Gå til innholdet

Apotekforeningen

Statistikk

Legemiddelmangel er fortsatt et problem for mange pasienter

Det er fortsatt en beskjeden, men bekymringsfull, mangel på legemidler i Norge. Det viser en ny kartleggingsstudie av legemiddelmangel Apotekforeningen legger frem i dag.


Jostein Soldal
5. mai 2022

Apotekene ekspederer over 57 millioner legemiddelresepter i løpet av året. I nær 97 prosent av ekspederingene får pasientene med seg legemiddelene de har resept på.

– Det er en veldig høy leveringsgrad, og viser at de aller færreste pasientene trenger å bekymre seg for legemiddelmangel, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Kartleggingsstudien, som er gjort i 36 apotek over en fireukers periode vinteren 2022, viser at leveringssituasjonen er ganske lik som da Apotekforeningen gjorde en tilsvarende studie i 2019. Det er andre legemidler som manglet sist vinter, sammenlignet med 2019, men omfanget er i samme størrelsesorden.

3,3 prosentene av pasientene fikk ikke med seg nøyaktig det legemiddelet som var foreskrevet på resepten. I omtrent halvparten av disse tilfellene kunne apoteket bestille legemiddelet for henting neste dag.

1,6 prosent av pasientene merker legemiddelmangelen

– Det er naturlig at apotekene ikke har alle legemiddelpakninger som finnes på sitt lokale lager. Mange legemidler brukes av så få pasienter at det ikke er grunnlag for at de finnes i hyllene i alle apotek. Apotekene er forpliktet til å skaffe alle tilgjengelige legemidler innen 24 timer, og for 1,7 prosent av pasientene løser altså dette problemet, forklarer Tysnes.

Av de resterende 1,6 prosentene, som tilsvarer rundt 1 million pasienter, ble en fjerdedel hjulpet til å finne et apotek i nærheten som hadde legemiddelet på lager. En tredjedel fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til det som sto på resepten, f.eks. i andre pakningsstørrelser eller med utenlandske pakninger.

Kun syv promille, men 400 000 tilfeller

Da gjenstår syv promille av alle reseptekspederingene. Av disse er det uklart hva som ble utfallet i halvparten av tilfellene, mens den andre halvparten åpenbart ikke fikk løst mangelsituasjonen.

– Et sted mellom 0,3 og 0,7 prosent av reseptkundene endte altså opp tomhendt, fordi produsenten ikke kunne levere legemiddelet deres i Norge. Det er små prosenter, men utgjør mellom 170 000 og 400 000 reseptekspedisjoner i løpet av et år. Det er bekymringsfullt, og viser at legemiddelmangel fortsatt er et problem i Norge, som i resten av Europa, konkluderer Tysnes.

Legemiddelmangel skyldes som hovedregel at produsentene av ulike årsaker ikke klarer å dekke etterspørselen. I en del tilfeller klarer legemiddelgrossistene å få tak i legemidlene fra andre land, i utenlandske pakninger. Andre ganger finnes det gode alternativer som apoteket kan bytte til uten å kontakte legen.

I de tilfellene det ikke finnes alternativer, kontakter enten farmasøyten eller pasienten legen for å få en vurdering av om det finnes andre tilgjengelige legemidler som kan brukes.

Savner tiltak fra myndighetene

Å løse og håndtere legemiddelmangel er veldig ressurskrevende for både pasient, apotek, grossist, og lege. Apotekene har etablert en nasjonal bransjestandard om legemiddelmangel for å ha felles rutiner for å håndtere situasjonen i alle landets apotek.

– Vi har over flere år pekt på en rekke tiltak som kan avhjelpe legemiddelmangelen, men opplever at det fremdeles er stort rom for forbedringer. Produsentene må fortsatt bli bedre til å varsle Legemiddelverket når man forventer en mangelsituasjon, slik at myndighetene raskere enn i dag kan ta grep, avslutter Tysnes.


Hovedfunnene i undersøkelsen

Dette er hovedresultatene i denne kartleggingen av omfanget av legemiddelmangel:

  • 96,7 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert på apoteket nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet – 3,3 % fikk det ikke
  • 1,7 av de 3,3 % pasientene kunne få nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, men ikke umiddelbart, fordi apoteket måtte bestille den fra legemiddelgrossist for levering innen 24 timer
  • 0,5 % av de resterende 1,6 % pasientene fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, bl.a. i form av annen pakningsstørrelse eller utenlandsk pakning av samme legemiddel
  • De resterende 1,1 % fordeler seg i 3 grupper:
    • 0,4 % ble henvist til et spesifikt annet apotek som hadde nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet
    • 0,3 % fant ikke apoteket noen umiddelbar løsning for
    • 0,4 % er det ikke klart av funnene om det ble funnet noen løsning eller ikke

Oppsummert betyr dette at mellom 0,3 og 0,7 % av pasientene hverken fikk det legemidlet legen hadde forskrevet eller et godt alternativ.

Hvilke typer legemidler er det som mangler?

De legemidlene det oftest ble rapportert om mangel på i kartleggingen var:

  • Prednisolone (Prednisolon)
  • Tramadol (bl.a. Tramagetic Retard)
  • Mirtazapine (bl.a. Remeron-S)
  • Cyanocobalamin (Behepan)
  • Doxylamine (Zonat)

Disse fem virkestoffene utgjorde 1/3 av de innrapporterte mangeltilfellene når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Cirka 10 % av varenumrene sto for halvparten av antall rapporterte mangler.


Andre funn i undersøkelsen:

  • De manglende legemidlene fordeler seg tilsvarende markedsandelen for de ulike reseptgruppene A, B, C, og F.
  • De fleste legemidlene det var mangel på hadde likevel et betydelig salg, men ikke nok til at alle pasienter fikk det legemidlet som legen hadde forskrevet.
  • Det var omtrent samme forhold mellom rapporterte mangler og antall solgte pakninger av original- og generika preparater.
  • Det var nesten dobbelt så sannsynlig at apotek manglet et legemiddel som ikke sto på byttelisten.
  • Innenfor byttelisten var det sjeldnere mangel på legemidler med trinnpris enn de uten.
  • Det var oftere mangel på billige enn på dyre legemidler.
  • De apotekansatte brukte i gjennomsnitt 3,2 minutter ekstra pr ekspedisjon på å håndtere en mangelsituasjon når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Det tilsvarer en årlig kostnad for norske apotek på 46 mill. kr. I tillegg kommer tid brukt på å opprettholde lagerbeholdning av legemidler det varsles mangler på mv.

For mange av disse karakteristikaene er det viktig å minne om at listen representerer legemiddelmangelen i kartleggingsperioden (januar-februar 2022). Listen over hvilke legemidler som mangler vil være annerledes på andre tidspunkter.


Om kartleggingsstudien:

Omfanget av og tidsforbruket ved håndtering av legemiddelmangel er kartlagt i et representativt utvalg på 36 apotek. Rapporteringen foregikk i 4 uker fra midten av januar til midten av februar 2022. I hvert apotek rapporterte alle ansatte via et elektronisk spørreskjema fra alle sine reseptekspedisjoner der legemidlet på resepten ikke var tilgjengelig i apoteket for direkte ekspedering. Studien omfatter 4 133 innrapporteringer.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Hver tirsdag sender vi ut våre egne nyheter, samt de viktigste sakene fra myndigheter, media og utland.

I want to sign up:

Les mer om datasikkerhet

Datasikkerhet:  Apotekforeningen vil ikke selge eller på annen måte videreformidle dine detaljer. Nyhetsbrevkategorien du abonnerer på vil kun brukes til å sende deg relevant informasjon fra Apotekforeningen.  Informasjonen vi registrerer om deg er: navn, e-postadresse, din IP-adresse og dato for registrering eller endring av ditt abonnement.  For at vi skal kunne registrere deg vil du motta en e-post som du må bekrefte ved å klikke på en lenke i e-posten.  Du kan til enhver tid si opp eller endre ditt abonnement. Ved oppsigelse blir alle dine data automatisk slettet fra vår database.


TILBAKE

Relatert Innhold



Kartleggingsstudie om legemiddelmangel

Les rapporten

Relaterte artikler



Kontakt oss

Apotekforeningen © 2022
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse

Personvernerklæring