Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyheter

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

- Ingen visste hvilke medisiner faren min brukte

Den gamle mannen brukte 20 legemidler på det meste, hverken fastlege, nyrelege eller geriater hadde full oversikt over hverandres forskrivninger. Oppdatert legemiddelliste kunne ha gitt bedre medikamentell behandling.


14.04.2016

Mannen er nå død. Sønnen hans, stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V), synes farens siste leveår er et eksempel på hvordan det kan gå når det ikke er systematisk samarbeid i kommunehelse-tjenesten og spesialisthelsetjenesten.
 


Etterlyser sterk stat
– Vi har kunnskap som skal til for å gi god medikamentell behandling, og vi vet mye om hva som trengs for å organisere helse- og omsorgstjenestene på en bedre måte. Likevel skjer feil behandling igjen og igjen. Dette får fortsette blant annet fordi staten ikke har tatt digital styring, sier Kjenseth.

Han er helsepolitisk talsmann for Venstre og medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Faren til Ketil Kjenseth ble 88 år. De siste fem årene hadde den gamle maskinentreprenøren demenssykdom som gjorde at han fikk stadig større problemer med å forstå hva som skjedde rundt ham. Det ble vanskelig for ham å kommunisere med helsepersonellet. I stedet ble det kona som ble organisatoren i forhold til helsevesenet, hjulpet av datteren i helgen og Ketil Kjenseth i uka.

– Vi måtte sette systemet sammen, bringe og hente og sørge for kommunikasjonen mellom de mange aktørene, sier Kjenseth.


 

"Likevel skjer feil behandling igjen og igjen. Dette får fortsette blant annet fordi staten ikke har tatt digital styring."

Kjetil Kjenseth


 


Halsen hovnet opp
Han klandrer ikke enkeltpersoner i kommunehelsetjenesten i Gjøvik som hadde ansvaret for å hjelpe faren, geriatrisk poliklinikk på Gjøvik sykehus eller nyremedisinsk avdeling på Lillehammer sykehus der mannen var til behandling.

Men han etterlyser bedre organisering av helsevesenet av to grunner:

    • De direkte helsetjenestene utgjør 25 prosent av statsbudsjettet på 1200 milliarder kroner
    • De personlige kostnadene er store når helsevesenet ikke har gode strukturer

– Å prøve ut legemidler og doseringer for å finne fram til det som fungerer best er viktig. Problemet hos faren min var at legene i liten grad fulgte opp når de endret medisiner eller dosering. Når du daglig skal innta 15-20 medisindoser, kan det skje interaksjoner mellom medisiner. Når du bytter fra pille til plaster, kan det også skape nye bivirkninger. Det hendte også at det ble dosert feil eller ikke gjort endringer på doseringslisten fordi det var manuell dosering. Den ene legen visste ikke hva den andre hadde forskrevet. Faren min brukte i perioder opptil 20 medisiner samtidig. Det førte til interaksjoner og bivirkninger, blant annet hovnet halsen opp så mye at han fikk akutte pusteproblemer, sier Kjenseth.



"Det er en stor økning i såkalte doble resepter. Det vil si at pasienten går på ett legemiddel. Så vil legene at pasienten skal prøve et nytt preparat, men tar ikke vekk det første legemiddelet."

Terje Wistner

 


Doble resepter øker
Mangel på oversikt over legemidler som pasienten bruker opptar Apotekforeningen.

– Det er en stor økning i såkalte doble resepter. Det vil si at pasienten går på ett legemiddel. Så vil legene at pasienten skal prøve et nytt preparat, men tar ikke vekk det første legemiddelet, selv om pasienten altså kun trenger ett preparat, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen.

Ketil Kjenseth er opptatt av at Staten må slippe til private og kommersielle aktører for å få løst mange av helsevesenets utfordringer. Og han ser gjerne til Australia.

– Det er et stort land, men har likevel lagt viktige føringer for komplekse IKT-løsninger for helsevesenet. De har staket ut de teknologiske motorvegene det skal jobbes etter, og så er det opp til leverandørene, bransjeforeninger og interesseorganisasjonene å fylle dette med gode løsninger gjennom statlige anbud, sier Kjenseth.


   Stortingspolitiker Kjetil Kjenseth og direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen, Terje Wistner, ønsker standardisering og
    tilrettelegging for IKT-system i helsevesenet. (Foto Bjørn Kvaal)



Snakker ikke sammen
I dag består helsevesenets IT-løsninger i Norge av tusenvis av systemer og enda flere koblinger mellom disse.

– Med 428 kommuner i Norge er det fristende å si at det er 428 lokale løsninger for den lokale administrasjonen av Helse-IT. I praksis er det et enda større sammensurium, for selv ikke sykehusene klarer å kommunisere med hverandre eller med kommunene, sier Kjenseth.

Uten sterke statlige føringer får vi ikke gjort noe med dagens underskog av løsninger særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten. På vegne av pasienter og brukere må vi komme fram til løsninger som snakker sammen og ikke overlater så mye ansvar til de som er syke og skal få hjelp, mener Kjenseth.  

 

"Med 428 kommuner i Norge er det fristende å si at det er 428 lokale løsninger for den lokale administrasjonen av Helse-IT. I praksis er det et enda større sammensurium."

Kjetil Kjenseth

 


Vil lære av vann og avløp
Han trekker en parallell til vann- og avløpssystemet i Norge. Når du bygger en bolig har du tilknytningsplikt til vann og avløp.

- En tilsvarende standardisering og tilrettelegging trengs også for IKT-system i helsevesenet, mener Kjenseth og sikter til at det nye E-helsedirektoratet bør stå for standardisering og utvikling i større grad og at kommuner, fastleger og andre helseaktører må koble seg på.

Også Terje Wistner mener Staten må være en tydeligere i sin standardisering. Hvis ikke blir det liten samhandling. Fragmenteringen gjør at mange dytter på det siste eller nederste leddet.

– Apotekforeningens styrke at at vi har samlet bransjen på ett spor når det gjelder felles IKT-system. Dette gir forutsigbarhet, sier han.


 

"Apotekforeningens styrke at at vi har samlet bransjen på ett spor når det gjelder felles IKT-system. Dette gir forutsigbarhet."

Terje Wistner

 



80 hjelpere – hver måned
Ketil Kjenseth førte logg over mye av de som skjedde rundt faren den siste levetiden hans. På det meste hadde han besøk av 80 ulike personer fra hjemmesykepleien hver måned.

Ganske regelmessig, i en periode nesten hver andre måned, fikk han urinveisinfeksjon og ble satt på antibiotikakur. Det var Kjenseth selv som pårørende som måtte stille spørsmål ved om det ikke var noe å gjøre for å forebygge disse, da han så at forvirringen økte og helsetilstanden ble svekket da disse infeksjonene kom. Resultatet ble henvisning til urolog og etter hvert et lite kirurgisk inngrep på sykehus som reduserte antallet infeksjoner betydelige.

Da geriatrisk poliklinikk på sykehuset på Gjøvik kom inn bildet, ble antall legemidler halvert. Og da dosett og multidose ble tatt i bruk gikk antall feil i medisineringen ned, men fortsatt var det ingen som tok det helhetlige ansvaret for oppfølging av medisineringen.  

– Legene kommuniserte lite på tvers, og de manglet et felles sted de kunne få fullstendig og oppdatert oversikt over legemiddelforskrivningen, sier Kjenseth.



"Et tiltak som ville ha hjulpet er legemiddellister."

Kjetil Kjenseth

 

 

Vil ha legemiddellister
Han mener faren kunne fått mindre plager de siste leveårene sine hvis det var én lege lokalt som hadde overordnet ansvar for å følge opp eldre som går på mange medisiner og som får hjelp av hjemmebasert omsorg. Et annet tiltak som ville ha hjulpet er legemiddellister, mener han.

Kjenseth og flertallet i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget mener at ”i en overgangsfase må det som et som et minimum etableres en felles legemiddelliste, slik at alle behandlingsnivåer får oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk. Dette er viktig med tanke på pasientsikkerheten".

– Jeg ønsker at vi innen to år kan få plass slike lister. Da trengs det en kombinasjon av vilje, ydmykhet og ambisjoner hos alle dette angår, kombinert med en sterk statlig styring som samtidig sier noe om de langsiktige målene, sier Kjenseth.

I Sverige vil helseminister Gabriel Wikström at legemiddellister skal innføres i 2016. E-helsemyndigheten i landet mener han må være litt mer tålmodig.

– Legemiddellister betyr en nye måte å jobbe på. Det griper inn i ansvar, oppgaver og samordning. Legemiddellister forutsetter at informasjonen er til å stole på. Hvis ikke blir de ikke tatt i bruk. Samtidig må det gjøres tekniske endringer slik at alle som skal ha tilgang på listene får det. Ansatte må motiveres, få opplæring og ha felles mål, sier Terje Wistner i Apotekforeningen.


 

"Jeg tror alt fra kommunehelsetjenesten til systemleverandører av elektroniske journaler vil tilpasse seg bare kravet fra Staten er tydelig nok."

Kjetil Kjenseth

 



Tror møteplasser skaper samhandling
Han tror Staten må inn med sterkere føringer og ha realistiske ambisjoner. Samtidig er det viktig med lokale møteplasser for å utvikle godt samarbeid.

Kjenseth forventer at Direktoratet for e-helse tar tak i de store nasjonale utfordringene han mener Norge står overfor.

– Jeg tror alt fra kommunehelsetjenesten til systemleverandører av elektroniske journaler vil tilpasse seg bare kravet fra Staten er tydelig nok. Og så må profesjoner som leger og sykepleiere åpne opp for andre profesjoner som apotekfarmasøyter og ernæringsfysiologer. Legenes definisjonsmakt må ikke være til hinder for å ta i bruk andres kompetanse, sier Kjenseth.

 

Av Bjørn Kvaal

 




 


TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring