De 10 mest brukte legemidlene
De ti mest brukte reseptfrie og reseptpliktige legemidlene i Norge i 2022 er alle gjengangere blant de mest brukte legemidlene de siste årene. Sammenliknet med 2021 er folsyre, som brukes mot folatmangel, ny på listen. Ramipril har falt ut av listen.
Kolesterolsenkeren atorvastatin har økt salget og befester posisjonen som det mest brukte legemidlet i Norge. Selv om stadig færre nordmenn har høyt blodtrykk, er to av legemidlene på listen blodtrykksenkere (kandesartan og amplodipin). To legemidler på listen brukes mot allergi (cetirizin og desloratadin). De øvrige legemidlene på listen i 2022 brukes mot halsbrann (pantoprazol), feber og smerter (paracetamol), blodproppforebygging (acetylsalisylsyre) og D-vitaminmangel (kolekalsiferol).
Hvem bruker mest reseptpliktige legemidler?
Figuren under viser hvordan legemiddelbruken øker med alderen. Kjønnsforskjellene i aldersgruppen 25-49 år og særlig 15-24 år skyldes i stor grad kvinners bruk av prevensjonsmidler. Over halvparten av legemiddelbruken blant kvinner mellom 15 og 24 år er prevensjonsmidler. Tallene under inkluderer kun legemidler hentet etter resept. Legemiddelbruk i sykehjem etc. er ikke inkludert i tallene under.
Flere eldre betyr at forbruket øker
I perioden fra 2012 til 2022 har forbruket av reseptpliktige legemidler økt med 27 prosent per innbygger. Den viktigste forklaringen på denne økingen er endret alderssammensetning i befolkningen. Eldre mennesker bruker vesentlig mer legemidler enn yngre. Fra 2012 til 2022 har folketallet i Norge økt med 9 prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 36 prosent.
DDD er en internasjonal måleenhet for antatt gjennomsnittlig døgndose av et legemiddel bruk ved preparatets hovedindikasjon for voksne. Vi bruker DDD blant annet for å sammenlikne legemiddelbruk over tid.