OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Bakeren, smeden og det generiske byttet
- Å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at generisk bytte skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed, skriver adm.dir. Kai Finsnes, i et leserinnlegg i Dagens medisin 16. oktober.
16.10.2008
”I Dagens Medisin 14. september skriver Erik. M. Larsen, Relis, at apotekene ikke må gjennomføre generisk bytte for enhver pris, og at helsepersonell i apotek må ta hensyn til om pasienten mestrer generisk bytte.
Generisk bytte av legemidler er innført i stor stil i løpet av dette tiåret i Norge. Omfanget er stort, og det vil helt sikkert øke etter hvert som gamle legemidler får generisk konkurranse.
Årsaken til det økende omfanget er imidlertid ikke som Larsen hevder, at apotekene har så stor økonomisk fordel av byttet, men at staten har en enorm økonomisk gevinst av byttet. NAV anslår at staten har spart mer enn 270 millioner kroner på generisk konkurranse for de to virkestoffene alendronat og sertralin alene.
Den akkumulerte innsparingen for staten som følge av trinnprising av kopilegemidler beløper seg til flere milliarder kroner. Apotekene har forståelse for at det er viktig for staten å sikre seg disse innsparingene, og underkjenner heller ikke at generisk bytte har en verdi for apotekbransjen. Men å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at bytter skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed.
Generisk bytte har helt siden starten hatt sine motstandere med mer eller mindre klare motiver. Men i det siste har vi sett en gryende debatt der de mulige ulempene for pasienten blir saklig og delvis forskningsmessig dokumentert. Apotekene deltar gjerne i denne debatten, og vi er selvsagt opptatt av at generisk bytte ikke skal gå på helsen løs.
Det er åpenbart aspekter ved generisk bytte som kan påvirke sikker og riktig legemiddelbruk i negativ retning. Men å tro at man kan reversere utviklingen tilbake til ett kostbart originalprodukt, bringer oss ingen steder. Vi må heller lete etter løsninger på de problemene som oppstår innenfor et regime der generisk bytte fortsatt vil være et viktig virkemiddel fra statens side for å holde legemiddelkostnadene nede.
Mulige tiltak
Det er mulig å tenke seg en rekke tiltak fra statens side som kan hjelpe på situasjonen for de pasientene som ikke så lett mestrer generiske bytter.
Etter min mening bør staten sørge for en uavhengig evaluering av ordningen, med sikte på å få klarlagt ulemper og fordeler på en måte som gjør at det er mulig å foreta de nødvendige justeringene. Generisk bytte er definitivt kommet for å bli, men både regelverk og praktisering kan trenge en evaluering med påfølgende kursjustering.”
Av Kai Finsnes, adm.dir. Apotekforeningen
Generisk bytte av legemidler er innført i stor stil i løpet av dette tiåret i Norge. Omfanget er stort, og det vil helt sikkert øke etter hvert som gamle legemidler får generisk konkurranse.
Årsaken til det økende omfanget er imidlertid ikke som Larsen hevder, at apotekene har så stor økonomisk fordel av byttet, men at staten har en enorm økonomisk gevinst av byttet. NAV anslår at staten har spart mer enn 270 millioner kroner på generisk konkurranse for de to virkestoffene alendronat og sertralin alene.
Den akkumulerte innsparingen for staten som følge av trinnprising av kopilegemidler beløper seg til flere milliarder kroner. Apotekene har forståelse for at det er viktig for staten å sikre seg disse innsparingene, og underkjenner heller ikke at generisk bytte har en verdi for apotekbransjen. Men å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at bytter skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed.
Generisk bytte har helt siden starten hatt sine motstandere med mer eller mindre klare motiver. Men i det siste har vi sett en gryende debatt der de mulige ulempene for pasienten blir saklig og delvis forskningsmessig dokumentert. Apotekene deltar gjerne i denne debatten, og vi er selvsagt opptatt av at generisk bytte ikke skal gå på helsen løs.
Det er åpenbart aspekter ved generisk bytte som kan påvirke sikker og riktig legemiddelbruk i negativ retning. Men å tro at man kan reversere utviklingen tilbake til ett kostbart originalprodukt, bringer oss ingen steder. Vi må heller lete etter løsninger på de problemene som oppstår innenfor et regime der generisk bytte fortsatt vil være et viktig virkemiddel fra statens side for å holde legemiddelkostnadene nede.
Mulige tiltak
Det er mulig å tenke seg en rekke tiltak fra statens side som kan hjelpe på situasjonen for de pasientene som ikke så lett mestrer generiske bytter.
- Økt bruk av multidose også til hjemmeboende pasienter i kommunehelsetjenesten, vil føre til at pasienten slipper å forholde seg til pakningsnavn og virkestoffnavn. For å få til dette trengs det kraftig statlig stimulering av multidosebruken i kommunehelsetjenesten.
- Aktiv innføring av virkestofforskrivning blant legene kan avhjelpe problemet med at det står et produktnavn på resepten som ikke korresponderer med navnet på pakningen man får utlevert på apoteket. Her kan staten stimulere legene til generisk forskrivning.
- Innføring av entydig merking med virkestoffnavn på pakningene, slik at det alltid er lett å se at pakken inneholder det samme, selv om utformingen er forskjellig. Dette krever trolig et europeisk initiativ, men kan følges opp langt mer aktivt av norske myndigheter.
- Generelle regler som beskytter enkeltpasienter mot bytte, for eksempel på grunnlag av antall legemidler, høy alder, eller avgrensning av generisk bytte til nyforskrivning, ville trolig være et effektivt virkemiddel, men kan redusere statens innsparinger.
Etter min mening bør staten sørge for en uavhengig evaluering av ordningen, med sikte på å få klarlagt ulemper og fordeler på en måte som gjør at det er mulig å foreta de nødvendige justeringene. Generisk bytte er definitivt kommet for å bli, men både regelverk og praktisering kan trenge en evaluering med påfølgende kursjustering.”
Av Kai Finsnes, adm.dir. Apotekforeningen