OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Ensidig og feilaktig NRK-reportasje om legemiddelpriser
NRK Dagsrevyen hadde lørdag 12. juni et større oppslag med sterke påstander om apotek og legemiddelpriser. Reportasjen var meget ensidig og med flere vesentlige feil.
13.06.2010
• Det er ikke riktig at apotek begår lovbrudd, eller at Legemiddelverket har konkludert med dette.
• Det er ikke riktig at Legemiddelverket har gitt ”refs” til apotek for slike forhold.
• For den type legemidler reportasjen handler om – trinnprislegemidler – er prisene i Norge de laveste i Vest-Europa.
• Det er staten som fastsetter prisene som apotekene bruker. Det er statens prissystem som gir de lave prisene, og det er dette systemet som apotekene lojalt innretter seg etter, som nå angripes av en legemiddelprodusent.
1. Ikke lovbrudd
I følge NRK Dagsrevyens oppslag bryter apotekene / apotekkjedene loven, og det bekrefter Legemiddelverket i NRK-innslaget med henvisning til apotekloven § 6-4 om prisopplysningsplikt. Apotekforeningen har vurdert dette spørsmålet, og kommet til motsatt konklusjon. Vi mener at apotekloven § 6-4 om prisopplysningsplikt ikke gjelder for trinnprislegemidler, og vi har rådet våre medlemmer å legge dette til grunn.
Bakgrunnen for Apotekforeningens lovforståelse: Lov- og forskriftsverket har egne regler for trinnprislegemidler, som er underlagt et annet prisregime enn andre legemidler. Legemiddelforskriften § 12-17 regulerer ”apotekenes plikt til å levere legemidler til trinnpris”. Her heter det: ”Apotek skal kunne utlevere minst ett legemiddel til en utsalgspris lik trinnpris innen hver byttegruppe”. Også i mange andre sammenhenger er det presisert i lov- og regelverk at det er ulike regler for legemidler innenfor og utenfor trinnprissystemet, senest ved revideringen av apotekloven og apotekforskriften pr 1.1.2010.
Apotekforeningen tolker regelverket slik at apotekene ikke har en prisopplysningsplikt om trinnprislegemidler utover å tilfredsstile legemiddelforskriftens § 12-17. Etter denne bestemmelsen er det trinnprisen for byttegruppen apoteket skal opplyse om, og § 12-17 suspenderer dermed den generelle opplysningsplikten etter § 6-4. Apotekloven § 6 4 må altså tolkes innskrenkende.
Innskrenkende fortolkning av apotekloven § 6-4 følger dels av formålet med § 6 4 og dels av formålet med trinnprissystemet. Apotekloven § 6 4 pålegger opplysningsplikt om billigere alternativer for å fremme konkurransen i apotekleddet. Dette er imidlertid ikke relevant i trinnprissystemet, siden trinnprissystemet erstatter potensiell priskonkurranse i apotekleddet med lave, statlig forhåndsfastsatte trinnpriser. Trinnprisene er til gjengjeld basert på at det skjer en sterk priskonkurranse mellom leverandørene om å få kontrakt med apotekkjedene. Formålet med trinnprissystemet er således å bruke apotekkjedenes innkjøpsstyrke til å fremme konkurransen på leverandørleddet. Resultatene av dette høstes så i de statlige trinnprisene som kundene møter i apoteket.
Dersom man ønsker å beholde trinnprissystemet, er det etter Apotekforeningens mening helt avgjørende at det er legemiddelforskriftens § 12-17 som skal gjelde. Det er avgjørende fordi trinnprissystemet står og faller på at apotekkjedene har en sterk forhandlingsposisjon overfor leverandørene. En sterk forhandlingsposisjon gir lave priser, og lave priser gjør det mulig med lave trinnpriser. Kjedenes forhandlingsstyrke reduseres sterkt hvis leverandører som ikke når opp i konkurransen likevel kan få innpass hos apotekkjedene. Og det er nettopp dette som blir resultatet hvis apotekene skulle ha en aktiv prisopplysningsplikt, og dermed en aktiv promoteringsplikt, for alle produkter som fallbys etter at vedkommende leverandør ikke har nådd opp i konkurransen om å få en kontrakt med kjedene. Under slike omstendigheter hvor apotekkjedene ikke kan garantere at det er deres produkt som vil få omsetning i apotekene, er det ingen leverandører som vil gi kjedene gode priser, og dermed faller grunnlaget bort for trinnprissystemet.
Konklusjon: Formålet med apotekloven § 6 4 samt reelle hensyn (hensynet til trinnprissystemets virkemåte og de politiske intensjonene med dette) tilsier at apotekloven § 6 4 må tolkes innskrenkende slik at prisopplysningsplikten ikke gjelder for trinnprisprodukter.
Hvis det er uklarhet om hvordan dette regelverket skal forstås, kan det være nødvendig å gjøre endringer i regelverket slik at det blir helt klart, eventuelt at Helse- og omsorgsdepartementet gir en autoritativ tolkningsuttalelse. Apotekforeningen mener det er lite sannsynlig at Helsedepartementet skal gå god for en lovtolking som setter over styr statens egen valgte politikk på generikaområdet, nemlig trinnprissystemet.
Stortinget har etter råd fra Helse- og omsorgsdepartementet valgt et prissystem som er basert på administrativt fastsatte priser, og som ikke er basert på konkurransebaserte priser. Dette valget har gitt lavere priser i Norge enn i alle land det er sammenlignet med. Med dette utgangspunktet blir det meningsløst å kritisere trinnprissystemet for ikke å være basert på konkurransebaserte priser.
Da Stortinget i 2001 vedtok ny apoteklov, var det et bevisst ønske å skape sterke, vertikalt integrerte kjeder for å skape en innkjøpsmessig motmakt mot legemiddelindustrien. Det tidligere forbudet mot apotekkjeder ble opphevet, og det ble aktivt lagt til rette for kjededannelse i det norske apotekmarkedet. Håpet var at dette kunne gi grunnlag for lavere legemiddelpriser, også fordi det samtidig ble vedtatt i loven å innføre generisk bytte i Norge. Trinnprissystemet bygger på denne innkjøpsmakten. Fordi grossister, apotek og apotekkjeder klarte å forhandle sine innkjøpspriser enda lenger ned enn myndighetene antok var mulig, er utslagsprisene blitt kuttet ytterligere ved flere anledninger. Slik har Norge fått de laveste legemiddelprisene i Vest-Europa: Ved aktivt å utnytte apotekkjedenes innkjøpsmakt, og regulere utslagsprisene ned.
I trinnprissystemet kjemper leverandørene om å få levere generiske legemidler billigst mulig til apotek, apotekkjeder og/eller grossister. De som ikke har de beste tilbudene, får ikke kontrakter. Legemiddelfirmaet Arrow har hatt for høye priser, og har derfor tapt slike anbudsrunder. Gjennom de utspillene som ligger til grunn for NRK Dagsrevyens oppslag vil Arrow ha ”omkamp” om de anbudene selskapet har tapt. Hvis slike ”omkamper” tillates, vil forutsetningen for og dynamikken i trinnprissystemet svekkes så kraftig at det kan vise seg ikke lenger å være levedyktig. I så fall mister Norge det prissystemet som har sørget for lavere priser enn andre land har for slike legemidler.
• Det er ikke riktig at Legemiddelverket har gitt ”refs” til apotek for slike forhold.
• For den type legemidler reportasjen handler om – trinnprislegemidler – er prisene i Norge de laveste i Vest-Europa.
• Det er staten som fastsetter prisene som apotekene bruker. Det er statens prissystem som gir de lave prisene, og det er dette systemet som apotekene lojalt innretter seg etter, som nå angripes av en legemiddelprodusent.
1. Ikke lovbrudd
I følge NRK Dagsrevyens oppslag bryter apotekene / apotekkjedene loven, og det bekrefter Legemiddelverket i NRK-innslaget med henvisning til apotekloven § 6-4 om prisopplysningsplikt. Apotekforeningen har vurdert dette spørsmålet, og kommet til motsatt konklusjon. Vi mener at apotekloven § 6-4 om prisopplysningsplikt ikke gjelder for trinnprislegemidler, og vi har rådet våre medlemmer å legge dette til grunn.Bakgrunnen for Apotekforeningens lovforståelse: Lov- og forskriftsverket har egne regler for trinnprislegemidler, som er underlagt et annet prisregime enn andre legemidler. Legemiddelforskriften § 12-17 regulerer ”apotekenes plikt til å levere legemidler til trinnpris”. Her heter det: ”Apotek skal kunne utlevere minst ett legemiddel til en utsalgspris lik trinnpris innen hver byttegruppe”. Også i mange andre sammenhenger er det presisert i lov- og regelverk at det er ulike regler for legemidler innenfor og utenfor trinnprissystemet, senest ved revideringen av apotekloven og apotekforskriften pr 1.1.2010.
Apotekforeningen tolker regelverket slik at apotekene ikke har en prisopplysningsplikt om trinnprislegemidler utover å tilfredsstile legemiddelforskriftens § 12-17. Etter denne bestemmelsen er det trinnprisen for byttegruppen apoteket skal opplyse om, og § 12-17 suspenderer dermed den generelle opplysningsplikten etter § 6-4. Apotekloven § 6 4 må altså tolkes innskrenkende.
Innskrenkende fortolkning av apotekloven § 6-4 følger dels av formålet med § 6 4 og dels av formålet med trinnprissystemet. Apotekloven § 6 4 pålegger opplysningsplikt om billigere alternativer for å fremme konkurransen i apotekleddet. Dette er imidlertid ikke relevant i trinnprissystemet, siden trinnprissystemet erstatter potensiell priskonkurranse i apotekleddet med lave, statlig forhåndsfastsatte trinnpriser. Trinnprisene er til gjengjeld basert på at det skjer en sterk priskonkurranse mellom leverandørene om å få kontrakt med apotekkjedene. Formålet med trinnprissystemet er således å bruke apotekkjedenes innkjøpsstyrke til å fremme konkurransen på leverandørleddet. Resultatene av dette høstes så i de statlige trinnprisene som kundene møter i apoteket.
Dersom man ønsker å beholde trinnprissystemet, er det etter Apotekforeningens mening helt avgjørende at det er legemiddelforskriftens § 12-17 som skal gjelde. Det er avgjørende fordi trinnprissystemet står og faller på at apotekkjedene har en sterk forhandlingsposisjon overfor leverandørene. En sterk forhandlingsposisjon gir lave priser, og lave priser gjør det mulig med lave trinnpriser. Kjedenes forhandlingsstyrke reduseres sterkt hvis leverandører som ikke når opp i konkurransen likevel kan få innpass hos apotekkjedene. Og det er nettopp dette som blir resultatet hvis apotekene skulle ha en aktiv prisopplysningsplikt, og dermed en aktiv promoteringsplikt, for alle produkter som fallbys etter at vedkommende leverandør ikke har nådd opp i konkurransen om å få en kontrakt med kjedene. Under slike omstendigheter hvor apotekkjedene ikke kan garantere at det er deres produkt som vil få omsetning i apotekene, er det ingen leverandører som vil gi kjedene gode priser, og dermed faller grunnlaget bort for trinnprissystemet.
Konklusjon: Formålet med apotekloven § 6 4 samt reelle hensyn (hensynet til trinnprissystemets virkemåte og de politiske intensjonene med dette) tilsier at apotekloven § 6 4 må tolkes innskrenkende slik at prisopplysningsplikten ikke gjelder for trinnprisprodukter.
Hvis det er uklarhet om hvordan dette regelverket skal forstås, kan det være nødvendig å gjøre endringer i regelverket slik at det blir helt klart, eventuelt at Helse- og omsorgsdepartementet gir en autoritativ tolkningsuttalelse. Apotekforeningen mener det er lite sannsynlig at Helsedepartementet skal gå god for en lovtolking som setter over styr statens egen valgte politikk på generikaområdet, nemlig trinnprissystemet.
2. Ikke refs fra Legemiddelverket
Ingen apotek, apotekkjeder eller Apotekforeningen har mottatt noen form for refs fra Legemiddelverket. De har heller ikke fått noen andre former for pålegg om å endre praksis. Legemiddelverket kan bekrefte at det ikke er gitt noen refs.3. Trinnprislegemidler: Norge er billigst i Vest-Europa
Professor Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole la senest onsdag 9. juni frem en ny forskningsrapport som dokumenterer at Norge har de laveste prisene i Vest-Europa på trinnprislegemidler. Her er samtlige solgte pakninger av samtlige trinnprislegemidler blitt prissammenlignet med tilsvarende pakninger i Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland, Tyskland og Østerrike, som er den gruppen av land norske myndigheter selv har valgt ut som de mest relevante å sammenligne priser med. Rapporten kan lastes ned her. I rapportens konklusjon heter det at ”For the substances under reference pricing (“trinnpris”) regulation, Norway has clearly the lowest prices”.4. Trinnprissystemet: Forutsetter priskonkurranse i leverandørleddet, ikke i apotekleddet
Trinnprissystemet ble innført 1.1.2005, og er årsaken til at Norge har de laveste prisene i Vest-Europa på slike legemidler. Utsalgsprisene blir kuttet med mellom 55 og 85 prosent av prisen legemidlene hadde før de fikk generisk konkurranse. Det er altså ingen markeds- eller konkurranseforhold som avgjør utsalgsprisen; den er en gitt brøkdel av den prisen legemiddelet hadde tidligere. Resultatet av dette er at de fleste trinnprislegemidler er vesentlig billigere i Norge enn i andre land, mens noen få legemidler er dyrere. Totalt sett er prisnivået i Norge lavere enn i andre land.Stortinget har etter råd fra Helse- og omsorgsdepartementet valgt et prissystem som er basert på administrativt fastsatte priser, og som ikke er basert på konkurransebaserte priser. Dette valget har gitt lavere priser i Norge enn i alle land det er sammenlignet med. Med dette utgangspunktet blir det meningsløst å kritisere trinnprissystemet for ikke å være basert på konkurransebaserte priser.
Da Stortinget i 2001 vedtok ny apoteklov, var det et bevisst ønske å skape sterke, vertikalt integrerte kjeder for å skape en innkjøpsmessig motmakt mot legemiddelindustrien. Det tidligere forbudet mot apotekkjeder ble opphevet, og det ble aktivt lagt til rette for kjededannelse i det norske apotekmarkedet. Håpet var at dette kunne gi grunnlag for lavere legemiddelpriser, også fordi det samtidig ble vedtatt i loven å innføre generisk bytte i Norge. Trinnprissystemet bygger på denne innkjøpsmakten. Fordi grossister, apotek og apotekkjeder klarte å forhandle sine innkjøpspriser enda lenger ned enn myndighetene antok var mulig, er utslagsprisene blitt kuttet ytterligere ved flere anledninger. Slik har Norge fått de laveste legemiddelprisene i Vest-Europa: Ved aktivt å utnytte apotekkjedenes innkjøpsmakt, og regulere utslagsprisene ned.
I trinnprissystemet kjemper leverandørene om å få levere generiske legemidler billigst mulig til apotek, apotekkjeder og/eller grossister. De som ikke har de beste tilbudene, får ikke kontrakter. Legemiddelfirmaet Arrow har hatt for høye priser, og har derfor tapt slike anbudsrunder. Gjennom de utspillene som ligger til grunn for NRK Dagsrevyens oppslag vil Arrow ha ”omkamp” om de anbudene selskapet har tapt. Hvis slike ”omkamper” tillates, vil forutsetningen for og dynamikken i trinnprissystemet svekkes så kraftig at det kan vise seg ikke lenger å være levedyktig. I så fall mister Norge det prissystemet som har sørget for lavere priser enn andre land har for slike legemidler.