OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Helsedirektoratet vil satse sterkere på primærhelsetjenesten
Hva består et helsesystem av? Hvilke funksjoner har det, og hvordan spiller de forskjellige funksjonene sammen? Hvilke mål har man med et helsesystem? Hvordan påvirkes folks helse av helsesystemet? Hvordan bidrar helsesystemet og folks helse til samfunnets velstandsutvikling? Hvilke deler av systemet kan bli bedre?
07.05.2008
Dette er spørsmål som rapporten «Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet» (IS-1545) forsøker å svare på.. Rapporten ble lagt frem på Helsekonferansen 6-7. mai i år.
Helsedirektoratet forsøker med rapporten å:
- introdusere helsesystembegrepet
- påpeke sammenhenger mellom helsesystemet, folks helse og velstandsutviklingen
- synliggjøre noen overordnede utfordringer i det norske helsesystemet
- skape nysgjerrighet og økt interesse for helsesystemdebatten i Norge
- bidra i den internasjonale helsesystemdebatten med et norsk perspektiv
Kapittel 1:
- introduserer helsesystem som begrep, hvilke elementer det består av, hvilke funksjoner det har og hvilke mål systemet skal bidra til å oppnå.
Kapittel 2
- ser på helsesystemet som én av flere viktige helsedeterminanter og forsøker å illustrere hvilken effekt systemet har på befolkningens helse.
Kapittel 3
- tar for seg sammenhengen mellom folks helsetilstand og samfunnets velstandsutvikling, samt forholdet mellom et lands velstand og dets helsesystem.
Kapittel 4
- analyserer deler av det norske helsesystem og områder hvor det er potensial for forbedringer. Her følges pasientforløp for to grupper med kroniske lidelser: pasienter med diabetes 2 og pasienter med schizofrenidiagnose.
Kronikere
Den største pasientgruppen er mennesker med én eller flere kroniske sykdommer eller tilstander. Prognosene forteller at denne gruppen vil øke og ytterligere stille krav til helsesystemet når det gjelder kvantitet og kvalitet både for eldre og yngre pasienter. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder forsterker denne utfordringen både i forhold til medisinsk og pleiefaglig personell i primærhelsetjenesten i årene framover. Det er viktig å sikre gode tjenester på det laveste effektive omsorgsnivået. Det er i dag et kapasitetsproblem i fastlegeordningen som fører til et kvalitetsproblem for hele helsetjenesten i samspillet med helsetjenesten forøvrig.
Med utgangspunkt i primærhelsetjenesten vil Helsedirektoratet anbefale at man utreder helsesystemets evne til å kunne møte pasienter med kroniske sykdommer, sammensatte lidelser og langvarige behov.
- Det er interessant at myndighetene løfter frem forholdene i primærhelsetjenesten, selv om det først er ved neste års statsbudsjett vi vil se om det ligger noen realiteter i dette, sier Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen i en kommentar til Helsedirektoratets rapport.
– Sterkere satsing på primærhelsetjenesten vil bedre tilgjengeligheten til helsetjenester for pasienter med kroniske lidelser og vil utjevne sosiale forskjeller. Apotekene kan bidra langt sterkere i primærhelsetjenesten hvis politikerne ønsker en sterkere satsing på helsetjenester i apotek. Diabetespasienter og astmatikere er to store grupper kronikere som kan få bedre sykdomskontroll gjennom tilrettelagte tilbud i apotekene, sier Finsnes.
Les mer om rapporten «Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet»
Helsedirektoratet forsøker med rapporten å:
- introdusere helsesystembegrepet
- påpeke sammenhenger mellom helsesystemet, folks helse og velstandsutviklingen
- synliggjøre noen overordnede utfordringer i det norske helsesystemet
- skape nysgjerrighet og økt interesse for helsesystemdebatten i Norge
- bidra i den internasjonale helsesystemdebatten med et norsk perspektiv
Kapittel 1:
- introduserer helsesystem som begrep, hvilke elementer det består av, hvilke funksjoner det har og hvilke mål systemet skal bidra til å oppnå.
Kapittel 2
- ser på helsesystemet som én av flere viktige helsedeterminanter og forsøker å illustrere hvilken effekt systemet har på befolkningens helse.
Kapittel 3
- tar for seg sammenhengen mellom folks helsetilstand og samfunnets velstandsutvikling, samt forholdet mellom et lands velstand og dets helsesystem.
Kapittel 4
- analyserer deler av det norske helsesystem og områder hvor det er potensial for forbedringer. Her følges pasientforløp for to grupper med kroniske lidelser: pasienter med diabetes 2 og pasienter med schizofrenidiagnose.
Kronikere
Den største pasientgruppen er mennesker med én eller flere kroniske sykdommer eller tilstander. Prognosene forteller at denne gruppen vil øke og ytterligere stille krav til helsesystemet når det gjelder kvantitet og kvalitet både for eldre og yngre pasienter. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder forsterker denne utfordringen både i forhold til medisinsk og pleiefaglig personell i primærhelsetjenesten i årene framover. Det er viktig å sikre gode tjenester på det laveste effektive omsorgsnivået. Det er i dag et kapasitetsproblem i fastlegeordningen som fører til et kvalitetsproblem for hele helsetjenesten i samspillet med helsetjenesten forøvrig.
Med utgangspunkt i primærhelsetjenesten vil Helsedirektoratet anbefale at man utreder helsesystemets evne til å kunne møte pasienter med kroniske sykdommer, sammensatte lidelser og langvarige behov.
- Det er interessant at myndighetene løfter frem forholdene i primærhelsetjenesten, selv om det først er ved neste års statsbudsjett vi vil se om det ligger noen realiteter i dette, sier Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen i en kommentar til Helsedirektoratets rapport.
– Sterkere satsing på primærhelsetjenesten vil bedre tilgjengeligheten til helsetjenester for pasienter med kroniske lidelser og vil utjevne sosiale forskjeller. Apotekene kan bidra langt sterkere i primærhelsetjenesten hvis politikerne ønsker en sterkere satsing på helsetjenester i apotek. Diabetespasienter og astmatikere er to store grupper kronikere som kan få bedre sykdomskontroll gjennom tilrettelagte tilbud i apotekene, sier Finsnes.
Les mer om rapporten «Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet»