OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Forfalskning av resepter
Så lenge det norske systemet med resepter har eksistert, har det vært gjort forsøk på reseptforfalskning. Det er strenge rutiner og regler for ekspedering og utlevering av legemidler fra apotek.
10.03.2004
De strengeste reglene gjelder for eksempel for de fleste sterke smertestillende midlene med morfinlignende effekt, og for sovemidlene Flunipam og Rohypnol. I slike tilfeller må resepten skrives ut på en spesialblankett som vanskelig lar seg forfalske.
Når det gjelder andre vanedannende legemidler – som beroligende medisiner, noen smertestillende legemidler og andre sovemidler – er også reglene strenge. Pasienten skal legitimere seg om vedkommende ikke er kjent, og det kreves normalt fullmakt om legemidlene skal hentes for andre. Resepten gjelder bare for én gangs bruk og blir holdt tilbake og arkivert i apoteket.
Det er vanskelig å si noe om omfanget av reseptforfalskninger, men ansatte på apotekene avslører stadig nye tilfeller. I februar i år ble tre personer i Bergen siktet for reseptforfalskning av mellom 40 og 50 resepter, mens lensmannen i Stjørdal i mars siktet to andre personer for forfalskning av like mange resepter i sitt område. I Møre og Romsdal har en helsearbeider nylig tilstått å ha forfalsket resepter som vedkommende har fått ut narkotiske legemidler på. Selv om farmasøytene og teknikerne stadig avdekker falske resepter, kan man aldri garantere for at alle blir avslørt. I tvilstilfeller vil det være nødvendig å kontakte legen for å få bekreftet eller avkreftet om resepten er ekte. Dette kan noen ganger by på praktiske problemer, og forfalskeren kan være kommet seg unna før apoteket har avslørt svindelforsøket. Reseptforfalskning er dokumentforfalskning som rammes av straffelovens bestemmelser. Normalt vil en forfalskning føre til politianmeldelse. "Fornærmede parter" vil i slike tilfeller være både legen og apoteket.
Uansett hvilke sikkerhetstiltak og rutiner som innføres, vil det alltid være mulig å forfalske dokumenter. Ofte vil kvaliteten på forfalskningen være avgjørende for om dette avsløres. Når det gjelder resepter, vil en forfalsker som har god kjennskap til hvordan resepter skrives – og kanskje tilgang på originalblanketter, stempler og opplysninger om legene – ha de beste mulighetene for å produsere en forfalskning det er svært vanskelig å avsløre. Dyktige forfalskere har ofte tilgang på slike stjålne hjelpemidler. Det er derfor viktig at legekontor har gode rutiner for oppbevaring av reseptblokker og stempler.
I løpet av noen år vil de fleste reseptene som skrives ut i Norge bli overført elektronisk fra legen til apoteket; E-resepter. Per i dag jobbes det mye med å få en best mulig sikkerhet rundt denne typen elektroniske overføringer, noe som også vil bidra til færre forfalskninger.
Kontaktperson: fagdirektør i NAF Anne E. Smedstad
Les oppslag i Bergens Tidende 13.03.04
Når det gjelder andre vanedannende legemidler – som beroligende medisiner, noen smertestillende legemidler og andre sovemidler – er også reglene strenge. Pasienten skal legitimere seg om vedkommende ikke er kjent, og det kreves normalt fullmakt om legemidlene skal hentes for andre. Resepten gjelder bare for én gangs bruk og blir holdt tilbake og arkivert i apoteket.
Det er vanskelig å si noe om omfanget av reseptforfalskninger, men ansatte på apotekene avslører stadig nye tilfeller. I februar i år ble tre personer i Bergen siktet for reseptforfalskning av mellom 40 og 50 resepter, mens lensmannen i Stjørdal i mars siktet to andre personer for forfalskning av like mange resepter i sitt område. I Møre og Romsdal har en helsearbeider nylig tilstått å ha forfalsket resepter som vedkommende har fått ut narkotiske legemidler på. Selv om farmasøytene og teknikerne stadig avdekker falske resepter, kan man aldri garantere for at alle blir avslørt. I tvilstilfeller vil det være nødvendig å kontakte legen for å få bekreftet eller avkreftet om resepten er ekte. Dette kan noen ganger by på praktiske problemer, og forfalskeren kan være kommet seg unna før apoteket har avslørt svindelforsøket. Reseptforfalskning er dokumentforfalskning som rammes av straffelovens bestemmelser. Normalt vil en forfalskning føre til politianmeldelse. "Fornærmede parter" vil i slike tilfeller være både legen og apoteket.
Uansett hvilke sikkerhetstiltak og rutiner som innføres, vil det alltid være mulig å forfalske dokumenter. Ofte vil kvaliteten på forfalskningen være avgjørende for om dette avsløres. Når det gjelder resepter, vil en forfalsker som har god kjennskap til hvordan resepter skrives – og kanskje tilgang på originalblanketter, stempler og opplysninger om legene – ha de beste mulighetene for å produsere en forfalskning det er svært vanskelig å avsløre. Dyktige forfalskere har ofte tilgang på slike stjålne hjelpemidler. Det er derfor viktig at legekontor har gode rutiner for oppbevaring av reseptblokker og stempler.
I løpet av noen år vil de fleste reseptene som skrives ut i Norge bli overført elektronisk fra legen til apoteket; E-resepter. Per i dag jobbes det mye med å få en best mulig sikkerhet rundt denne typen elektroniske overføringer, noe som også vil bidra til færre forfalskninger.
Kontaktperson: fagdirektør i NAF Anne E. Smedstad
Les oppslag i Bergens Tidende 13.03.04