Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyheter

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Apotekenes lønnsomhetsutvikling: hva skal vi leve av i fremtiden?

Apotekenes rammevilkår og eierstruktur har endret seg markant de siste 10 årene. Antall apotek er nesten fordoblet, kjededrift dominerer, åpningstidene er utvidet og kundene er svært godt fornøyd med det tilbudet apotekene gir. Likevel er det grunn til å være på vakt når lønnsomheten i apotekenes kjernevirksomhet settes under sterkt press.


21.06.2011

Apotekenes lønnsomhetsutvikling: hva skal vi leve av i fremtiden?
Av Hans Arvid Karlsen, NMD

Apotekenes rammevilkår og eierstruktur har endret seg markant de siste 10 årene. Antall apotek er nesten fordoblet, kjededrift dominerer, åpningstidene er utvidet og kundene er svært godt fornøyd med det tilbudet apotekene gir. Likevel er det grunn til å være på vakt når lønnsomheten i apotekenes kjernevirksomhet settes under sterkt press.

Innledningsvis er det grunn til å slå fast følgende: Utviklingen i apoteksektoren siden 2001 har vært formidabel, men uten at det har medført vesentlig økning i antallet medarbeidere i apotek. Volumutviklingen både innen kjernevirksomheten resepthåndtering og handelsvarer har vært betydelig. Veksten har i all hovedsak kunnet skje ved en markant effektivitetsøkning i verdikjeden.

Prisutvikling patentert reseptmedisin
I 2003 endret Legemiddelverket reglene for prisfastsettelse på legemidler. De norske prisene fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittet for de 3 laveste prisene av et utvalg fra 9 referanseland. Resultatet er at Norge i dag har de laveste prisene på patenterte legemidler i Nord-Europa. Dette har blant annet blitt bekreftet i solide prisundersøkelser utarbeidet av SNF. Årlige prisrevisjoner har medført at staten har spart milliarder. For apotek er resultatet lavere inntjening per enhet fordi avansen i stor grad er prosentbasert.

Prisutvikling byttbare reseptmedisiner
Da den nye apotekloven ble innført i mars 2001 åpnet man samtidig muligheten for generisk bytte. Dette var en helt ny ordning, og det var utfordrende for apotekene å forklare kundene om legemiddelbytte. Samtidig ble ikke kundene «straffet» for å reservere seg mot bytte. Myndighetene dekket ekstrakostnaden. Manglende besparelser medførte innføring av indeksprissystemet, som senere ble erstattet av dagens trinnprissystem. Trinnprissystemet har, som maksimalprisrevisjonene, også medført besparelser i milliardklassen, og dette er blant annet bekreftet av Legemiddelverket. Så langt har dette systemet gitt apotekene insentiver til å overbevise kundene til å bytte, men stadige innstramminger i systemet gjør at lønnsomheten i apotek reduseres år for år.

Prissammenligninger med andre skandinaviske land
Jevnlig dukker det opp medieoppslag som forteller at kopimedisiner er betydelig dyrere i Norge enn i Danmark og Sverige. Utfordringen, for apotekbransjen, er at mediene kun ser på en liten del (ca 10 prosent) av apotekenes omsetning av reseptbelagte legemidler ved slike sammenlikninger. Et område som er lønnsomt for apotek i Norge sammenliknes med ulønnsomme områder i Sverige og Danmark. Der lønnsomheten er bedre i Sverige og Danmark (ca 90 prosent av omsetningen) vies liten eller ingen interesse. Slike undersøkelser ville vist at apotekene i Norge får uforholdsmessig dårlig betalt for resepthåndteringen.

I Danmark forhandler Apotekerforeningen med myndighetene om hvor stor margin apotekene totalt skal ha på årsbasis, og avansestrukturen fastsettes slik at apotekene oppnår denne totalinntekten. Om det innebærer lav avanse på kopimedisin er uinteressant i og med at det kompenseres med høyere avanse på originallegemidler.

Hovedforskjellen mellom Norge og Sverige er at svenskene har valgt en avansestruktur som medfører at inntekten per solgte enhet er mye jevnere enn i Norge. Samtidig er prisene på originallegemidler vesentlig høyere enn i Norge. Når parallellimport til Sverige representerer ca 15 prosent av markedet mot ca 2 prosent i Norge, så er dette et tydelig tegn på at prisnivået i Sverige er høyere enn i Norge. For å vise forskjellen mellom de skandinaviske avansemodellene så har NMD gjennomført en avansesimulering på patenterte legemidler. Celesio har som kjent etablert apotek i Sverige, og NMD har derfor god innsikt i de til enhver tid gjeldende legemiddelpriser i Sverige. Vår simulering viste at med norsk prisnivå og svensk avansemodell ville Vitusapotek tjent ca 100 millioner kroner mer i 2010 sammenliknet med avansemodellen i Norge.

Lønnsomhet i bransjen
I Norge har pris- og utgiftsfokus fra myndighetene medført at de fleste originalprodusenter enten har nedbemannet eller flyttet salgsfunksjonene til et annet skandinavisk land. Myndighetene i Norge ser på legemidler som en utgiftspost, og ikke i stor nok grad som en mulighet til å lindre og behandle folks helseplager. Til tross for dette lanseres likevel innovative produkter i Norge. Hvis legemiddelprodusentene hadde sluttet å lansere nye og innovative produkter, eller trukket gamle og ulønnsomme produkter ut av markedet, ville kanskje prispresset fra myndighetene ha minsket.

Apotekene på sin side har akseptert nye oppgaver og strengere regelverk samtidig som «betalingen» ikke har vært lønn- eller prisjustert gjennom mange år. Nye apotek åpnes jevnlig. Sett fra helseforvaltningens side kan det derfor se ut som om alle aktører tjener godt, eller i hvert fall godt nok. Dessverre har verken produsentene eller apotekeierne noe valg. Prinsipalene ønsker vekst og økt markedsandel, og aktørene er på konstant jakt etter nye og mer lønnsomme produktkategorier eller tjenester.

Fremtidens apotek i Norge?
Vi vet at ikke alle bruker sine legemidler som forskrevet, og mange legemiddelbrukere får ikke optimal nytte av sin behandling. Apotekene ønsker å bidra ved å veilede om riktig legemiddelbruk, og gjennom rådgivning bidra til best mulig behandling for den enkelte. Dette vil også bidra til totalt sett god utnyttelse av hver helsekrone.

Helsedepartementet har uttalt at de ikke er interessert i å gi kostnadsdekning for myndighetspålagte oppgaver i apotek. De mener apotekene kan selge handelsvarer og reseptfrie legemidler til en høyere pris enn i andre kanaler fordi vi har fagkompetanse og monopol på deler av legemiddelsalget som igjen sikrer kundestrøm.1 Dette er en utfordring for både apotekbransjen og myndighetene. Jo mer ikke-regulert omsetning vi får, jo mindre er det offentlige villige til å betale for myndighetspålagte oppgaver. Dette innebærer at apotekene i teorien kan velge to retninger. Den ene er å redusere ikke-regulert omsetning og håpe på at myndighetene dekker tapet. Det er neppe sannsynlig. Den andre retningen er å øke salget av ikke-regulerte varer til et nivå der man kan leve av denne omsetningen alene. Behovet for effektivisering vil bli stort for å ivareta forventningene til inntjening så lenge utviklingen i rammevilkårene fortsetter i dagens retning.

Spørsmålet blir:
Hvordan skal man finansiere de myndighetspålagte oppgavene i fremtidens apotek når myndighetene ikke vil gi kostnadsdekning gjennom avansen?
TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring