Gå til innholdet
Helsepolitikk

Hva driver de med i apoteket?

På Farmasidagene kunne deltakerne få svaret både på Apotekforeningens stand og i ulike foredragssaler.


13. november 2017

Janne Smedberg og Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen på foreningens stand på Farmasidagene 2017.

Vendil Åse

Vis Skjul bildetekst

Med fire foredrag om inhalasjonsveiledning, eldre og farmasøytiske tjenester i apotek, apotekenes nye felles bransjesystem og resultater fra kartleggingsstudien kunne tilhørerne få et overblikk over noe av det som skjer i apotek om dagen. På standen til Apotekforeningen kunne man i tillegg teste kunnskapene om hva apotekansatte bruker tiden sin på.

340 personer var innom standen i andre etasje de to dagene årets kongress varte. Her gikk diskusjonene flittig for å finne riktig svar på «lykkehul-quiz’en». 10 millioner samtaler i året. Er det om generisk bytte eller for å hjelpe pasienter med å bruke legemidler riktig? Og hva er 140 000 pasienter. Er det det antallet som har fått inhalasjonsveiledning hittil? Eller er det de som mangler gyldig ID eller fullmakt på et år? Og må hver tiende resept rettes opp i på grunn av en feil eller mangel?

Kartleggingsstudie i apotek
Bakgrunnen for standen var en kartleggingsstudie i apotek. Utredningssenteret Apokus har på oppdrag fra Apotekforeningen fått et representativt utvalg apotek til å registrere alle tilleggsoppgaver de gjorde ved 40 000 reseptekspederinger i 2016. Apotekforeningen kan derfor nå si hva apotekansatte bruker tid på når de behandler en resept og ekspederer legemidler.

De som stod tidlig opp fredag morgen kunne få ekstra hjelp til spørsmålene på standen til Apotekforeningen. Seniorrådgiver Janne Smedberg i Apotekforeningen holdt et Pecha Kucha-foredrag på 20 slides på 6 minutter og 40 sekunder om nettopp Kartlegging av apotektjenester – intervensjoner, veiledning og informasjon.

E-helse – grip muligheten
Ole-Alexander Moy fra DIFA AS snakket om hvordan apotekbransjen legger til rette for fremtidig utvikling innen e-helse i Norge. Et viktig element her er utviklingen av nytt bransjesystem for apotek. Og her hadde salen mange spørsmål.

Hvem kommer til å eie dataene i DIFA? Kan Capgemini bruke de som de selv ønsker?
– Apotekene eier dataene, så Capgemini kan ikke bruke dataen som de selv ønsker.

Hvordan sikrer man at det ikke blir en ny FarmaPro 6.0?
– Først gjennomførte DIFA prekvalifisering som resulterte i tre aktører som det er gjennomførte over 100 dialogmøter med før valget falt på den vi tror vil gi oss det beste resultatet. Videre vil utviklingen av DIFA være et samarbeid mellom DIFA, Capgemini og kjedene der alle jobber for en best mulig og fremtidsrettet løsning.

Kommer kundene til å merke forskjell på hvilken kjede de handler hos, ettersom brukergrensesnittet blir forskjellig?
– Det er lagt opp til at kjedene skal differensiere seg og lage best mulige løsninger for sine ansatte og kundemøtet, men den felles løsningen med DIFA vil sikre at alle får «lik» behandling uansett hvor de går.

En studie om inhalasjonsveiledning i apotek
Seniorrådgiver Hilde Ariansen hadde med seg resultater fra en studie om inhalasjonsveiledning i apotek. 405 pasienter fra 42 apotek deltok i studien som inkluderte 488 inhalasjonsveiledninger.

– Vi vet at 50-80 prosent bruker inhalasjonslegemidler ved astma og kols feil. Både nye og tidligere brukere har behov for veiledning, sa Hilde Ariansen.

– Studien viser at før inhalasjonsveiledning gjør 7 av 10 kritiske feil. Rett etter en inhalasjonsveiledning gjør 1 av 10 en kritisk feil. Tre måneder etter inhalasjonsveiledning gjør pasientene 2 av 10 kritiske feil. Behovet for korreksjon gjelder i alle aldersgrupper, sa Ariansen.

Undersøkelsen viser at pasientene er svært fornøyde med tjenesten inhalasjonsveiledning, og de ansatte ønsker tjenesten velkommen.

Politisk klima og farmasøytiske tjenester til eldre
På årets faglige fordypning var eldre og legemidler tema hvor problemlegemidler, seponering og bivirkninger hos eldre var viktige stikkord. Fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen holdt et foredrag om det politiske klimaet og farmasøytiske tjenester til eldre.

Faksvåg mener at det er økt politisk forståelse for utfordringer knyttet til bruk av legemidler og at kompetansen i apotek bør brukes mer.

– Farmasøytiske tjenester som påvirker etterlevelsen til legemiddelbehandling har vist seg å være den mest effektive type farmasøytisk intervensjon for å forbedre eldre pasienters helse, sa han.

En studie av apotektjenester i andre vestlige land, viser at de ulike tjenestene kan deles inn i fire hovedkategorier: Apotek kan bidra til forebygging av sykdom, blant annet gjennom vaksinasjon, sprøyteutlevering, røykeslutt og livsstilsrådgivning. Apotek kan kartlegge helserisiko ved hjelp av ulike målinger som for eksempel blodtrykk, kolesterol, glukose og allergi. Og de ansatte i apotek kan også hjelpe til ved oppstart av behandling, som for eksempel oppstartsveiledning. Oppfølging av behandling er også et viktig område, hvor legemiddelgjennomgang for eldre på apotek og farmasøytforskrivning er to eksempler på hva apotek kan bidra med.

  


TILBAKE

Relaterte artikler



Apotekforeningen © 1999-2017
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse