Apotekene må betale for legenes tilgang til e-resept

Myndighetene opprettholder apotekenes betalingsplikt for drift og forvaltning av e-resept. – Dette er ikke rettferdig. Gi oss en plass ved beslutningsbordet, svarer Apotekforeningen.

Det kommer frem av høringsinnspillet Apotekforeningen sendte til Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av oktober. Høringssvaret gjelder endringer i forskrift om standard og nasjonale e-helseløsninger (økning i betalingen for nasjonale e-helseløsninger).

Urettferdig kostnadsfordeling

I høringsnotatet fra 24. august fastholder departementet at apotekene skal betale 11 prosent av kostnadene til drift og forvaltning av e-resept.

Les også: Urimelig at apotekene skal betale for statens e-helseløsninger

Apotekene har allerede utviklet og betalt for tilgangen til e-resept.

– Apotekene har tatt ansvar for det praktiske og økonomiske knyttet til utvikling, innføring, forvaltning og drift av funksjonalitet for e-resept i apotekene, mens staten har tatt ansvar for det praktiske og økonomiske knyttet til utvikling av legenes løsninger. Dette er ikke hensyntatt i dagens finansieringsmodell, sier Anne-Lise Härter, direktør for e-helse i Apotekforeningen.

Kan ikke bruke legenes moduler

Staten har bekostet funksjonalitet i forskrivningsmodulene slik at legene skal kunne bruke e-resept. I høringsnotatet legges det opp til at apotekene også må betale for legenes tilgang til e-resept.

– Apotekene kan ikke benytte legenes forskrivningsmodul, men må likevel bidra med betaling for disse. Det er ikke rettferdig, sier Härter.

I tillegg mener Härter at det er urimelig at apotekene skal betale for bruken av e-resept.

– Bruk av e-resept gir først og fremst nytte for innbyggerne, blant annet i form av økt pasientsikkerhet. Dette er en statlig pålagt løsning og statens ansvar, mener Härter.

Krever en plass ved bordet

Direktoratet for e-helse skal tilrettelegge for drøfting av prinsipper for kostnadsfordeling til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningen, og har opprettet et nasjonalt e-helseråd.

– Vi har, til tross for gjentakende forespørsler til Direktoratet for e-helse, ikke fått en plass i det nasjonale e-helserådet som drøfter dette og som samler sentrale aktører i helse- og omsorgsektoren, forklarer Härter.

– Hvis apotekene først skal bidra med å dekke kostnadene til drift og forvaltning av en nasjonal e-helseløsning, må de også ha mulighet til å påvirke beslutningen som tas, fortsetter Härter.

Les også: Lov om e-helse trekkes tilbake

Prisjustering er en mulig løsning

Apotekene blir ikke økonomisk kompensert gjennom økning i den myndighetsregulerte prisen på legemidler. Økte kostnader til drift og forvaltning av e-resept vil gi apoteket ekstra kostnader knyttet til drift av apotek som apoteket ikke har mulighet til å dekke inn via salg av legemidler.

– Dersom apotekene skal dekke kostnadene til drift og forvaltning av en nasjonal e-helseløsning, må den myndighetsregulerte apotekavansen justeres tilsvarende, avslutter Härter.

TILBAKE