Gå til innholdet
Helsepolitikk

Legemiddelmangel rammer opptil en halv million ganger i året

Nesten to millioner ganger i året opplever pasienter at de ikke får med seg det legemiddelet som står på resepten. I 3/4 av tilfellene klarer apoteket likevel å skaffe legemiddelet eller et medisinsk fullgodt alternativ.


Jostein Soldal | Eva Skreiberg
18. juni 2019

 I de fleste tilfellene klarer de ansatte i apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt.

I de fleste tilfellene klarer de ansatte i apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt.

Apotekforeningen

Vis Skjul bildetekst

Det viser Apotekforeningens ferske kartleggingsstudie av legemiddelmangel i apotek.

Mangel på legemidler har vært kjent lenge, men de siste årene har legemiddelmangel økt og fått større oppmerksomhet. Apotekforeningen har derfor kartlagt omfanget og tidsforbruket ved håndtering av legemiddelmangel i apotek. Kartleggingen gjelder ekspedering av resepter, og omfatter ikke leveranser til sykehusene.    

–  Pasienter som opplever at legemidlene de bruker ikke er å få tak i, kan føle utrygghet og engstelse. Selv om legemiddelmangel i Norge i all hovedsak skyldes internasjonale forhold, må vi som bransje gjøre det vi kan for å sikre pasientene. Apotekenes viktigste samfunnsoppdrag er å skaffe pasientene de legemidlene de trenger. Det er fortvilende de gangene det ikke er mulig å løse denne oppgaven på en fullgod måte. Mer kunnskap om legemiddelmangel gir oss et bedre grunnlag for å finne tiltak som reduserer de negative konsekvensene av legemiddelmangel for norske pasienter, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.

En halv million uløste tilfeller
Apotekforeningens kartleggingsstudie viser at pasienten ikke umiddelbart fikk det legemidlet som stod på resepten i 3,6 % av alle reseptekspedisjoner i kartleggingsperioden i mars i år. Det tilsvarer nesten to millioner ganger i året.

– I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt. Alternativene kan være andre pakningsstørrelser, doseringer eller godkjente utenlandske pakninger av samme legemiddel. Da gjenstår 1,3 av de 3,6 prosentene. I noen tilfeller kunne pasienten henvises til et annet apotek som hadde akkurat den pakningen pasienten trengte. Men i opp mot en halv million tilfeller hvert år, er det ikke mulig for apoteket å finne en løsning, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Han har vært prosjektansvarlig for kartleggingsstudien.

– Selv om legemiddelmangel har blitt et merkbart problem i Norge, er det positivt å se at situasjonen løser seg på en forsvarlig måte for de aller fleste. I 99 prosent av alle reseptekspederinger får pasienten med seg nøyaktig det hun skal ha. Pasienter flest trenger ikke uroe seg, men det er alltid fornuftig å etterfylle sine faste legemidler i god tid før pakningen man har er tom. Da er det som regel mulig å finne gode løsninger selv om legemiddelet skulle mangle, påpeker Tysnes.   

Skaper mye merarbeid
– Arbeidet med å skaffe fullgode alternativer til legemidler som mangler utgjør et betydelig og uforutsigbart merarbeid for apotekene. Det omfatter både logistikkarbeidet som gjøres for å ligge i forkant av varslede mangelsituasjoner. I tillegg bruker apotekpersonalet mye tid på å kommunisere med pasienten om mangelsituasjonen, sier Tysnes. I gjennomsnitt bruker de apotekansatte 3,5 minutter ekstra pr. pasient, som tilsvarer en årlig merkostnad for apotekene på over 60 millioner kroner.  

 


Hovedfunnene i undersøkelsen:

Dette er hovedresultatene i kartleggingen av omfanget av legemiddelmangel:

  • 96,4 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert på apoteket nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet – 3,6 % fikk det ikke
  • 1,3 av 3,6 % av pasientene fikk nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, men ikke umiddelbart, fordi apoteket måtte bestille den fra legemiddelgrossist
  • 1,0 av de resterende 2,3 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, bl.a. i form av annen pakningsstørrelse eller utenlandsk pakning av samme legemiddel
  • De resterende 1,3 % fordeler seg i 3 grupper:
    • 0,2 % ble henvist til et spesifikt annet apotek som hadde nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet
    • For 0,5 % fant ikke apoteket noen umiddelbar løsning for
    • For 0,6 % er det ikke klart om det ble funnet noen løsning eller ikke

Oppsummert betyr dette at mellom 0,5 og 1,1 % av pasientene hverken fikk det legemidlet legen hadde forskrevet eller et godt alternativ.

Hvilke typer legemidler er det som mangler?

De legemidlene det oftest ble rapportert om mangel på i kartleggingen er:

  • Kodein og paracetamol (bl.a. Paralgin Forte)
  • Oksazepam (Sobril)
  • Metenamin (Hiprex)
  • Bumetanid (Burinex)
  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E)

Disse fem virkestoffene utgjorde over halvparten av de innrapporterte mangeltilfellene når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Litt mer enn 10 % av varenumrene sto for nesten 80 % av antall rapporterte mangler. Det er altså slik at noen få legemidler sto for mesteparten av manglene.


Andre funn i undersøkelsen:

  • B-preparater (vanedannende og sterke smertestillende legemidler) står vanligvis for 10 % av legemiddelsalget, men sto i kartleggingen for 41 % av mangelrapporteringene. En viktig årsak er at Sobril og Paralgin Forte manglet i kartleggingsperioden.
  • De fleste legemidlene det var mangel på hadde likevel et betydelig salg, men ikke i høyt nok til at alle pasienter fikk det legemidlet som legen hadde forskrevet.
  • Generiske merker av byttbare legemidler manglet mye sjeldnere enn andre. Gamle legemidler uten patentbeskyttelse, men som ikke er generisk byttbare i Norge, så ut til å mangle oftere (eks Paralgin Forte og Hiprex).
  • Legemidler som ikke sto på Legemiddelverkets bytteliste manglet vesentlig oftere enn legemidler på byttelisten.
  • Innenfor byttelisten var det vesentlig sjeldnere mangel på legemidler med trinnpris enn på legemidler som ikke var på trinnprissystemet.
  • Det var oftere mangel på billige enn på dyre legemidler. Aller størst mangel var det på de billigste legemidlene, med en utsalgspris ut av apotek på under 100 kr inkl. mva.
  • De apotekansatte brukte i gjennomsnitt 3,5 minutter ekstra pr ekspedisjon på å håndtere en mangelsituasjon når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Det tilsvarer en årlig kostnad for norske apotek på 64 mill. kr. I tillegg kommer tid brukt på å opprettholde lagerbeholdning av legemidler det varsles mangel på mv.

For mange av disse karakteristikaene er det viktig å minne om at listen representerer legemiddelmangelen i kartleggingsperioden (mars 2019). Listen over hvilke legemidler som mangler vil være annerledes på andre tidspunkter.


Om kartleggingsstudien:

Omfanget av og tidsforbruket ved håndtering av legemiddelmangel er kartlagt i et representativt utvalg på 47 apotek. Rapporteringen foregikk i 4 uker i mars 2019. I hvert apotek rapporterte alle ansatte via et elektronisk spørreskjema fra alle sine reseptekspedisjoner der legemidlet på resepten ikke var tilgjengelig i apoteket for direkte ekspedering. Studien omfatter 6 488 innrapporteringer.


TILBAKE

Relatert Innhold



Kartlegging av legemiddelmangel

Du kan også laste ned rapporten her.

Last ned

Relaterte artikler



Apotekforeningen © 2019
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse

Personvernerklæring