Gå til innhold

Legemiddelbruk

True

De ti mest brukte legemidlene fra apotek

Tabellen viser de ti mest brukte legemidlene i Norge, både reseptpliktige og reseptfrie. Ett nytt legemiddel har kommet inn på listen siden 2024. Folsyre har gått fra å være det ellevte mest brukte legemidlet til det åttende. Bruken per innbygger økte med nesten 15 prosent fra 2024 til 2025. Folsyre brukes ved folatmangel (vitamin B9).
 
Bruken av kolesterolsenkeren atorvastatin har økt jevnt i mange år og befester fortsatt posisjonen som det mest brukte legemidlet i Norge. To av legemidlene på listen er blodtrykksenkere (kandesartan og amlodipin). De øvrige brukes til blodproppforebygging (acetylsalisylsyre), feber og smerter (paracetamol), D‑vitaminmangel (kolekalsiferol), allergi (desloratadin), halsbrann (pantoprazol) og behandling av diabetes type 2/overvekt (semaglutid).

Hva er DDD?

DDD betyr "definert døgndose" og er en internasjonal standard. Den viser hvor mye av et legemiddel en voksen vanligvis bruker per dag ved behandling av den vanligste sykdommen legemidlet er laget for. DDD brukes blant annet til å sammenligne legemiddelbruk over tid.

True

Hvem bruker mest reseptpliktige legemidler?

Figuren viser hvordan legemiddelbruken øker med alderen. Kjønnsforskjellene i aldersgruppen 25-49 år og 15-24 år skyldes i stor grad kvinners bruk av prevensjonsmidler. Nesten halvparten av legemiddelbruken blant kvinner mellom 15 og 24 år er prevensjonsmidler. Figuren inkluderer kun legemidler hentet etter resept, slik at legemiddelbruk i sykehjem etc. ikke er inkludert.

True

Flere eldre betyr at forbruket øker

I perioden fra 2015 til 2025 har forbruket av reseptpliktige legemidler økt med 33 prosent per innbygger. En viktig forklaring på økingen er endret alderssammensetning i befolkningen. Eldre mennesker bruker vesentlig mer legemidler enn yngre. Fra 2015 til 2025 har folketallet i Norge økt med 8 prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 37 prosent. I tillegg til denne demografiske utviklingen, er det også en generell økning i legemiddelbruken.

True

De 20 mest omsatte virkestoffene i blåreseptordningen

Det antitrombotiske legemidlet apiksaban (Eliquis) ligger på førsteplass blant de mest omsatte virkestoffene i blåreseptordningen. Legemidlet lå på andreplass i 2024, og omsetningen økte med 5,1 prosent fra 2024 til 2025. Semaglutid (Ozempic), som brukes ved diabetes type 2, var på førsteplass i 2024. Selv om bruken økte med 5,1 prosent, ble omsetningen nesten halvert på grunn av uvanlig høye priser i 2024 som følge av legemiddelmangel og bruk av dyrere utenlandske pakninger.
 
De største relative omsetningsøkningene hadde dapagliflozin (25 prosent), lisdeksamfetamin (23 prosent) og alirokumab (22 prosent). For alle tre skyldes veksten økt bruk. Ett nytt legemiddel har kommet inn på listen siden 2024: botulinumtoxin, som ligger på 19. plass med en omsetningsvekst på 19 prosent.
 
Samlet omsetning for de 20 legemidlene var 6,8 milliarder kroner. Det tilsvarer 33 prosent av den totale blåreseptomsetningen på 20,9 milliarder kroner.
True

Staten sparer penger på medisinbytte i apotek og trinnpris

Når et legemiddel mister konkurransebeskyttelsen, kommer det som regel likeverdige alternativ på markedet. Disse generiske eller biotilsvarende legemidlene kan byttes i apotek, slik at apoteket kan utlevere det billigste alternativet. Denne bytteordningen, kombinert med prisreguleringen i trinnprisordningen, gir staten betydelige besparelser hvert år.
 
Figuren viser den årlige besparelsen, målt som forskjellen mellom faktisk omsetning på blåresept og den teoretiske omsetningen dersom alle legemidlene hadde blitt solgt til maksimalpris.

Les våre nyheter om statistikk

Her har vi samlet alle våre nyheter om apotek- og legemiddelstatistikk.

Til statistikknyheter