OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Fremtidens helsetjeneste: Apotek en ressurs
Apotek er en tilgjengelig ressurs i det lokale helsevesenet. Helsepersonellet i apotek kan bli tillagt nye oppgaver for å møte fremtidens store helseutfordringer: begrense omfanget av livsstils- og folkesykdommer gjennom forebygging, og ivareta helsen til en stadig eldre befolkning, skriver Apotekforeningen i sitt generelle høringssvar.
19.01.2011
Generelt høringssvar fra Apotekforeningen
BakgrunnHelsetjenesten står foran mange og store utfordringer. Et økende antall pasienter forventer stadig flere og bedre tjenester, uten at ressurstilgangen vil vokse like mye. Samtidig vil den medisinske og teknologiske utviklingen gi nye, men ofte svært kostbare behandlingsmuligheter. Bedrede behandlingsmuligheter og et økende antall eldre i befolkningen vil føre til en økning både i antall personer som lever med kronisk sykdom og antall kroniske sykdommer per person. Dette utfordrer både etablerte behandlingsstrategier og forholdet mellom forebygging og behandling.
Lokale tilbud og økende kommunalt ansvar
Samhandlingsreformen forutsetter et større kommunalt ansvar innen forebyggende tjenester, og dermed etablering av nye helsetjenester og tilbud lokalt. Presset på spesialisthelsetjenesten skal reduseres ved at primærhelsetjenesten tar et større ansvar. Innsatsen skal i større grad fokusere på forebygging og tidlig innsats, og i mindre grad på kostbare reparasjoner senere i sykdomsforløpet.
Apotekforeningen er enig at helseutfordringene i større grad må løses lokalt og på lavest mulig effektive omsorgsnivå. Sett i et kostnadsperspektiv er det viktig at bruken av eksisterende løsninger og ressurser vurderes opp mot behovet for å etablere helt nye.
Legemiddelbehandling
Legemiddelbehandling er en livreddende innsatsfaktor i helsetjenesten, men uheldig legemiddelbehandling fører til unødvendige bivirkninger, økt sykelighet og død. Feil bruk av legemidler er også dårlig ressursutnyttelse, ved at pasientene ikke oppnår den effekten som det forventes at legemidler skal gi. Nye behandlingsmuligheter og økningen i kroniske sykdommer vil føre til økt og mer komplisert legemiddelbruk. Dette kombinert med økningen i antall eldre vil føre til at langt flere vil stå på et legemiddelregime med mange legemidler(polyfarmasi). Økende grad av polyfarmasi gir økte utfordringer knyttet til etterlevelse av legemiddelbruk for den enkelte, men også for helsepersonell sin oppfølging og håndtering av legemidlene. Det er allerede i dag mange utfordringer og uløste problemer knyttet til legemiddelbehandling og –bruk. Helse- og omsorgsdepartementets egen rapport ”Riktig legemiddelbruk” har identifisert alvorlige brudd i legemiddelbehandlingsforløpet. Mange av forslagene fra rapporten er videreført i utkastet til nasjonal helse- og omsorgsplan. Det er viktig at de tiltak som settes i verk tar hensyn til de kommende utfordringene innen legemiddelområdet.
Legemiddeldistribusjon
Landets apotek distribuerer legemidler på en sikker og effektiv måte og garanterer for leveringsplikt for legemidler på 24 timer i hele landet. Feil utlevering fra apotek eller feilinformasjon fra apotekpersonell vil kunne føre til helseskader i forskjellig grad, samt unødige bekymringer eller feilbruk av legemidler. Norske apotek har de senere år foretatt betydelige investeringer i gode kvalitetssikringssystem for å unngå at slike feil skal skje. Alle feil og nesten-feil overvåkes i det enkelte apotek og i den enkelte apoetkkjede. Det er svært få rapporter om tilfeller av alvorlige feilutleveringer eller feilinformasjon fra apotek. Det er derfor grunnlag for å si at man i Norge har et trygt og godt apotektilbud.
En viktig del av farmasøytens oppgave er å vurdere legens forskrivning før resepten ekspederes og legemiddelet utleveres til kunden. Apotekene oppdager feil ved cirka to prosent av reseptene slik at lege må kontaktes. I tillegg unngås mange legebesøk fordi farmasøyten ordner opp i andre problemstillinger knyttet til reseptekspedisjonen.
Falske legemidler er et økende problem i Europa, men har ikke vært et problem i apotekmarkedet i Norge. Den norske apotekstrukturen med få grossister som har fullsortimentskrav gir god kontroll og begrenser antall inntakspunkter for falske legemidler.
Apotek i lokalsamfunnet
Fastlegene er ryggraden i det lokale helsetilbudet. Fastlegen er imidlertid under et vedvarende og økende krysspress. Det forventes at de påtar seg nye oppgaver, bl.a innen forebyggende helsearbeid, i tillegg til at etterspørselen etter helsehjelp hos fastlegene øker i takt med demografiske endringer og utviklingen i forekomsten av folkesykdommer. Samhandlingsreformen legger opp til ytterligere økt press på fastlegene, selv om det også legges opp til økt ressurstilgang.
I denne situasjonen mener Apotekforeningen det er nødvendig at man i helsepolitikken også ser seg om etter andre tjenesteytere som kan avlaste fastlegene, slik at de kan løse sine kjerneoppgaver på en god måte. Man må stille seg spørsmålet om det er nødvendig å bygge helt nye strukturer og institusjoner, eller om det allerede finnes institusjoner eller aktører som kan ivareta enkelte nye oppgaver. Helsemyndigheter i enkelte andre land har valgt å ta i bruk apotek for å avlaste øvrig helsetjeneste.
Apotek er en tilgjengelig ressurs i det lokale helsevesenet. Det finnes nesten 700 apotek og apotekdekningen er tilfredsstillende i alle deler av landet. I landets apotek arbeider det over 6500 helsepersonell. Av disse er over 2500 farmasøyter. Apotekenes kjerneoppgave er knyttet til legemiddeldistribusjon og legemiddelbruk. Helsepersonellet i apotek kan bli tillagt nye oppgaver for å møte fremtidens store helseutfordringer: begrense omfanget av livsstils- og folkesykdommer gjennom forebygging, og ivareta helsen til en stadig eldre befolkning.
Apotekforeningen mener at apotek kan spille en rolle for eksempel når det gjelder å begrense utbredelsen av diabetes, og i å redusere behovet for spesialisthelsetjenester blant diabetespasienter. Apotek kan få en tydeligere rolle når det gjelder å hjelpe folk til å slutte å røyke. Ikke minst kan apotekene påta seg nye oppgaver når det gjelder å sikre at en aldrende befolkning får bedre effekt av legemiddelbehandlingen, slik at belastningen på den øvrige helsetjenesten reduseres og folk får flere gode leveår. Det er også mulig å tenke seg at apotekene kan tillegges flere oppgaver når det gjelder forebygging av folkesykdommer og generelt folkehelsearbeid. Dette er i så fall spørsmål som må utredes videre.
----------------
Se også Apotekforeningens høringssvar på andre deler av meldingen "Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle":