76%
Staten betaler det aller meste
Staten betaler 76 prosent av utgiftene til humane, reseptpliktige legemidler. Dette fordeles mellom folketrygden (40 prosent) og sykehusene (36 prosent). Helseforetakene betaler for legemidler som brukes på sykehus, og for legemidler skrevet på H-resept som pasienten selv henter på apoteket.
22 prosent av utgiftene betales av pasienten selv, en økning fra 20 prosent i 2023. Hvitreseptomsetningen økte med 1 580 mill. kroner fra 2023 til 2024. 3/4 av økningene skyldes legemidlet Wegovy til behandling av overvekt.
Resten av legemiddelutgiftene (2 prosent) betales av andre helseinstitusjoner, primært kommunale. Vi har regnet ordresalg fra sykehusapotek som finansiert av sykehusene, mens ordresalg fra private apotek er regnet som betalt av andre helseinstitusjoner.
Helseforetakenes utgifter til legemidler har flatet ut
Figuren viser reseptomsetningen av legemidler fordelt etter finansieringsordning. Det var i mange år en sterk økning i legemidler på H-resept som helseforetakene betaler for. Fra 2021 har utgiftene flatet ut. Fra 2021 til 2024 har det vært en volumøkning (DDD) på 34 prosent, men en vekst i omsetning på bare 9 prosent. Dette på tross av en volumøkning (DDD) på over 21 prosent siden 2021. Dette skyldes blant annet lavere priser som følge av generisk og biotilsvarende konkurranse, og at apotek gjennomfører medisinbytte etter avtale med helseforetakene. Fra 2019 til 2024 har det vært en vekst i blåreseptomsetningen. I figuren er alt ordresalg (bruk på sykehus og andre institusjoner) holdt utenfor, mens salg av reseptfrie legemidler som er skrevet ut på resept er inkludert. I omsetning på blåresept er pasientenes egenandel inkludert.
Myndighetene bestemmer prisene
Myndighetene regulerer prisene på reseptpliktige legemidler ved å fastsette maksimalpris inn til apotek og hvor mye avanse apotekene kan ha. Staten er den største legemiddelkjøperen.