DMP foreslår å innføre følgende utleveringsbestemmelse for ekulizumab og ravulizumab:
«Skal kun utleveres etter resept/rekvisisjon fra sykehuslege som er spesialist i blodsykdommer, nyresykdommer, nevrologi eller barnesykdommer. Legen må bekrefte på resepten/ rekvisisjonen av pasienten har fått nødvendig infeksjonsprofylakse.»
Begrunnelsen for andre setning i utleveringsbestemmelsen angis å være at pasienter som behandles med de to legemidlene vil være utsatt for infeksjoner, særlig for infeksjon med meningokokker.
DMP har tidligere i 2025 fastsatt utleveringsbestemmelse for iptakopan, med et tilsvarende krav om at apotek skal kontrollere at legen har påført resepten at pasientens har fått nødvendig infeksjonsprofylakse. I vår høringsuttalelse om iptakopan gikk Apotekforeningen sterkt imot å innføre en slik regel.
I rekvirerings- og utleveringsforskriftens kapittel 5 er det gitt krav til innhold i resepter. Det er ingen bestemmelser i forskriften som tilsier at legen skal påføre informasjon om at faglige krav til pasientbehandlingen er gjennomført før resepten utstedes. Følgelig er det ikke hjemmel i forskrift for at legen skal påføre at «pasienten har fått nødvendig infeksjonsprofylakse». Kravet er altså noe som DMP har «funnet på».
Det er kravene i forskriften som er lagt til grunn for kravene som er stilt i spesifikasjonene for e-resept. Siden det ikke er stilt forskriftskrav om at resepter skal inneholde informasjon relatert til utleverings-bestemmelser, så er det heller ikke stilt krav om slik informasjon i e-resepter. Følgelig finnes ingen relevante felter i e-resept for slik informasjon.
En konsekvens av DMPs forslag vil derfor med stor sikkerhet bli en usystematisk påføring av informasjon på resepten. Informasjonen vil kunne dukke opp i ulike felt, og legene vil med stor sannsynlighet ordlegge seg ulikt. Dette vil ikke gi den entydigheten som apotek vil kunne trenge for effektivt og automatisert å kunne kontrollere et slikt krav.
I farmasøytkontrollen av resepter kontrolleres rett dose, og det gjøres en faglig vurdering av rekvireringen, men farmasøyten kontrollerer IKKE om rekvirering er gjort i henhold til de kravene som gjelder før man igangsetter behandling, f.eks. at blodtrykket målt før man skriver ut blodtrykksmedisin, at det er det gjort spirometri før man igangsetter astmabehandling, at det er gjort vurdering av infeksjonsrisiko før man rekvirerer kortison osv. Det ligger ikke i farmasøytrollen å gjøre den typen kontroller.
Apotekforeningen er ikke uenig i at det er viktig å sikre at pasientene får nødvendig infeksjonsprofylakse før behandlingsoppstart. Det vi er imot og som vi ikke kan forstå, er hvorfor kvalitetssikringen av at legen overholder de faglige kravene som stilles til behandling, flyttes fra legens arbeidsplass til apotek. I all annen virksomhet er det den utøvende virksomhet som selv må sikre kvaliteten i sin virksomhet, - kvalitetssikringen pålegges ikke andre aktører i en leverandørkjede e.l.
Kvaliteten i sykehus sikres best ved at særskilt viktige oppgaver og ansvar beskrives i sykehusets prosedyrer og internkontrollsystemer. En legekollega kan f.eks. utføre kontroller gjennom oppslag i journal eller sjekke at vaksinasjon er utført ved å gjøre oppslag i SYSVAK osv. Legekollegaen kan deretter kontrasignere for at nødvendige tiltak er utført. En annen mulighet er å stille krav til at journalsystemer i sykehus utvikler funksjonalitet som kan bidra til økt sikkerhet for pasientene.
Reseptfunksjonaliteten i sykehussystemet kan f.eks. sikre at det ikke kan skrives resept på det aktuelle legemidlet med mindre legen har krysset av for at nødvendig infeksjonsprofylakse er gjennomført. Ansvaret for å sikre kvaliteten i behandling og i forskrivning av legemidler på et sykehus kan rett og slett ikke legges på apotek.
I høringsnotatet om ekulizumab og ravulizumab antyder DMP at direktoratet vil gjennomgå andre legemidler i klassen komplementhemmere.
Vi forstår denne kommentarer som at det kan komme flere utleveringsbestemmelser med krav om at apotek skal kontrollere påtegnelser om gjennomført infeksjonsprofylakse. Apotek kan ikke støtte en slik utvikling. Hvis apotekene skulle hatt en slik rolle måtte det tilrettelegges for tilgang til annen informasjon for apotekfarmasøytene, som f.eks. tilgang til kjernejournal.
Reell kvalitetssikring av at infeksjonsprofylakse er gjennomført kan kun gjøres i sykehuset der legemiddelet forskrives.