OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Eldre feilmedisineres
Tre av fire hjemmehjelp-pasienter blir feilmedisinert, går det frem av oppslag i Dagsavisen og Tidsskrift for Den norske legeforening 18. mars.
24.03.2004
Nå må kommuner, trygdeetaten og apotekene få til et samarbeid for å redusere dette alvorlige problemet, og få riktigere legemiddelbruk i eldreomsorgen.
Forskerne som har gjort undersøkelsen mener funnene kan tyde på at vi har å gjøre med et potensielt folkehelseproblem. Ifølge forskerne gjøres det flest feil med potente legemidler mot psykiske lidelser, hjerte- og karmedisiner og smertestillende medisiner. Årsaken er manglende samhandling mellom lege og hjemmesykepleien. Dette er en alvorlig beskrivelse, og en situasjon som roper på bedre samarbeid mellom de som kan bidra til å løse problemet.
Et prosjekt som har vært gjennomført i regi av Statens helsetilsyn, har dreid seg om å videreutvikle og prøve ut prosessforbedring av legemiddelhåndteringen i kommunal pleie- og omsorgstjenester. Erfaringene fra dette prosjektet viser at en enkel variant av prosessforbedring er en effektiv og praktisk anvendelig metode for kvalitetsforbedring av legemiddelhåndteringen i kommunal pleie- og omsorgstjenester. De lokale apotekfarmasøyter som ble involvert i prosjektet bidro med sin innsikt i legemiddelhåndtering sterkt til at prosessforbedringstiltakene ga bedre faglig kvalitet, reduserte skader og bivirkninger og økte pasienttilfredsheten. Ressurser utnyttes dessuten bedre med en kvalitetssikret prosess.
I Norge finner vi slik legemiddelkompetanse i de 525 apotekene rundt i landet. 2 000 farmasøyter er en stor ressurs som de lokale kommuner burde benytte for å forbedre prosessene rundt legemiddelhåndteringen i sin pleie- og omsorgstjenester. Vi er sikre på at resultatet av et lokalt samarbeid mellom kommunenes hjemmesykepleie og apotekfarmasøyter i stor grad vil redusere de problemene som den nevnte artikkelen tar opp. Det er mange løsninger som kan skisseres. Ferdigpakking av legemidlene på apoteket er en måte å redusere feil på, men løser ikke det problemet som tas opp i artikkelen. Det er kommunikasjonen mellom de forskjellige aktørene rundt pasienten som svikter. Innføring av et felles medisinkort som brukes av både primærlegetjenesten, hjemmesykepleien, sykehjem og sykehus, og som pasienten til enhver tid bringer med seg, vil bidra til at feil ved overføringer reduseres kraftig.
Et enda bedre system vil være om hver enkelt pasient velger seg et fast apotek, som dermed kan holde fullstendig oversikt over alle legemidler som pasienten får utlevert. Selv med fastlegesystemet behandles mange pasienter av andre leger i sykehus, eller av spesialister. Dessuten kjøpes det reseptfrie legemidler uten at lege er inne i bildet. Et fast apotek kan holde en fullstendig oversikt over en pasients legemiddelbruk. Farmasøytenes legemiddelkompetanse kan da utnyttes til en løpende vurdering av legemiddelbruken. Ved uheldige legemiddelkombinasjoner, dobbelforskrivning og lignende kan farmaøsytenen raskt gi meldinger tilbake til leger og pleie- og omsorgstjenesten.
Anne E. Smedstad og Oddbjørn Tysnes, Norges Apotekerforening
Forskerne som har gjort undersøkelsen mener funnene kan tyde på at vi har å gjøre med et potensielt folkehelseproblem. Ifølge forskerne gjøres det flest feil med potente legemidler mot psykiske lidelser, hjerte- og karmedisiner og smertestillende medisiner. Årsaken er manglende samhandling mellom lege og hjemmesykepleien. Dette er en alvorlig beskrivelse, og en situasjon som roper på bedre samarbeid mellom de som kan bidra til å løse problemet.
Et prosjekt som har vært gjennomført i regi av Statens helsetilsyn, har dreid seg om å videreutvikle og prøve ut prosessforbedring av legemiddelhåndteringen i kommunal pleie- og omsorgstjenester. Erfaringene fra dette prosjektet viser at en enkel variant av prosessforbedring er en effektiv og praktisk anvendelig metode for kvalitetsforbedring av legemiddelhåndteringen i kommunal pleie- og omsorgstjenester. De lokale apotekfarmasøyter som ble involvert i prosjektet bidro med sin innsikt i legemiddelhåndtering sterkt til at prosessforbedringstiltakene ga bedre faglig kvalitet, reduserte skader og bivirkninger og økte pasienttilfredsheten. Ressurser utnyttes dessuten bedre med en kvalitetssikret prosess.
I Norge finner vi slik legemiddelkompetanse i de 525 apotekene rundt i landet. 2 000 farmasøyter er en stor ressurs som de lokale kommuner burde benytte for å forbedre prosessene rundt legemiddelhåndteringen i sin pleie- og omsorgstjenester. Vi er sikre på at resultatet av et lokalt samarbeid mellom kommunenes hjemmesykepleie og apotekfarmasøyter i stor grad vil redusere de problemene som den nevnte artikkelen tar opp. Det er mange løsninger som kan skisseres. Ferdigpakking av legemidlene på apoteket er en måte å redusere feil på, men løser ikke det problemet som tas opp i artikkelen. Det er kommunikasjonen mellom de forskjellige aktørene rundt pasienten som svikter. Innføring av et felles medisinkort som brukes av både primærlegetjenesten, hjemmesykepleien, sykehjem og sykehus, og som pasienten til enhver tid bringer med seg, vil bidra til at feil ved overføringer reduseres kraftig.
Et enda bedre system vil være om hver enkelt pasient velger seg et fast apotek, som dermed kan holde fullstendig oversikt over alle legemidler som pasienten får utlevert. Selv med fastlegesystemet behandles mange pasienter av andre leger i sykehus, eller av spesialister. Dessuten kjøpes det reseptfrie legemidler uten at lege er inne i bildet. Et fast apotek kan holde en fullstendig oversikt over en pasients legemiddelbruk. Farmasøytenes legemiddelkompetanse kan da utnyttes til en løpende vurdering av legemiddelbruken. Ved uheldige legemiddelkombinasjoner, dobbelforskrivning og lignende kan farmaøsytenen raskt gi meldinger tilbake til leger og pleie- og omsorgstjenesten.
Anne E. Smedstad og Oddbjørn Tysnes, Norges Apotekerforening