– Arbeiderpartiet og Venstre er mest opptatt av oppgavedeling og effektivisering, mens Senterpartiet og KrF er opptatt av tilgjengelighet og trygghet ved å ha apotek i hele landet. Fremskrittspartiet og Høyre legger stor vekt på å gi mer ansvar til apotekene, og at det skal skje raskt. Slik oppsummerer Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen, partienes svar.
Han synes apotekpolitikken til de ulike partiene er preget av vilje og et felles mål om å bruke apotekene mer målrettet for å styrke helsetjenesten og pasienttilbudet.
– Selv om det er litt ulik retorikk og prioriteringer, er det tydelig at alle partiene ser apotekene som en ressurs i helsetjenesten. Alle er opptatt av økt bruk av farmasøytene, bedre samhandling med helsevesenet og styrket beredskap, sier Lund.
Apotekene som helsetjenesteaktør
Partiene er samstemte i at apotekene bør få en tydeligere rolle i helsetjenesten. Flere peker på konkrete tjenester som kan tilbys i apotek, og hvordan dette kan bidra til å avlaste fastleger og bedre folkehelsen.
- Fremskrittspartiet vil gi farmasøyter ansvar for enkle diagnoser, reseptfornyelse og vaksinering, inspirert av den britiske modellen «Pharmacy first».
- Høyre ønsker å utrede oppgaver som vaksinering, medisinveiledning og enklere helsehjelp i samråd med fastlegene, og viser også til «Pharmacy first».
- Arbeiderpartiet vil vurdere nye apotektjenester som kan frigjøre kapasitet og styrke folkehelsen, som vaksinering, behandling av lette helseplager og reseptfornyelse.
- Venstre foreslår at farmasøyter kan gi legemiddelrådgivning, følge opp pasienter i samarbeid med fastleger, behandle enkle helseplager, fornye resepter og bidra i vaksinering.
- Senterpartiet åpner for at apotekene bør sette vaksiner og gi veiledning om riktig legemiddelbruk, men understreker at nye tjenester må utvikles i tett samarbeid med kommunene, fastleger og sykehjem.
- Kristelig Folkeparti er positive til at apotekene kan bidra med vaksinering og veiledning. De åpner for reseptfornyelse og behandling av lette helseplager, men kun i tett samarbeid med øvrig helsetjeneste.
– Dette gir et veldig godt utgangspunkt for å komme videre i arbeidet med å styrke apotekenes innsats i helsetjenesten etter stortingsvalget, uavhengig av hvem som sitter i regjeringskontorene, sier Per T. Lund.
– Alle peker på at apotekene kan brukes mer ved behandling av enkle helseproblemer og vaksinering. Mange mener reseptfornyelse må utredes, og de fleste peker på forsterket legemiddelrådgivning. At mange også mener det er behov for tettere samarbeid med fastlegene og kommunene, er viktig og interessant.
Kompetanse i apotek er en viktig ressurs
Farmasøytenes kompetanse trekkes frem av partiene som en viktig ressurs i fremtidens helsetjeneste. De ser farmasøytene som en viktig del av både forebyggende arbeid og beredskap.
Flere partier peker på at denne kompetansen må tas i bruk i helseberedskapen og for å sikre riktig legemiddelbruk. Det blir også fremhevet behov for bedre oppgavedeling og samhandling for å utnytte farmasøytenes kompetanse.
– Farmasøytenes kompetanse og kapasitet brukes ikke fullt ut i dag. Når partiene nå ser muligheten for å bruke kompetansen som en del av løsning på kapasitetsutfordringer, er det et viktig skritt i riktig retning, sier Lund.
Vil sikre bærekraftig drift
Økonomiske rammevilkår og geografisk dekning er sentrale temaer i partienes svar. Flere partier uttrykker bekymring for distriktsapotekene, og foreslår tiltak for å sikre bærekraftig drift.
Et flertall av partiene åpner for å vurdere inflasjonsjustering av faste takster og justering av avanse. Det blir pekt på behovet for bærekraftig apotekdrift, med særlig vekt på distriktene. Samtidig vil noen se på muligheten for å øke konkurransen – blant annet fra nettapotek.
– Skal apotekene kunne levere helsetjenester med høy kvalitet, må rammevilkårene være bærekraftige. Det er positivt at flere partier nå ser ut til å ta dette på alvor, sier Lund.