Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få et budsjett igjen

Det er korte tidshorisonter når staten legger sine budsjetter. Det gir stor usikkerhet om hva som kommer i året etter neste år.

- Kroner og øre er selvsagt viktig, men kan vi få til et system som begrenser mulighetene for «skalting og valting», så har vi kommet langt, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.

Espen Solli

Vis Skjul bildetekst

Det skriver adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen i en blogg på Dagens Medisin.
 
Bare spør sykehussjefene. Alle prøver å sikre seg forutsigbarhet for litt mer enn et år fremover, og alle kan treffes av det vi selv oppfatter som uvilkårlige endringer, ofte for å dekke inn et politisk løfte – eller som kjøpslåing for å sikre et politisk flertall.
 
På vårt område merker vi statsbudsjettet for 2017 først og fremst gjennom et kutt i apotekavansen og fjerning av fraktrefusjonsordningen. Vi er ikke glad for det, men endringene er ikke så store at vi vil rope «ulv, ulv». Apotekene er flinke til omstilling og effektivisering. Ser vi stort på det, kan kundene forvente seg omtrent samme gode tilgjengelighet og service neste år som i år.  
 
Når vi for vår del nå skal forsøke å bevege politikken for 2018, er noe av det viktigste vi kan oppnå, et system som sikrer en lengre horisont enn neste års statsbudsjett. Kroner og øre er selvsagt viktig, men kan vi få til et system som begrenser mulighetene for «skalting og valting», så har vi kommet langt. Å leve under «statlige rammebetingelser», kan være skumle saker. Aller helst vil vi ha «forutsigbare og stabile rammevilkår». For de som driver apotek er det et begrep som er noe langt mer enn en floskel.
 
Les hele bloggen på Dagens Medisin.