OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Alle pasienter må få velge
Er det institusjonens eller pasientens interesser som er styrende når annenhver LAR-pasient ikke får lov til å hente medisinen sin samme sted som resten av befolkningen - på apoteket?
07.06.2013
Innlegg av Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i Apotekforeningen, i VG torsdag 6. juni 2013.
"Er det institusjonens eller pasientens interesser som er styrende når annenhver LAR-pasient (legemiddelassistert rehabilitering) ikke får lov til å hente medisinen sin samme sted som resten av befolkningen - på apoteket?
Stortingsmeldingen om en helhetlig rusmiddelpolitikk ble behandlet av Stortinget tidligere i vår.
Der slås det fast at den enkelte rusmisbruker skal medvirke i utformingen av tjenester og beslutninger som angår dem. Oppfølging av personer med rusproblemer skal i hovedsak skje gjennom det ordinære tjenesteapparatet, ikke som særomsorg. Til grunn ligger etablerte målsettinger om at LAR skal normaliseres, dvs. organiseres så likt som mulig annen helsetjeneste.
Dette er gode intensjoner, men dessverre langt unna den virkeligheten som råder. Helseministeren fastslår selv at tjenestene er svært ulikt organisert i de ulike helseforetakene. Faktum er at helsetjenestetilbudet til LAR - pasientene er helt avhengig av bosted.
Apotekene ser at svært mange LAR - pasienter, uten at det er faglig begrunnet, tvinges til å hente sine legemidler ved sentraliserte offentlige utleveringssentre, ofte et godt stykke unna der de bor. Slike tvangsmessige ordninger representerer brudd på de grunnleggende målsettingene om brukernes rett til medvirkning, og er brudd på prinsippet om normalisering av tjenestene. Dette fører til at LAR -pasientene settes i bås og fratas en valgmulighet andre pasienter har.
Helsemyndighetene har selv sett at det er uheldige forskjeller i tilbudet, og knytter dem til spørsmålet om hvordan utlevering av legemidler i LAR finansieres. Det er på tide at helsemyndighetene bestemmer seg for hvem som skal betale for kostnadene knyttet til utlevering av LAR - medisinene. Med en offentlig fastsatt takst for utlevering ville forholdene legges bedre til rette for normalisering av LAR - tjenestene, og flere kunne gå til nærmeste apotek for å få medisinene sine.
Ville slike ulikheter i tjenestetilbud, og brudd på en grunnleggende pasientrettighet, blitt akseptert for andre pasientgrupper?"
"Er det institusjonens eller pasientens interesser som er styrende når annenhver LAR-pasient (legemiddelassistert rehabilitering) ikke får lov til å hente medisinen sin samme sted som resten av befolkningen - på apoteket?
Stortingsmeldingen om en helhetlig rusmiddelpolitikk ble behandlet av Stortinget tidligere i vår.
Der slås det fast at den enkelte rusmisbruker skal medvirke i utformingen av tjenester og beslutninger som angår dem. Oppfølging av personer med rusproblemer skal i hovedsak skje gjennom det ordinære tjenesteapparatet, ikke som særomsorg. Til grunn ligger etablerte målsettinger om at LAR skal normaliseres, dvs. organiseres så likt som mulig annen helsetjeneste.
Dette er gode intensjoner, men dessverre langt unna den virkeligheten som råder. Helseministeren fastslår selv at tjenestene er svært ulikt organisert i de ulike helseforetakene. Faktum er at helsetjenestetilbudet til LAR - pasientene er helt avhengig av bosted.
Apotekene ser at svært mange LAR - pasienter, uten at det er faglig begrunnet, tvinges til å hente sine legemidler ved sentraliserte offentlige utleveringssentre, ofte et godt stykke unna der de bor. Slike tvangsmessige ordninger representerer brudd på de grunnleggende målsettingene om brukernes rett til medvirkning, og er brudd på prinsippet om normalisering av tjenestene. Dette fører til at LAR -pasientene settes i bås og fratas en valgmulighet andre pasienter har.
Helsemyndighetene har selv sett at det er uheldige forskjeller i tilbudet, og knytter dem til spørsmålet om hvordan utlevering av legemidler i LAR finansieres. Det er på tide at helsemyndighetene bestemmer seg for hvem som skal betale for kostnadene knyttet til utlevering av LAR - medisinene. Med en offentlig fastsatt takst for utlevering ville forholdene legges bedre til rette for normalisering av LAR - tjenestene, og flere kunne gå til nærmeste apotek for å få medisinene sine.
Ville slike ulikheter i tjenestetilbud, og brudd på en grunnleggende pasientrettighet, blitt akseptert for andre pasientgrupper?"