OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Legemiddelstatistikk 1. halvår 2006
Nordmenn har handlet legemidler for 7,5 milliarder kroner første halvår 2006, en økning på 2,1 prosent i forhold til første halvår 2005.
27.07.2006
Den samlede omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 4,1 prosent. Når omsetningen målt i kroner har økt mindre enn omsetningen målt i DDD, tyder det på at legemiddelprisene i Norge er redusert det siste året.
Folketrygden refunderte legemidler for 3,75 milliarder kroner første halvår i år, en økning på beskjedne 0,6 prosent fra samme periode i fjor.
Apotekenes totale omsetning var på 9,50 milliarder kroner, medregnet salg av handelsvarer. Dette er en økning på 3,9 prosent.
Mest omsatte legemidler – målt i kroner
Leddgiktmedisin på topp
I første halvår 2006 var etanercept (Enbrel) det mest omsatte legemiddelet fra apotek. Det ble solgt etanercept for 200 millioner kroner, en økning på nesten 23 prosent fra samme periode i fjor. Etanercept er et legemiddel som bl.a. brukes til behandling av leddgikt, når pasienten ikke har hatt tilfredsstillende effekt av andre legemidler. Etanercept har hatt en kraftig vekst de siste årene. Legemidlet hadde en omsetning på 134 mill. kroner i hele 2003, og 254 mill. kroner i hele 2004. I år ligger det an til en årsomsetning på mer enn 400 mill. kroner.
Et av legemidlene med størst relativ økning i omsetningen er adalimumab (Humira), som i likhet med Enbrel brukes til behandling av leddgikt. Omsetningen økte med 37 prosent til 71 mill. kroner fra første halvår 2005. Et tredje legemiddel som brukes til behandling av leddgikt, infliximab (Remicade), ligger også på 25-på topp-listen over mest omsatte legemidler, med en omsetning på 102 mill kroner i første halvår, en økning på nesten 20 prosent. Disse tre immunmodulerende midlene (Enbrel, Humira og Remicade), omsatte til sammen for 373 mill. kroner 1. halvår. Dette tilsvarer 5 prosent av den samlede legemiddelomsetningen i Norge. Alle de tre legemidlene er svært kostbare. Ett års forbruk av Enbrel koster om lag 130 000 kroner.
Atorvastatin (Lipitor), et kolesterolsenkende legemiddel, var nest mest omsatt i første halvår. Det ble solgt atorvastatin for 177 mill. kroner, en nedgang på 33 prosent fra samme periode i fjor.
Virkestoffet med desidert størst økning i omsetning var det kolesterolsenkende legemiddelet simvastatin. Omsetningen økte med 80 prosent fra 64 til 115 mill. kroner. (Se nærmere omtale av atorvastatin og simvastatin annet sted i artikkelen).
Det har vært en stor økning i omsetning av nikotinerstatningsprodukter i første halvår i år. Denne legemiddelgruppen har økt omsetningen med 20 prosent fra 67 til 80 millioner kroner fra første halvår 2005 til i år.
Blant legemidlene med størst relativ nedgang i omsetningsverdi, finner man sumatriptan (Imigran), med en omsetningsreduksjon på over 20 prosent, fra 65 til 52 millioner kroner. Sumatriptan fikk generisk konkurranse 1. desember 2005, og ble inkludert i trinnprissystemet 1. juni i år. Prisen ble dermed redusert med 50 prosent.
De 25 mest omsatte legemidlene står for 30 prosent av legemiddelomsetningen fra apotek.
Figur 1: Omsetning i mill. kroner av de 25 mest omsatte virkestoffene
Tabell 1: Omsetning i mill. kroner av de 25 mest omsatte virkestoffene
Mest brukte legemidler – målt i definerte døgndoser (DDD)
Kolesterolmedisin mest brukt
I første halvår 2006 var simvastatin, (kolesterolsenkende middel) det mest omsatte virkestoffet målt i definerte døgndoser (DDD). Simvastatin har ”klatret” fra en 4. plass på listen over mest brukte legemidler samme periode i fjor. Bruken av simvastatin målt i DDD er nesten doblet på ett år. I svært lang tid har sodium fluride (Flux mv.) toppet listen over legemidler, målt i DDD, men nå har altså simvastatin inntatt førsteplassen på listen over mest brukte legemidler.
Blant de 25 mest omsatte legemidlene målt i DDD, ser man at salgsvolumet for de reseptfrie legemidlene paracetamol (Pinex®, Panodil®, Paracet®) og xylometazoline (Otrivin®) har vært ganske stabil fra første halvår 2005 til i år. Begge disse virkestoffene omsettes også utenom apotek (i dagligvarehandel mv.). Omsetningstallene for første halvår i år indikerer at ”lekkasjen” av salg til dagligvarehandel har stoppet opp. Ibuporfen (Ibux mv.), som også kan selges utenom apotek, har hatt en omsetningsøkning på 6 prosent målt i DDD.
Allergilegemiddelet cetirizin (Zyrtec mv.) har hatt en omsetningsøkning på 23 prosent fra første halvår 2005. Cetirizin er, sammen med loratadin, innført som foretrukket legemiddel ved behandling av allergi og elveblest fra 1. mai i år.
Escitalopram (Cipralex) er blant legemidlene med størst relativ økning målt i DDD fra første halvår 2005 til tilsvarende periode i år. Escitalopram er et av få legemidler i gruppen SSRI som fortsatt har patent, og som følgelig ikke er gjenstand for generisk konkurranse. Statistikken her gir ikke grunnlag for å si noe om det er en generell økning i bruken av SSRI. En omsetning på 9,4 mill. DDD tilsvarer at 40-50 000 nordmenn daglig bruker escitalopram.
Figur 2 Omsetning i DDD av de 25 mest omsatte virkestoffene 1. kv. 06 og 1. kv. 05
Folketrygden refunderte legemidler for 3,75 milliarder kroner første halvår i år, en økning på beskjedne 0,6 prosent fra samme periode i fjor.
Apotekenes totale omsetning var på 9,50 milliarder kroner, medregnet salg av handelsvarer. Dette er en økning på 3,9 prosent.
Mest omsatte legemidler – målt i kroner
Leddgiktmedisin på topp
I første halvår 2006 var etanercept (Enbrel) det mest omsatte legemiddelet fra apotek. Det ble solgt etanercept for 200 millioner kroner, en økning på nesten 23 prosent fra samme periode i fjor. Etanercept er et legemiddel som bl.a. brukes til behandling av leddgikt, når pasienten ikke har hatt tilfredsstillende effekt av andre legemidler. Etanercept har hatt en kraftig vekst de siste årene. Legemidlet hadde en omsetning på 134 mill. kroner i hele 2003, og 254 mill. kroner i hele 2004. I år ligger det an til en årsomsetning på mer enn 400 mill. kroner.
Et av legemidlene med størst relativ økning i omsetningen er adalimumab (Humira), som i likhet med Enbrel brukes til behandling av leddgikt. Omsetningen økte med 37 prosent til 71 mill. kroner fra første halvår 2005. Et tredje legemiddel som brukes til behandling av leddgikt, infliximab (Remicade), ligger også på 25-på topp-listen over mest omsatte legemidler, med en omsetning på 102 mill kroner i første halvår, en økning på nesten 20 prosent. Disse tre immunmodulerende midlene (Enbrel, Humira og Remicade), omsatte til sammen for 373 mill. kroner 1. halvår. Dette tilsvarer 5 prosent av den samlede legemiddelomsetningen i Norge. Alle de tre legemidlene er svært kostbare. Ett års forbruk av Enbrel koster om lag 130 000 kroner.
Atorvastatin (Lipitor), et kolesterolsenkende legemiddel, var nest mest omsatt i første halvår. Det ble solgt atorvastatin for 177 mill. kroner, en nedgang på 33 prosent fra samme periode i fjor.
Virkestoffet med desidert størst økning i omsetning var det kolesterolsenkende legemiddelet simvastatin. Omsetningen økte med 80 prosent fra 64 til 115 mill. kroner. (Se nærmere omtale av atorvastatin og simvastatin annet sted i artikkelen).
Det har vært en stor økning i omsetning av nikotinerstatningsprodukter i første halvår i år. Denne legemiddelgruppen har økt omsetningen med 20 prosent fra 67 til 80 millioner kroner fra første halvår 2005 til i år.
Blant legemidlene med størst relativ nedgang i omsetningsverdi, finner man sumatriptan (Imigran), med en omsetningsreduksjon på over 20 prosent, fra 65 til 52 millioner kroner. Sumatriptan fikk generisk konkurranse 1. desember 2005, og ble inkludert i trinnprissystemet 1. juni i år. Prisen ble dermed redusert med 50 prosent.
De 25 mest omsatte legemidlene står for 30 prosent av legemiddelomsetningen fra apotek.
Figur 1: Omsetning i mill. kroner av de 25 mest omsatte virkestoffene
Tabell 1: Omsetning i mill. kroner av de 25 mest omsatte virkestoffene
Mest brukte legemidler – målt i definerte døgndoser (DDD)
Kolesterolmedisin mest brukt
I første halvår 2006 var simvastatin, (kolesterolsenkende middel) det mest omsatte virkestoffet målt i definerte døgndoser (DDD). Simvastatin har ”klatret” fra en 4. plass på listen over mest brukte legemidler samme periode i fjor. Bruken av simvastatin målt i DDD er nesten doblet på ett år. I svært lang tid har sodium fluride (Flux mv.) toppet listen over legemidler, målt i DDD, men nå har altså simvastatin inntatt førsteplassen på listen over mest brukte legemidler.
Blant de 25 mest omsatte legemidlene målt i DDD, ser man at salgsvolumet for de reseptfrie legemidlene paracetamol (Pinex®, Panodil®, Paracet®) og xylometazoline (Otrivin®) har vært ganske stabil fra første halvår 2005 til i år. Begge disse virkestoffene omsettes også utenom apotek (i dagligvarehandel mv.). Omsetningstallene for første halvår i år indikerer at ”lekkasjen” av salg til dagligvarehandel har stoppet opp. Ibuporfen (Ibux mv.), som også kan selges utenom apotek, har hatt en omsetningsøkning på 6 prosent målt i DDD.
Allergilegemiddelet cetirizin (Zyrtec mv.) har hatt en omsetningsøkning på 23 prosent fra første halvår 2005. Cetirizin er, sammen med loratadin, innført som foretrukket legemiddel ved behandling av allergi og elveblest fra 1. mai i år.
Escitalopram (Cipralex) er blant legemidlene med størst relativ økning målt i DDD fra første halvår 2005 til tilsvarende periode i år. Escitalopram er et av få legemidler i gruppen SSRI som fortsatt har patent, og som følgelig ikke er gjenstand for generisk konkurranse. Statistikken her gir ikke grunnlag for å si noe om det er en generell økning i bruken av SSRI. En omsetning på 9,4 mill. DDD tilsvarer at 40-50 000 nordmenn daglig bruker escitalopram.
Figur 2 Omsetning i DDD av de 25 mest omsatte virkestoffene 1. kv. 06 og 1. kv. 05
Tabell 2 Omsetning i DDD av de 25 mest omsatte virkestoffene 1. halvår 06 og 1. halvår 05
Jevn vekst i angrepillesalget
Første halvår 2006 er det solgt 64900 pakninger angrepiller (Norlevo og Postinor). Det er 12 prosent flere pakninger enn i samme periode i fjor, og 22 prosent flere enn i 2004.
Vi kjenner ikke alderen på de som kjøper angrepille, men erfaringsmessig er hoveddelen av kjøperne yngre kvinner. For eksempelets skyld, forutsetter vi her at kjøperne er mellom 16 og 25 år. På landsbasis er det i gjennomsnitt hver dag 15 kvinner pr 10 000 kvinner i alderen 16-25 år som kjøper angrepille (Norlevo og Postinor). Det vil si at det hver handledag i første halvår i år har vært i størrelsesorden 450 kvinner som har kjøpt angrepillen.
Angrepillen har desidert størst omsetning i Oslo. Man må imidlertid ta høyde for at mange bosatt i Akershus gjør sine apotekinnkjøp i Oslo, slik at det reelle tallet for salg pr. 1000 kvinner bosatt i Oslo, er lavere enn det som fremkommer av salgsstatistikken. Nest flest kjøper pr kvinne i alderen 16-24 år er det Sør-Trøndelag og Troms. Færrest kjøpere er det i Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag er omsetningen bare 60 prosent av gjennomsnittet for hele landet.
Allergimedisin
Det er omsatt allergimedisin for 268 millioner kroner første halvår i år. Tallet omfatter antihistaminer (ceterizin, loratadin mv.) og øye- og nesedråper mot allergi. Dette er en økning på ca. 12 mill. kroner, eller 5,2 prosent, fra samme periode i fjor.
Det er solgt 52 000 000 definerte døgndoser (DDD) antihistamin til systemisk bruk første halvår i år. Tallet tilsvarer at nesten 285 000 nordmenn har bruk denne typen allergimedisin hver dag første halvår i år. Ettersom mange bare bruker legemidlene ifm. sesongallergi, er antallet brukere trolig vesentlig høyere. Tilsvarende tall for første halvår 2003 var 230 000. Samtidig som omsetningen målt i definerte døgndoser har økt med 22 prosent de siste tre årene, har omsetningen målt i kroner vært helt stabil. Det ble solgt antihistamin til systemisk bruk for 161 mill. kroner første halvår 2003. Omsetningsverdien første halvår i år var også på 161 mill. kroner. Årsaken til at antall doser øker betydelig mens omsetningesverdien er uendret, er at viktige allergimedisiner som ceterizin (Zyrtec mv.) og loratadin (Clarityn mv) har gått av patent og dermed har blitt vesentlig rimeligere gjennom generisk konkurranse.
Endringer i forbruk av kolesterolsenkende legemidler
Kolesterolsenkende midler er et av de mest omsatte legemiddelgruppene i Norge. Det ble omsatt legemidler for 868,5 mill kroner i denne gruppen i 2005. De to største legemidlene i gruppen er simvastatin og atorvastatin. Disse to sto for 83 prosent av omsetningen av statiner i fjor.
Fra 1. juni 2005 ble det vedtatt at simvastatin skal være foretrukket legemiddel ved refusjon på blå resept. Simvastatin har gått av patent og er dermed gjenstand for generisk konkurranse, noe som medførte en kraftig prisreduksjon. Legemiddelverket har fastslått at atorvastatin ikke har vesentlig bedre effekt som lipidsenkende middel. Det skal derfor være tungtveiende medisinske grunner for ikke å benytte det langt rimeligere simvastatin som førstevalg.
Apotekforeningens bransjestatistikk viser at innføringen av simvastatin som foretrukket legemiddel har hatt en betydelig effekt på forskrivningen av kolesterolsenkende legemidler, og ført til reduserte utgifter for folketrygden.
Andre kvartal 2005 var atorvastatin mest brukt. Forholdet mellom atorvastatin og simvastatin var den gang 60/40. Andre kvartal i år er forholdet snudd.
Andre kvartal 2006 ble det omsatt atorvastatin for 94,2 mill kroner, mens simvastatin ble omsatt for 65,4 mill kroner. Dette betyr at atorvastatin utgjør 60 prosent av utgiftene, men altså mindre enn 40 prosent av det samlede forbruket av de to legemidlene målt i DDD. I tillegg til disse to statinene, finnes det også enkelte andre statiner som til sammen utgjør i underkant av 20 prosent av omsetningen.
Figuren viser utviklingen i omsetning av simvastatin (røde linjer) og aorvastatin (blå linjer) målt i kroner og definerte døgndoser (DDD). Av figuren kan man se at bruken av simvastatin passerte bruken av atorvastatin fra 3. til 4. kvartal 2005 (stiplet linje), mens omsetningsverdien av atorvastatin (blå hel linje) fortsatt er høyere enn omsetningsverdien av simvastatin (rød hel linje).
Om halvårsstatistikken
Jevn vekst i angrepillesalget
Første halvår 2006 er det solgt 64900 pakninger angrepiller (Norlevo og Postinor). Det er 12 prosent flere pakninger enn i samme periode i fjor, og 22 prosent flere enn i 2004.
Vi kjenner ikke alderen på de som kjøper angrepille, men erfaringsmessig er hoveddelen av kjøperne yngre kvinner. For eksempelets skyld, forutsetter vi her at kjøperne er mellom 16 og 25 år. På landsbasis er det i gjennomsnitt hver dag 15 kvinner pr 10 000 kvinner i alderen 16-25 år som kjøper angrepille (Norlevo og Postinor). Det vil si at det hver handledag i første halvår i år har vært i størrelsesorden 450 kvinner som har kjøpt angrepillen.
Angrepillen har desidert størst omsetning i Oslo. Man må imidlertid ta høyde for at mange bosatt i Akershus gjør sine apotekinnkjøp i Oslo, slik at det reelle tallet for salg pr. 1000 kvinner bosatt i Oslo, er lavere enn det som fremkommer av salgsstatistikken. Nest flest kjøper pr kvinne i alderen 16-24 år er det Sør-Trøndelag og Troms. Færrest kjøpere er det i Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag er omsetningen bare 60 prosent av gjennomsnittet for hele landet.
Allergimedisin
Det er omsatt allergimedisin for 268 millioner kroner første halvår i år. Tallet omfatter antihistaminer (ceterizin, loratadin mv.) og øye- og nesedråper mot allergi. Dette er en økning på ca. 12 mill. kroner, eller 5,2 prosent, fra samme periode i fjor.
Det er solgt 52 000 000 definerte døgndoser (DDD) antihistamin til systemisk bruk første halvår i år. Tallet tilsvarer at nesten 285 000 nordmenn har bruk denne typen allergimedisin hver dag første halvår i år. Ettersom mange bare bruker legemidlene ifm. sesongallergi, er antallet brukere trolig vesentlig høyere. Tilsvarende tall for første halvår 2003 var 230 000. Samtidig som omsetningen målt i definerte døgndoser har økt med 22 prosent de siste tre årene, har omsetningen målt i kroner vært helt stabil. Det ble solgt antihistamin til systemisk bruk for 161 mill. kroner første halvår 2003. Omsetningsverdien første halvår i år var også på 161 mill. kroner. Årsaken til at antall doser øker betydelig mens omsetningesverdien er uendret, er at viktige allergimedisiner som ceterizin (Zyrtec mv.) og loratadin (Clarityn mv) har gått av patent og dermed har blitt vesentlig rimeligere gjennom generisk konkurranse.
Endringer i forbruk av kolesterolsenkende legemidler
Kolesterolsenkende midler er et av de mest omsatte legemiddelgruppene i Norge. Det ble omsatt legemidler for 868,5 mill kroner i denne gruppen i 2005. De to største legemidlene i gruppen er simvastatin og atorvastatin. Disse to sto for 83 prosent av omsetningen av statiner i fjor.
Fra 1. juni 2005 ble det vedtatt at simvastatin skal være foretrukket legemiddel ved refusjon på blå resept. Simvastatin har gått av patent og er dermed gjenstand for generisk konkurranse, noe som medførte en kraftig prisreduksjon. Legemiddelverket har fastslått at atorvastatin ikke har vesentlig bedre effekt som lipidsenkende middel. Det skal derfor være tungtveiende medisinske grunner for ikke å benytte det langt rimeligere simvastatin som førstevalg.
Apotekforeningens bransjestatistikk viser at innføringen av simvastatin som foretrukket legemiddel har hatt en betydelig effekt på forskrivningen av kolesterolsenkende legemidler, og ført til reduserte utgifter for folketrygden.
Andre kvartal 2005 var atorvastatin mest brukt. Forholdet mellom atorvastatin og simvastatin var den gang 60/40. Andre kvartal i år er forholdet snudd.
Andre kvartal 2006 ble det omsatt atorvastatin for 94,2 mill kroner, mens simvastatin ble omsatt for 65,4 mill kroner. Dette betyr at atorvastatin utgjør 60 prosent av utgiftene, men altså mindre enn 40 prosent av det samlede forbruket av de to legemidlene målt i DDD. I tillegg til disse to statinene, finnes det også enkelte andre statiner som til sammen utgjør i underkant av 20 prosent av omsetningen.
Figuren viser utviklingen i omsetning av simvastatin (røde linjer) og aorvastatin (blå linjer) målt i kroner og definerte døgndoser (DDD). Av figuren kan man se at bruken av simvastatin passerte bruken av atorvastatin fra 3. til 4. kvartal 2005 (stiplet linje), mens omsetningsverdien av atorvastatin (blå hel linje) fortsatt er høyere enn omsetningsverdien av simvastatin (rød hel linje).
Om halvårsstatistikken