Aftenposten skriver i sin leder 19.11. at prisen på legemidler i Norge har steget med 27 prosent de siste to årene. Det er feil. Det har knapt vært noen prisstigning på reseptpliktige medisiner, som utgjør 85 prosent av medisinsalget, i denne perioden. Det siste året er de viktigste medisinene i Norge blitt merkbart billigere. Derimot er det riktig at det de siste årene har vært en prisstigning på reseptfrie legemidler.
 

Det er i praksis staten som fastsetter både apotekenes innkjøpspris og utsalgspris av reseptmedisiner. Apotekene lever av avansen, ikke av utsalgsprisen. Avansen er blitt så sterkt kuttet av staten de siste årene at norske apotek taper penger på det som er deres egentlige hovedoppgave: Faglig forsvarlig og trygg utlevering av reseptmedisiner til kundene. De norske apotekenes avanse er nå 30 – 50 prosent lavere enn i de andre nordiske landene. Det norske apotekets bruttoavanse på en gjennomsnittlig blåreseptpakning er nå i underkant av 40 kroner. Den nest laveste avansen i Norden har svenske apotek – på en tilsvarende medisin har det svenske apoteket en bruttoavanse på 56 kroner. Avansen til norske apotek er nå helt på grensen av hva den kan være for at apotekene skal kunne fortsette å drive faglig forsvarlig og med god kundeservice. Fire av ti apotek gikk med underskudd i fjor; det kan de selvsagt ikke fortsette med.
 

Manglende lønnsomhet på grunn av dårlige rammevilkår skal selvsagt ikke føre til juks eller regelbrudd, slik legemiddelgrossister og apotekkjeder nå er mistenkt for. I Norges Apotekerforening kjenner vi ikke til noen slike lovbrudd. Vi håper sterkt at etterforskningen av disse påstandene kan skje raskt, slik at bransjen slipper å leve lenge med mistankens lys over seg.
 

Reseptfrie legemidler har vært lønnsomme for apotek. Det er vedtatt at de skal kunne selges utenom apotek. Det er et politisk vedtak som apotekene selvsagt må forholde seg til. Aftenpostens leder har helt rett når den sier at "uansett hvor kraftig apotekene motarbeider økt konkurranse, vil de tape". Derfor er det heller ikke aktuelt for apotekene å motarbeide det politiske vedtaket som er fattet. Derimot har aktørene i apotekmarkedet sett det som sin naturlige oppgave å posisjonere seg godt foran en slik konkurranse. De inngrep i denne konkurransen som er varslet av Konkurransetilsynet er overraskende. Dersom Konkurransetilsynet holder fast på sitt varsel om mulig inngrep, må apotekene selvsagt forholde seg til det.
 

Uansett utfallet fra Konkurransetilsynet vil det norske folk om svært kort tid få kjøpt smertestillende medikamenter, nesespray og andre medisiner i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Dersom dagligvarekjedene hadde ønsket det og ikke boikottet leveranser av alt annet enn de aller mest kjente merkevarene, kunne dette salget vært i gang for lenge siden. Apotekene vil høyst sannsynlig konkurrere med dem på pris. I tillegg vil apotekene konkurrere ved sin fagkompetanse. Reseptfrie medisiner er ikke farefrie. Det er fortsatt bare på apotekene at kundene vil kunne få gode råd om bruken av disse medisinene. Derfor er apotekene også overbevist om at de vil hevde seg godt i konkurransen.