som en betydelig utfordring.

– Det er noe bedre, men fortsatt er det mangel på noen legemidler som frustrerer kunden, sier Laila Østrem, apoteker ved Vitusapotek Mariero. (Foto apoteket)

Ressursbruken er fortsatt høy

– Jeg bruker fortsatt mye tid på å følge opp leveringsproblemer og informere kundene. Og når hyllene fylles opp av legemidler som har vært borte en stund, har vi en stor jobb med å gjøre i stand varene for kundene og sende dem beskjed om at de kan hente dem. Og ofte står de uavhentet siden kunden antagelig har fått en annen midlertidig løsning, sier han.

Østrem i Vitusapotek Mariero forteller om konkrete eksempler fra hverdagen:

– Senest i dag var det en pasient som skulle ha Isotretinoin 20 mg, men den har ingen av grossistene. Jeg fant ut at vaktapoteket hadde fire pakker med 10 mg og ringe dem for å be dem holde av og endre dosering. Jeg har også ringt legen for å finne alternativ til Valtrex den siste uken. I tillegg har vi måttet tilby reseptfritt vitamin B12 1000 mikrogram fordi det ikke er mulig å få tak i Behepan, sier Østrem.

Fodstad forteller også at ressursbruken heller ikke har gått ned hos dem.

– Til sammen bruker vi ikke mindre ressurser på mangel i dag enn tidligere, kanskje tvert imot, sier Fodstad.

Kortere mangler, men mer logistikk

Legemiddelmangel handler om å være i forkant. Fodstad mener at manglene ofte er kortere nå, og at tillatelsene til å selge utenlandske pakninger har kortere varighet. Det gir mer press på logistikken.

– Ofte kommer tillatelsen først når det er tomt for varer, og med en kort gyldighet så haster det enda mer å få varer til lager. Vi bruker nok mer tid nå enn før på utfasing og innfasing av såkalte mangelvarer, sier hun, og legger til:

– Vi skal ikke gå tom, men vi ønsker heller ikke å sitte igjen med et stort overlager ved mangelperiodens slutt. Da risikerer vi å måtte destruere fortsatt holdbare legemidler som det nylig har vært mangel på. Det er ikke bærekraftig.

Fortsatt mye arbeid med uregistrerte legemidler

En viktig del av arbeidet med å løse mangelsituasjoner handler om å skaffe uregistrerte legemidler fra utlandet. Her har det skjedd endringer ifølge Fodstad, men hun mener fortsatt at utfordringene er mange.

– Legemiddelfirmaet som har markedsføringstillatelsen i Norge har blitt flinkere til å skaffe utenlandske pakninger, og det er bra. Men det byr på utfordringer når de ikke klarer å dekke etterspørselen. Siden tillatelsen til å importere de utenlandske pakningene er gitt til legemiddelfirmaet, og ikke oss som grossist, har ikke vi mulighet til å bruke vårt nettverk for å skaffe alternativer, sier Fodstad.

Hun forteller at det i tillegg har blitt mer krevende å skaffe utenlandske pakninger, og at det ofte må flere ulike pakningsstørrelser til for å dekke etterspørselen.

Er kundene mer bevisste?

Har kundene blitt mer bevisste på legemiddelmangel? Østrem er usikker.

– Det er ikke så mye endringer. Noen tror de kan hamstre når legemidlene er tilbake og blir sure på oss som begrenser utleveringene. Det er kun mulig å levere ut for tre måneder av ganger på blå resept, sier hun.

Krabbesund ved Frydendal apotek forteller at mange kunder er forberedt på at legemiddelmangel kan oppstå.

– Men det hjelper lite når det faktisk er en mangelsituasjon, som for eksempel nå når det er leveringsvansker på sovemedisinen Stilnoct, sier han.

Apoteker Bjørn Gustavsen Krabbesund ved Frydendal apotek opplever også legemiddelmangel som en betydelig utfordring. (Foto apoteket)