Apotekfarmasøytene er en kjemperessurs

Stipendiatene Beate Garcia og June Utnes tar i sitt innlegg i avisa Nordlys opp de to største utfordringene som helsetjenesten i dag har i forhold til apotek: Farmasøyter som uutnyttet ressurs i arbeidet med riktigere legemiddelbruk, og en apotekpolitikk som tvinger apotekene til å bruke mindre tid på å gi kundene god rådgivning om legemiddelbruk.

Les innlegget i avisa Nordlys her

Garcia og Utnes tar utgangspunkt i det vi alle bør være enige om: Legemiddelbrukere bør få god informasjon om riktig bruk av sine legemidler, for å oppnå best mulig effekt og unngå skade. Riktigere legemiddelbruk er et uttalt mål for myndighetene, og et område de satser på, blant annet i den pågående nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Det er farmasøytene som er legemiddelekspertene som kan gi legemiddelbrukerne god veiledning og gode råd. Farmasøytene er tilgjengelig gjennom apotek, som er spredt over hele Norge. Da er det et tankekors at myndighetene ikke er mer interessert i å utnytte den legemiddelkompetansen som finnes hos farmasøytene i apotekene. Skal vi oppnå riktigere legemiddelbruk, må vi få brukt denne ressursen.

Selv når diagnostiseringen og valget av legemidler er helt riktig fra legens side, viser det seg at legemiddelbruken mange ganger ikke blir riktig. Som Garcia og Utnes tallfester i sin kronikk, bruker pasientene ofte legemidlene feil. Andre ganger oppstår det interaksjoner med andre legemidler/helsekostprodukter som legen ikke visste at pasienten gikk på. Apotekfarmasøytenes rådgivning til pasientene, ved utvidede samtaler i kassen eller gjennom mer systematiserte legemiddelsamtaler, er derfor ikke en trussel om overtakelse av legens diagnostisering. Det er et ytterligere grep for å sikre riktig legemiddelbruk, og for å sikre at pasienten får den effekten som er intendert.

I sin kronikk setter Garcia og Utnes også fingeren på en vesentlig del av hvordan apotekenes økonomi fungerer. Betalingen for reseptekspedisjoner er så lav at apotekene er nødt til å selge stadig mer av andre produkter. Apotekene klarer dermed å opprettholde et overskudd, som myndighetene igjen bruker som argument for ytterligere kutt i inntjeningen på salg av legemidler. Senest så vi dette for noen få uker siden, da myndighetene sendte på høring et forslag om å senke prisene på det kolesterolsenkende legemiddelet simvastatin med 84 millioner kroner. Hele denne regningen er det apotekene som må betale.

Slike inntektskutt på reseptlegemidler kan apotekene møte på tre måter:
- Forsøke å ytterligere øke salget av andre varer, som for eksempel hudpleieprodukter
- Redusere kostnadene ved salg av reseptlegemidler, ved å ha færre farmasøyter
- Legge ned apotek der de to første tiltakene ikke gir tilstrekkelig effekt.

Hvis det er en hovedutfordring å utnytte bedre den ressursen farmasøytene i apotek representerer, er slike inntektskutt et feil svar.

Oddbjørn Tysnes
Konst. adm. direktør
Apotekforeningen

TILBAKE