OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Helse- og omsorgskomiteen vil ha ytterligere kutt i apotekavansen
I Stortingets Helse- og omsorgskomites innstilling til statsbudsjettet for 2009 er det lagt inn et ytterligere kutt i apotekavansen, som skal gi en merinnsparing for folketrygden på 5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til det avansekuttet regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag.
04.12.2008
Nedenfor følger utklipp fra komiteinnstillingen som gjelder saker med relevans for apotek- og legemiddelområdet.
Kap. 2751 Legemidler mv.
Post 70 Legemidler
Komiteen er opptatt av at prisene på legemidler holdes lave slik at kostnadene for samfunnet og brukerne blir så lave som mulig. Komiteen viser til at legemiddelprisene i Norge er lave sammenlignet med andre land i Europa. I tillegg har en foretatt ytterligere trinnpriskutt fra 1. januar 2008 som vil bidra til å redusere prisene og kostnadene.
Komiteen støtter Regjeringen i at det fortsatt må iverksettes tiltak som kan bidra til å holde prisene lave.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at ordningen med foretrukket legemiddel videreføres og utvides. Dette må baseres på kunnskap om de ulike legemidlers effekt, bivirkninger og kostnader.
Komiteen er i likhet med Regjeringen opptatt av legen kan gjøre unntak av medisinske årsaker innenfor ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er ytterligere rom for å redusere apotekavansen, og at det foretas en reduksjon som medfører en innsparing i folketrygden på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 7 655,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å redusere apotekavansen med 1 prosent.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 (2006–2007) hvor TNF-hemmere ble overført til helseforetakene, og til at forbruket av slike medisiner etter dette har hatt en vekst på om lag 1 mrd. kroner. Pasienter med revmatiske lidelser og psoriasis har et helt annet tilbud i dag enn for bare noen få år tilbake. Legemidler i gruppen TNF-hemmere har god effekt for disse pasientgruppene, og flertallet bemerker at dette er en positiv utvikling. Flertallet viser videre til St.prp. nr. 1 (2007–2008) der det fremgår at MS-pasienter skal få de medisiner de etter medisinskfaglige vurderinger har størst nytte av, og at dette skal være uavhengig av hvor i landet de bor.
Flertallet påpeker videre at Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene har utarbeidet kriterier for indikasjon, oppstart, oppfølging og avslutning av behandling med legemiddelet natalizumab. Når finansieringsansvaret for legemidlet overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene, gir det en lik finansieringsordning, og den medisinskfaglige vurderingen vil bli gjort av leger i spesialisthelsetjenesten som har de beste forutsetninger for å foreta riktige prioriteringer. Flertallet vil i tillegg vise til statsråd Sylvia Brustads innlegg i Stortinget 25. oktober 2007 hvor hun blant annet uttalte at "alle som trenger det, skal få denne medisinen".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene til kap. 732 knyttet til overføring av TNF-hemmere og MS-medisiner. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å overføre ansvaret for finansieringen av disse legemidlene til folketrygdsystemet.
Disse medlemmer er sterkt bekymret over den utvikling vi har sett knyttet til bruk av individuell refusjon, og er av den oppfatning at dette medfører både økonomiske og praktiske utfordringer for mange pasienter. Disse medlemmer mener derfor utviklingen må snus, og at man overfører flere legemidler fra individuell til generell refusjon.
Disse medlemmer ser med bekymring på Regjeringens forslag om endring av finansieringen av enkelte antihistaminer, og mener dette kan medføre et svekket tilbud for allergikere. Disse medlemmer mener videre en slik omlegging kan medføre økt sykefravær, og dermed økte samfunnsøkonomiske kostnader. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for å videreføre refusjonsstatusen for de antihistaminer som foreslås fjernet fra generell refusjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med foretrukket legemiddel og mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk gitt beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ordningen med foretrukket legemiddel på dette området etter departementets vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk, har gått inn for å begrense bruk av ordningen med individuell refusjon, da dette medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende saksbehandling. I lys av dette fremstår overføringen av antihistaminer til individuell refusjon med en begrenset innsparing på 16 mill. kroner som problematisk.
Disse medlemmer mener det er behov for fortgang i arbeidet med elektroniske resepter, som kan bidra til bedre styring av legers forskrivning uten omfattende saksbehandling. Videre forutsetter disse medlemmer at det sikres rask behandling av søknader om refusjon på individuelt grunnlag for ikke-foretrukne legemidler til pasienter som etter en medisinsk vurdering har behov for dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i sitt forslag til budsjett reduserer legemiddelomsetningsavgiften med 90 mill. kroner som et ledd i å oppfylle målsetningen om at sektoravgifter skal reflektere kostnader ved spesifikke formål innenfor sektoren. Dette medlem henviser til Venstres alternative budsjett hvor denne reduksjonen ble foreslått halvert til 45 mill. kroner.
Kap. 750 Statens legemiddelverk
Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert en ny informasjonsenhet med medisinsk faglig tyngde i Statens legemiddelverk. Komiteen mener dette er et viktig tiltak for bedre å kunne informere legene om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler og balansere industriens markedsføring. Komiteen mener videre det er viktig er å øke legenes tillit til myndighetenes refusjonsvurderinger og andre reguleringer, herunder foretrukket legemiddel og trinnpris.
Komiteen har videre merket seg Legemiddelverkets evaluering av ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Komiteen er tilfreds med at ordningen har fungert bra, at det har bidratt til økt tilgjengelighet av legemidler til befolkningen og gitt rimeligere legemidler. Videre er komiteen fornøyd med at legemiddelforbruket har vært stabilt for de mest omsatte legemidlene, og at det er lite som tyder på at liberaliseringen har medført redusert sikkerhet for befolkningen. Komiteen har merket seg at Legemiddelverket har sendt ut på høring en utvidelse av ordningen med høringsfrist i september 2008.
Komiteen støtter Legemiddelverkets arbeid med å styrke informasjonen om uheldige konsekvenser både når det gjelder internetthandel og privatimport av legemidler.
Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak
Komiteen har merket seg at Regjeringen i proposisjonen viser til hvordan en har valgt å følge opp anmodningsvedtak nr. 372, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005) der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk."
Regjeringen skriver i den forbindelse at Helsedirektoratet er gitt i oppgave å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn som pilot fra høsten 2008. Komiteen kan ikke se at det i proposisjonen er gitt noen begrunnelse for hvorfor vedtaket om å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter ikke er iverksatt før nå. Komiteen er imidlertid glad for at dette arbeidet nå kommer i gang all den tid at vi vet for lite hvordan legemidler som i utgangspunktet er utviklet for bruk hos voksne, påvirker barn. Komiteen er imidlertid av den mening at det nasjonale kompetansenettverket for legemidler til barn bare er første del av flere tiltak. Det er viktig at det også settes av forskningsmidler til dette feltet slik at en i fremtiden vet mer om hvordan legemiddelbehandling av barn gjør seg utslag senere i livet, og ikke minst slik at en kan få mer kunnskap om bivirkninger og muligens tvinge frem utvikling av legemidler som er mer skreddersydd til behandlingen av barn.
Komiteen har også merket seg at det er en gledelig utvikling hva gjelder opprettelsen av nye apotek i Norge. Per 1. mai 2008 var det 619 apotek i Norge fordelt på 241 kommuner. Dette tallet er forventet å stige da det per 16. mai 2008 er gitt 628 apotekkonsesjoner.
Kap. 720 Helsedirektoratet
Komiteen viser til at eReseptprogrammet skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere, ekspedere og dokumentere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens oppgjør til apotekene og bandasjistene ved utlevering på blå resept.
Komiteens flertall, medlemmene Arbeiderparitet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at eReseptprogrammet vil gi en bedre sikkerhet for pasientene. Flertallet har merket seg arbeidet med å etablere og gjennomføre pilotprogrammet. Det forutsettes at svakheter som avdekkes i pilotperioden, utbedres før endelig implementering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 52 (2006–2007). Disse medlemmer er positive til mulighetene som ligger i innføringen av elektronisk resept. Feil legemiddelbruk er svært uheldig for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet. Disse medlemmer merker seg at eReseptprogrammet skal realisere eReseptløsningen hvor alle aktører i reseptkjeden knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp.
Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen gikk inn for et sentralt register som de elektroniske reseptene skal gå igjennom. Disse medlemmer er skeptiske til at Regjeringen har valgt et sentralt register som løsning for eResept.
Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener at de som er avhengige av rusmidler, først og fremst trenger behandling og rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av LAR. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må styrkes.
Flertallet har merket seg at kapasiteten på LAR foreslås styrket med om lag 350 nye pasienter i 2009. Videre er flertallet opptatt av at fagligheten og rehabiliteringen i LAR utvikles gjennom en forskrift og faglige retningslinjer som blir sendt ut på høring i begynnelsen av 2009. Flertallet mener at man når disse faglige rammene er på plass bør vurdere et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for arbeid med ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende).
Kap. 732 Regionale helseforetak
Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus
Komiteen merker seg videre endringene knyttet til å innlemme enkelte kostbare legemidler i ISF-ordningen. Dette er, etter komiteens syn, en løsning som kan være hensiktsmessig, dersom dette medfører en adekvat tilgang til legemidlene for de pasienter som har behov for disse. Komiteen mener utviklingen knyttet til TNF-hemmere, Tysabri og andre legemidler som innlemmes i ISF-ordningen, må følges nøye, slik at endringen fører til at behovet til pasientene blir dekket, uavhengig av hvilken helseregion man tilhører.
Kap. 2751 Legemidler mv.
Post 70 Legemidler
Komiteen er opptatt av at prisene på legemidler holdes lave slik at kostnadene for samfunnet og brukerne blir så lave som mulig. Komiteen viser til at legemiddelprisene i Norge er lave sammenlignet med andre land i Europa. I tillegg har en foretatt ytterligere trinnpriskutt fra 1. januar 2008 som vil bidra til å redusere prisene og kostnadene.
Komiteen støtter Regjeringen i at det fortsatt må iverksettes tiltak som kan bidra til å holde prisene lave.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at ordningen med foretrukket legemiddel videreføres og utvides. Dette må baseres på kunnskap om de ulike legemidlers effekt, bivirkninger og kostnader.
Komiteen er i likhet med Regjeringen opptatt av legen kan gjøre unntak av medisinske årsaker innenfor ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er ytterligere rom for å redusere apotekavansen, og at det foretas en reduksjon som medfører en innsparing i folketrygden på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 7 655,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å redusere apotekavansen med 1 prosent.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 (2006–2007) hvor TNF-hemmere ble overført til helseforetakene, og til at forbruket av slike medisiner etter dette har hatt en vekst på om lag 1 mrd. kroner. Pasienter med revmatiske lidelser og psoriasis har et helt annet tilbud i dag enn for bare noen få år tilbake. Legemidler i gruppen TNF-hemmere har god effekt for disse pasientgruppene, og flertallet bemerker at dette er en positiv utvikling. Flertallet viser videre til St.prp. nr. 1 (2007–2008) der det fremgår at MS-pasienter skal få de medisiner de etter medisinskfaglige vurderinger har størst nytte av, og at dette skal være uavhengig av hvor i landet de bor.
Flertallet påpeker videre at Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene har utarbeidet kriterier for indikasjon, oppstart, oppfølging og avslutning av behandling med legemiddelet natalizumab. Når finansieringsansvaret for legemidlet overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene, gir det en lik finansieringsordning, og den medisinskfaglige vurderingen vil bli gjort av leger i spesialisthelsetjenesten som har de beste forutsetninger for å foreta riktige prioriteringer. Flertallet vil i tillegg vise til statsråd Sylvia Brustads innlegg i Stortinget 25. oktober 2007 hvor hun blant annet uttalte at "alle som trenger det, skal få denne medisinen".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene til kap. 732 knyttet til overføring av TNF-hemmere og MS-medisiner. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å overføre ansvaret for finansieringen av disse legemidlene til folketrygdsystemet.
Disse medlemmer er sterkt bekymret over den utvikling vi har sett knyttet til bruk av individuell refusjon, og er av den oppfatning at dette medfører både økonomiske og praktiske utfordringer for mange pasienter. Disse medlemmer mener derfor utviklingen må snus, og at man overfører flere legemidler fra individuell til generell refusjon.
Disse medlemmer ser med bekymring på Regjeringens forslag om endring av finansieringen av enkelte antihistaminer, og mener dette kan medføre et svekket tilbud for allergikere. Disse medlemmer mener videre en slik omlegging kan medføre økt sykefravær, og dermed økte samfunnsøkonomiske kostnader. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for å videreføre refusjonsstatusen for de antihistaminer som foreslås fjernet fra generell refusjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med foretrukket legemiddel og mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk gitt beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ordningen med foretrukket legemiddel på dette området etter departementets vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk, har gått inn for å begrense bruk av ordningen med individuell refusjon, da dette medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende saksbehandling. I lys av dette fremstår overføringen av antihistaminer til individuell refusjon med en begrenset innsparing på 16 mill. kroner som problematisk.
Disse medlemmer mener det er behov for fortgang i arbeidet med elektroniske resepter, som kan bidra til bedre styring av legers forskrivning uten omfattende saksbehandling. Videre forutsetter disse medlemmer at det sikres rask behandling av søknader om refusjon på individuelt grunnlag for ikke-foretrukne legemidler til pasienter som etter en medisinsk vurdering har behov for dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i sitt forslag til budsjett reduserer legemiddelomsetningsavgiften med 90 mill. kroner som et ledd i å oppfylle målsetningen om at sektoravgifter skal reflektere kostnader ved spesifikke formål innenfor sektoren. Dette medlem henviser til Venstres alternative budsjett hvor denne reduksjonen ble foreslått halvert til 45 mill. kroner.
Kap. 750 Statens legemiddelverk
Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert en ny informasjonsenhet med medisinsk faglig tyngde i Statens legemiddelverk. Komiteen mener dette er et viktig tiltak for bedre å kunne informere legene om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler og balansere industriens markedsføring. Komiteen mener videre det er viktig er å øke legenes tillit til myndighetenes refusjonsvurderinger og andre reguleringer, herunder foretrukket legemiddel og trinnpris.
Komiteen har videre merket seg Legemiddelverkets evaluering av ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Komiteen er tilfreds med at ordningen har fungert bra, at det har bidratt til økt tilgjengelighet av legemidler til befolkningen og gitt rimeligere legemidler. Videre er komiteen fornøyd med at legemiddelforbruket har vært stabilt for de mest omsatte legemidlene, og at det er lite som tyder på at liberaliseringen har medført redusert sikkerhet for befolkningen. Komiteen har merket seg at Legemiddelverket har sendt ut på høring en utvidelse av ordningen med høringsfrist i september 2008.
Komiteen støtter Legemiddelverkets arbeid med å styrke informasjonen om uheldige konsekvenser både når det gjelder internetthandel og privatimport av legemidler.
Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak
Komiteen har merket seg at Regjeringen i proposisjonen viser til hvordan en har valgt å følge opp anmodningsvedtak nr. 372, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005) der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk."
Regjeringen skriver i den forbindelse at Helsedirektoratet er gitt i oppgave å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn som pilot fra høsten 2008. Komiteen kan ikke se at det i proposisjonen er gitt noen begrunnelse for hvorfor vedtaket om å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter ikke er iverksatt før nå. Komiteen er imidlertid glad for at dette arbeidet nå kommer i gang all den tid at vi vet for lite hvordan legemidler som i utgangspunktet er utviklet for bruk hos voksne, påvirker barn. Komiteen er imidlertid av den mening at det nasjonale kompetansenettverket for legemidler til barn bare er første del av flere tiltak. Det er viktig at det også settes av forskningsmidler til dette feltet slik at en i fremtiden vet mer om hvordan legemiddelbehandling av barn gjør seg utslag senere i livet, og ikke minst slik at en kan få mer kunnskap om bivirkninger og muligens tvinge frem utvikling av legemidler som er mer skreddersydd til behandlingen av barn.
Komiteen har også merket seg at det er en gledelig utvikling hva gjelder opprettelsen av nye apotek i Norge. Per 1. mai 2008 var det 619 apotek i Norge fordelt på 241 kommuner. Dette tallet er forventet å stige da det per 16. mai 2008 er gitt 628 apotekkonsesjoner.
Kap. 720 Helsedirektoratet
Komiteen viser til at eReseptprogrammet skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere, ekspedere og dokumentere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens oppgjør til apotekene og bandasjistene ved utlevering på blå resept.
Komiteens flertall, medlemmene Arbeiderparitet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at eReseptprogrammet vil gi en bedre sikkerhet for pasientene. Flertallet har merket seg arbeidet med å etablere og gjennomføre pilotprogrammet. Det forutsettes at svakheter som avdekkes i pilotperioden, utbedres før endelig implementering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 52 (2006–2007). Disse medlemmer er positive til mulighetene som ligger i innføringen av elektronisk resept. Feil legemiddelbruk er svært uheldig for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet. Disse medlemmer merker seg at eReseptprogrammet skal realisere eReseptløsningen hvor alle aktører i reseptkjeden knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp.
Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen gikk inn for et sentralt register som de elektroniske reseptene skal gå igjennom. Disse medlemmer er skeptiske til at Regjeringen har valgt et sentralt register som løsning for eResept.
Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener at de som er avhengige av rusmidler, først og fremst trenger behandling og rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av LAR. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må styrkes.
Flertallet har merket seg at kapasiteten på LAR foreslås styrket med om lag 350 nye pasienter i 2009. Videre er flertallet opptatt av at fagligheten og rehabiliteringen i LAR utvikles gjennom en forskrift og faglige retningslinjer som blir sendt ut på høring i begynnelsen av 2009. Flertallet mener at man når disse faglige rammene er på plass bør vurdere et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for arbeid med ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende).
Kap. 732 Regionale helseforetak
Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus
Komiteen merker seg videre endringene knyttet til å innlemme enkelte kostbare legemidler i ISF-ordningen. Dette er, etter komiteens syn, en løsning som kan være hensiktsmessig, dersom dette medfører en adekvat tilgang til legemidlene for de pasienter som har behov for disse. Komiteen mener utviklingen knyttet til TNF-hemmere, Tysabri og andre legemidler som innlemmes i ISF-ordningen, må følges nøye, slik at endringen fører til at behovet til pasientene blir dekket, uavhengig av hvilken helseregion man tilhører.