Apoteklov, indeksprissystem samt pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet

Apotek- og legemiddelområdet har gjennomgått svært store endringer de siste årene. Helsedepartementet har varslet en stortingsmelding om dette området.

NAF er glad for dette, og ser frem til den muligheten dette gir for at det utvikles en helhetlig politikk for området.

En slik utvikling bør ledsages av en offentlig debatt og av gode analyser som kan ligge til grunn for politikkutformingen. Som et bidrag til dette inngikk NAF sist sommer en avtale med Program for helseøkonomi i Bergen (HEB), Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) om utarbeidelse av to rapporter. De to rapportene foreligger nå:

1. Evaluering av ny apoteklov og indeksprissystemet
2. Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet. En prinsipiell diskusjon og en vurdering av den norske modellen.

Rapportene er utarbeidet av forsker, dr. polit. Astrid Grasdahl, forsker II, dr. polit. Kurt Brekke, forsker II, dr. polit. Tor Helge Holmås, førsteamanuensis, dr. oecon. Frode Steen, forskningssjef, cand.polit. Kjell Sunnevåg og forsker, dr.polit. Odd Rune Straume.

Innhold og konklusjoner i de to rapportene står selvsagt for forfatternes regning. Det har også vært en forutsetning fra arbeidets start at rapportene skal offentliggjøres i sin helhet. Rapportene kan lastes ned i sin helhet, eller de kan bestilles fra http://heb.rokkan.uib.no/publications. (Klikk på Rokkansenteret i teksten over notatlisten.)

Last ned:

1. Evaluering av ny apoteklov og indeksprissystemet
2. Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet. En prinsipiell diskusjon og en vurdering av den norske modellen.

I det følgende har vi oppsummert det vi betrakter som noen av de viktigste funnene som er gjort i de to rapportene. De inneholder også omfattende og interessante drøftinger som vi sterkt anbefaler å lese, men som det ikke er plass til å gjengi skikkelig i et kort sammendrag.

Målsettinger for legemiddelpolitikken – potensielle konflikter og mangler

• Det er en potensiell målkonflikt mellom lave utgifter til legemidler på den ene siden og god tilgjengelighet og kvalitet på apotektjenester på den andre. Det er en klar sammenheng mellom avanse og kvalitet. Økt avanse fører til at apotekene konkurrerer hardere på kvalitet. Virkningen på tilgjengelighet, i form av apotektetthet, er mer usikker.
• Det er ikke klart hva som ligger i myndighetenes målsetting om god tilgjengelighet til apotektjenester. Avansereguleringen er etter den nye apotekloven det viktigste virkemidlet når det gjelder apotekdekning, men det foreligger ingen målsettinger eller retningslinjer som klarlegger myndighetenes politikk på området. Dette har vært etterlyst av sosialkomiteen i Stortinget og annonsert av regjeringen.
• Fra slutten av 1990-tallet er målsettingene i utstrakt grad nedfelt i lover og forskrifter. Slik sett blir målsettingene mer stabile, forutsigbare og bindende for de ulike regjeringene. Unntaket er myndighetenes regulering av avansen, noe som innebærer liten grad av forutsigbarhet for aktørene i grossist- og apoteknæringen.

Allmenn vurdering av reguleringer i det norske legemiddelmarkedet – hyppige og dramatiske endringer i rammevilkår

• Det har vært dramatiske endringer i rammevilkår for distribusjon og salg av legemidler de siste 10-15 årene som bl.a. synes å ha ført til strammere økonomiske vilkår for apotekbransjen de seneste årene og regulatorisk usikkerhet for aktørene i bransjen.

Evaluering av ny apoteklov, effekt på markedsstruktur, konkurranseforhold og priser

• Apotekreformen har ført til betydelig omstrukturering av markedet i form av kjededannelse i apotekleddet og vertikal integrasjon mellom grossister og apotek.
• Omtruktureringen har stimulert til konkurranse i markedet langs dimensjoner som tilgjengelighet, i form av nyetablering og lokalisering, kvalitet, men ikke til priskonkurranse mellom aktørene i apotekleddet.
• Det er observert kraftig vekst i antall apotek og klare forbedringer i kvaliteten; i hvert fall langs dimensjoner som åpningstid, ventetid, kundeservice osv. Dette skyldes ikke avansereguleringen, men apotekreformen som åpnet for fri etablering og fritt eierskap i apotekleddet.
• Disse positive effektene av apotekreformen har først og fremst kommet sentrale strøk til gode, men dette synes ikke å ha skjedd på bekostning av apotektilgjengeligheten i mindre sentrale strøk av landet.
• Priser (deflaterte) på reseptbelagte legemidler har i gjennomsnitt sunket i perioden 1998-2003. Dette kan imidlertid i det alt vesentlige tilskrives de tiltak myndighetene har satt i verk for å regulere eller stimulere til prisreduksjoner og ikke endringene i markedsstruktur som følge av apotekreformen.
• For et utvalg reseptfrie legemidler finner man en markert realprisøkning i perioden etter apotekreformen.

Pris- og avanseregulering for patenterte legemidler – effektivt system først og fremst for prisfastsettelse

• Dagens norske modell for prisfastsettelse, basert på at prisene på hvert enkelt legemiddel bestemmes som et veid gjennomsnitt av prisene i en utvalgt gruppe av europeiske land, sikrer at prisene i Norge ikke overstiger prisene i sammenlignbare land. I tillegg er det et relativt enkelt og forutsigbart system med lave administrative kostnader.
• Økt innslag av vertikal integrasjon mellom grossister og apotek, gjør dagens prisreegulering på apotekenes innkjøps og gevinstdeling, samt apotekenes inntjening som grunnlag for avanseregulering, mindre effektive.
• Verken maksimalprisene eller apotekavansen justeres for generell prisstigning, en problemstilling som er mest relevant i forhold til apotekavansen.

Evaluering av indeksprissystemet og prisregulering i generikamarkedet
 

• For aktører som har et langsiktig perspektiv på sin tilstedeværelse, noe det er grunn til å anta at apotek og grossist har, innebærer indeksprissystemet et svært svakt incentiv for aktørene til å fremforhandle lavere priser og indusere økt generisk substitusjon. Det er lite sannsynlig at disse aktørene vil velge en "take-the-money-and-run" strategi.
• Observasjonsperioden (fra mars til oktober 2003) er for kort til at man kan trekke endelige konklusjoner om de samlede virkninger av indeksprissystemet på pris og omsetning.
• En viss prisreduksjon i segmentene for original preparater og generiske substitutt kan tilskrives innføringen av indeksprissystemet, men samlet innsparing i form av reduserte utbetalinger over folketrygden synes å bli betydelig lavere enn myndighetene opprinnelig forventet.