OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Hvor går den elektroniske helsa?
Apotekforeningens tidsskrift har spurt tre ulike aktører på e-helsearenaen følgende tre spørsmål: 1) Hva mener du er den største utfordringen innen elektronisk samhandling i helsetjenesten i framtiden? 2) Hva mener du er viktigst å ta tak i? 3) Hva slags rolle bør/kan apotek ha?
18.03.2013
Bjørn Engum, Senterleder, Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin
NST er en nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin, og er et av verdens ledende sentre innen forskning og utvikling på telemedisin og e-helse. Tjenesten har en solid tverrfaglig kompetanse, og har som hovedmål å forme morgendagens helsetjenester. NST har sitt oppdrag fra helsemyndighetene.
1 Først vil jeg berømme Apotekforeningens bidrag til storskala utbredelse av e-resept. Dette er til stor nytte både for pasientene og helsepersonell. Samtidig viser dette at det er mulig å få til et samlet løft for elektronisk samhandling i sektoren. Utfordringene slik jeg ser det er at vi må få flere slike løft på områder hvor vi har erfaringer med løsninger som kan utnyttes i sektoren. Dette krever styring og koordinering fra helsemyndighetene og noen «gulrøtter» slik vi har erfart i Meldingsløftet og FUNNKE [Et prosjekt med innføring av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten i Nord-Norge, red. anmrk.]. Dette er også påpekt i e-helsemeldingen: sterkere styring og koordinering og fullføre innføring og implementering av løsninger som har dokumentert positiv virkning.
2 Det viktigste å ta tak i fremover er å få bedre oversikt over alle relevante prosjekter i sektoren og jevnlig vurdere når disse er moden for og kan løftes fram for standardisering og storskala innføring. Vi har fortsatt alt for mange ukjente og ukoordinerte prosjekter som er lovende, men som ender opp som marginaliserte løsninger i konkurranse med en rekke andre initiativ og uten mulighet til å oppnå en tilstrekkelig utbredelse i sektoren. Det er viktig å balansere mellom forsknings- og utviklingsprosjekter som skal gi oss fornyet kunnskap og løsninger som er utprøvd og moden for storskala implementering.
3 Erfaringene fra e-resept er veldig viktig å utnytte i andre større innføringsprosjekter. Videre må vi sikre at helseinstitusjoner og apotek har gode elektroniske samhandlingsløsninger som pasienter og brukere har stor nytte av. Det tredje aspektet jeg ønsker å ta fram er apotekernes og farmasøytenes rolle i arbeidet med god og riktig medikamenthåndtering til bruk og nytte både for brukere og helsepersonell. Her vil elektroniske løsninger være helt avgjørende viktig.
2 Det viktigste å ta tak i fremover er å få bedre oversikt over alle relevante prosjekter i sektoren og jevnlig vurdere når disse er moden for og kan løftes fram for standardisering og storskala innføring. Vi har fortsatt alt for mange ukjente og ukoordinerte prosjekter som er lovende, men som ender opp som marginaliserte løsninger i konkurranse med en rekke andre initiativ og uten mulighet til å oppnå en tilstrekkelig utbredelse i sektoren. Det er viktig å balansere mellom forsknings- og utviklingsprosjekter som skal gi oss fornyet kunnskap og løsninger som er utprøvd og moden for storskala implementering.
3 Erfaringene fra e-resept er veldig viktig å utnytte i andre større innføringsprosjekter. Videre må vi sikre at helseinstitusjoner og apotek har gode elektroniske samhandlingsløsninger som pasienter og brukere har stor nytte av. Det tredje aspektet jeg ønsker å ta fram er apotekernes og farmasøytenes rolle i arbeidet med god og riktig medikamenthåndtering til bruk og nytte både for brukere og helsepersonell. Her vil elektroniske løsninger være helt avgjørende viktig.
Tore Tennøe, direktør Teknologirådet
Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som identifiserer viktige teknologiutfordringer på alle samfunnsområder og gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter. Rådet skal bidra til bred samfunnsdebatt om teknologiutviklingen, blant annet ved å involvere lekfolk.
1 Det er nå på tide at vi involverer pasientene på en helt annen måte enn før. De må få tilgang til informasjon og kunne kommunisere direkte med helsevesenet på nett. Vi står foran en eldrebølge som vil gjøre at langt flere av oss kommer til å leve med kronisk sykdom. Det gjør vi best om vi får sjansen til å ta en aktiv rolle. Samtidig blir pasienten en ressurs i utviklingen av Helse-Norge.
2 Teknologirådet har kommet med flere konkrete forslag som til dels er fulgt opp av regjeringen. Pasienter bør få mulighet til selvbetjening, og å kommunisere med fastlege på nett. Erfaring fra andre land viser at dette gjør helsetjenesten mer effektiv og at færre trenger å bruke tid på reising og venting. Pasientene bør dessuten få elektronisk tilgang til egen pasientjournal. Dette vil gi pasienten større innsyn og kontroll over egen helse, og gjøre livet som syk enklere.
Vi er dessuten opptatt av at alle bør få mulighet til å gi direkte tilbakemelding på helsetjenester på nett. Slik vil pasienterfaringer bidra til å utvikle helsevesenet, og være relevant for andre pasienter. Pasienter bør generelt få tilgang til mer kvalitetsinformasjon på alle nivåer – både for sykehusavdelinger, fastlegekontorer og kommunale helsetjenester. Dette vil gi pasientene et reelt valg, og bidra til å utvikle helsetjenestene.
3 Vi ser nå en utvikling mot en langt mer individualisert medisin, og dette får følger for apotekene. Prisen på genom-sekvensering faller kraftig, og dette vil bli viktig for å finne ut hvilke legemidler som passer best for den enkelte. Folk vil dessuten kunne få langt mer informasjon om sin tilstand fra internett og digitale pasientnettverk – og ikke minst ved at flere måler seg selv ved hjelp av mobil-apper. For eksempel godkjente nylig amerikanske helsemyndigheter en EKG som er festet som et deksel på mobilen og gir presise målinger akkurat når en skulle ønske det. Både legemiddelindustrien og apotekene må dermed kunne tilby skreddersøm i form av personlig tilpassede og presise resepter.
Steinar Marthinsen,viseadministrerende direktør,Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst er det største blant fire regionale helseforetak (RHF). Helse Sør-Øst ble opprettet 1. juni 2007 gjennom en sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst. Helse Sør-Øst er med sine 74 000 ansatte Norges største arbeidsgiver.
1 Helse- og omsorgssektoren i Norge har over tid gjort en betydelig innsats for å ta i bruk IKT inne elektronisk samhandling. Det må imidlertid gjøres betydelige løft på IKT-området både regionalt og nasjonalt i årene som kommer, for å legge til rette for god, sikker og stabil IKT-støtte og drift og sikre en helhetlig informasjonsflyt i hele pasientforløpet fra fastlege til sykehuset og tilbake til hjemmet. De største utfordringene er i og for seg ikke selve teknologien, men det fokus som må være på organisasjonsutvikling samtidig. Helseforetakene er store organisasjoner som både må standardisere og endre sine arbeidsprosesser i tråd med de muligheter som teknologien gir. Til nå har vi tildels brukt teknologi på papirbaserte arbeidsprosesser, men ikke endret prosessene slik at teknologien understøtter og effektiviserer arbeidet. Vi må derfor først ha fokus på standardiserte arbeidsprosesser og deretter utnytte teknologien på en optimal måte. En annen stor utfordrning som må løses er knyttet til lovverket. Her har regjeringen signalisert endringer og dette er vesentlig for at teknologien, som gir muligheter for en helt annen informasjonsflyt enn i dag, kan utnyttes maksimalt.
2 For å oppnå de målene både regjeringen og vi nå har lagt opp til for framtidens helsevesen, må dagens IKT-løsninger forenkles, standardiseres og moderniseres. Det må skapes et robust fundament basert på en felles IKT-infrastruktur, samt standardisere de sentrale IKT-systemene på tvers av helseforetakene i regionen, og så langt som mulig nasjonalt. I Helse Sør-Øst har vi nå etablert et felles regionalt program for fornyelse av helsetjenesten, der vi vil prioritere fellesregionale og standardiserte løsninger. Vi har levd med en for fragmentert IKT-utvikling. Slik kan vi ikke ha det framover dersom vi skal sikre økt informasjonsflyt og pasientsikkerhet gjennom hele pasientforløpet. Helse Sør-Øst vil framover prioritere teknologistøtte til de viktigste kliniske verktøyene som helseforetakene bruker i sitt daglige virke, og jobbe for å standardisere arbeidsprosesser i alle helseforetak. Samordnet styring og mer effektiv utnyttelse av ressursene skal frigjøre mer tid til pasientbehandling.
3 Her er det viktig å utnytte den farmasøytfaglige kompetanse som bidrag til å øke pasientsikkerheten gjennom god oppfølging av legemiddelbruk. Videre er innføringen av e-resept et viktig verktøy for apotekene og hvor innbyggerne gjennom tjenesten «Mine resepter»kan se hvilke resepter som er gyldige, hva som er utlevert på apotek eller bandasjist og hvilke resepter som har gjenstående utleveringer.