OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Apotek og legemidler i en rødgrønn tid
Nordmenn har aldri brukt mer legemidler enn nå. Vi står overfor store utfordringer på legemiddelområdet, som en ny regjering må gripe fatt i. Omfattende feilbruk er et stort helseproblem, og koster samfunnet milliarder hvert år.
10.10.2005
Apotekene kan og vil spille en avgjørende rolle i arbeidet for en riktigere legemiddelbruk. Bedre utnyttelse av farmasøytkompetansen er ett sentralt stikkord.
En rødgrønn regjering kommer til å føre en annen næringspolitikk og en annen helsepolitikk enn det den borgerlige regjeringen har gjort de siste fire årene. Selv om vi ennå ikke har sett noen Soria-Moria-erklæring, er det sannsynlig at også apotek- og legemiddelpolitikken vil få justert retning i tiden som kommer.Det er bred politisk enighet om at det trenges et krafttak for en riktigere legemiddelbruk. Dette vil bidra til både bedre folkehelse og bedre nasjonaløkonomi.
I fjor ble det solgt legemidler for om lag 15 milliarder kroner fra apotek. Når vi vet at staten dekker nesten to tredeler av dette, er det åpenbart at selv små endringer i legemiddelbruken kan påvirke det offentliges utgifter i betydelig grad. Skal vi få til en riktigere bruk av legemidler, må publikum ha lett tilgang til legemiddelfaglig ekspertise. Da er det opplagt at apotekvesenet må spille en viktig rolle.
Farmasøyter kan legemidler. De har studert i 3-5 år bl.a. for å lære hva som er riktig bruk. NAF mener at myndighetene hittil i for litt liten grad har visst å utnytte denne kompetansen. Feilmedisinering er et stort, og trolig økende problem. En systematisk legemiddelgjennomgang i samarbeid mellom farmsøyt og lege, er et virkemiddel som vil bidra vesentlig til riktigere legemiddelbruk.
Undersøkelser har vist at enkelte eldre mennesker bruker over 20 ulike legemidler daglig. Selv fire-fem legemidler kan være vanskelig å holde styr på, når noen skal tas til forkost, noen til lunsj, og atter andre om kvelden. Derfor tilbyr apotekene ferdigpakking av pasientens legemiddelbruk for 14 dager av gangen, såkalt multidose. Antallet brukere, ca. 10 000 pasienter, kan helt sikkert mangedobles, og mange eldre ville dermed få en tryggere legemiddelbruk. For å få til dette, trengs det stimuleringstiltak og informasjon. Økonomisk tilskudd til kommunenes omsorgstjenester for delvis å dekke utgiftene til multidosepakking, og tettere samarbeid mellom forskrivende lege og apotek, vil bidra til mer bruk av ordningen og riktigere legemiddelbruk.
En rødgrønn regjering kommer til å føre en annen næringspolitikk og en annen helsepolitikk enn det den borgerlige regjeringen har gjort de siste fire årene. Selv om vi ennå ikke har sett noen Soria-Moria-erklæring, er det sannsynlig at også apotek- og legemiddelpolitikken vil få justert retning i tiden som kommer.Det er bred politisk enighet om at det trenges et krafttak for en riktigere legemiddelbruk. Dette vil bidra til både bedre folkehelse og bedre nasjonaløkonomi.
I fjor ble det solgt legemidler for om lag 15 milliarder kroner fra apotek. Når vi vet at staten dekker nesten to tredeler av dette, er det åpenbart at selv små endringer i legemiddelbruken kan påvirke det offentliges utgifter i betydelig grad. Skal vi få til en riktigere bruk av legemidler, må publikum ha lett tilgang til legemiddelfaglig ekspertise. Da er det opplagt at apotekvesenet må spille en viktig rolle.
Farmasøyter kan legemidler. De har studert i 3-5 år bl.a. for å lære hva som er riktig bruk. NAF mener at myndighetene hittil i for litt liten grad har visst å utnytte denne kompetansen. Feilmedisinering er et stort, og trolig økende problem. En systematisk legemiddelgjennomgang i samarbeid mellom farmsøyt og lege, er et virkemiddel som vil bidra vesentlig til riktigere legemiddelbruk.
Undersøkelser har vist at enkelte eldre mennesker bruker over 20 ulike legemidler daglig. Selv fire-fem legemidler kan være vanskelig å holde styr på, når noen skal tas til forkost, noen til lunsj, og atter andre om kvelden. Derfor tilbyr apotekene ferdigpakking av pasientens legemiddelbruk for 14 dager av gangen, såkalt multidose. Antallet brukere, ca. 10 000 pasienter, kan helt sikkert mangedobles, og mange eldre ville dermed få en tryggere legemiddelbruk. For å få til dette, trengs det stimuleringstiltak og informasjon. Økonomisk tilskudd til kommunenes omsorgstjenester for delvis å dekke utgiftene til multidosepakking, og tettere samarbeid mellom forskrivende lege og apotek, vil bidra til mer bruk av ordningen og riktigere legemiddelbruk.
Det skal ligge en helsefaglig vurdering til grunn for bruk av legemidler. Derfor har vi ordningen med resept. En del legemidler er det knyttet så liten risiko til å bruke, at de er reseptfrie. NAF mener at enkelte av de reseptpliktige legemidlene bør flyttes over i en tredje gruppe, som bare kan utleveres av farmasøyt, etter nærmere retningslinjer. Slik vil apotekene kunne avlaste den øvrige helsetjenesten og samtidig lette pasientens tilgang på legemidler på en forsvarlig måte.
Apotekene er avhengig av forutsigbare rammebetimgelser. ¾ av omsetningen i apotek gjelder reseptplikige legemidler. Størstedelen av dette finansieres av det offentlige gjennom folketrygden. Dermed kan staten påvirke apotekenes økonomi dramatisk ved å endre vilkårene for offentlig finansiering.
Apotekbransjen har bidratt aktivt for å sikre myndighetene store innsparinger på legemiddelområdet gjennom utviklingen av trinnprismodellen for omsetning av byttbare legemidler (generika). Denne finansieringsmodellen sparer det offentlige for flere hundre millioner kroner bare i år. Denne formen for forutsigbare økonomiske rammevilkår, er langt å foretrekke fremfor vilkårlige kutt på enkeltområder, slik vi har sett mange eksempler på tidligere år.
Konkurransesituasjonen er en viktig del av rammevilkårene. Det stilles strenge krav til apotekenes vareutvalg og tilgjengelighet. Hvis det skulle åpnes for å selge legemidler uten disse vilkårene, for eksempel ved at det slakkes på krav til varelager og fysisk tilgjengelighet, vil mange distriktsapotekene åpenbart være truet. Det er også sannsynelig at internetthandel vil bli aktuelt på legemiddelmarkedet de kommende årene. Det vil gjøre legemidler lettere tilgjengelig og kan være en fordel for pasienten. Men man skal tenke nøye gjennom hvordan dette kan påvirke muligheten for å drive apotek i Distrikts-Norge. NAF er positiv til nye omsetningsformer, så lenge dette innføres på en måte som ivaretar hensynet til pasientsikkerheten og hensynet til apotekenes mulighet til å drive lønnsomt også utenfor de største byene.
Les Dagsavisen 10.10.2005