OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Mer samhandling om medisinene
Mer strukturert samhandling mellom fastleger og farmasøyter er nødvendig for å sikre at pasientene får optimal legemiddelbehandling, skriver farmasøyt Hilde Ariansen i Apotekforeningen i dette innlegget, som sto på trykk i avisen Vårt land 30. juli 2009.
30.07.2009
Helseministerens samhandlingsreform, som ble presentert før ferien, skal sikre pasientene rett behandling, til rett tid, på rett nivå i helsetjenesten. Reformen rommer radikale forslag som over tid kan flytte deler av helsetilbudet ut av spesialisthelsetjenesten og inn i nærmiljøet til pasienten. Dette er åpenbart en riktig utvikling, både av hensyn til pasienten og av hensyn til fellesskapets pengebruk.
Den kommunale helsetjenesten lider under sykehusenes umettelige behov for økte budsjetter og flere sykehusleger. Selv om sykehusene gir viktig behandling til stadig flere pasienter, skjer denne veksten på bekostning av andre tilbud. Legetilbudet i sykehjemmene er mangelfullt, ventetiden hos fastlegen kan være lang, tilbudet om rehabilitering er skrantende, og forebyggingsarbeidet lider under stramme budsjetter. Denne reformen kan bidra til å styrke tilbudet til pasientene på disse områdene, og gi et bedre helsetilbud totalt sett.
Det er en gryende politisk erkjennelse om at det også har vært for liten oppmerksomhet om feilbruk av legemidler i helsesektoren. Forslaget i samhandlingsmeldingen om at alle pasienter skal ha en kjernejournal som bl.a. har en oversikt over alle medisiner man bruker, gjør at det blir mulig å ta tak i dette problemet.
I dag kan det være feil og mangelfull informasjon om pasientens legemiddelbruk i så mye som 7 av 10 tilfeller ved innleggelse i sykehus. Dette er feil som kan få katastrofale utfall. Feil legemiddelbruk er en ikke uvanlig dødsårsak blant pasienter i Norge.
Riktig informasjon om de legemidlene man bruker, er livsviktig. Å få flere fastleger som har bedre tid til pasientoppfølging, ikke minst i sykehjem, vil være et viktig tiltak for også å bedre legemiddelbehandlingen.
Men uten en systematisk bruk av farmasøyter, som er landets eneste rendyrkede legemiddeleksperter, vil vi fortsatt se at alt for mange pasienter fortsetter å bruke feil legemidler, bruke dem på feil måte eller til feil tid – stikk i strid med intensjonene i samhandlingsreformen.
Mer strukturert samhandling mellom fastleger og farmasøyter er nødvendig for å sikre at pasientene får optimal legemiddelbehandling. Pasienter lar være å ta medisinene sine uten å diskutere det med legen. De lever med bivirkninger som kunne vært unngått. De tar flere legemidler med samme virkning, fordi de ser forskjellige ut. De har ikke fått med seg forskjellen på forbyggende behandling og symptombehandling.
Mulighetene for å gjøre feil er mange, og rådene for å unngå feilene er ofte enkle, om bare noen oppdager dem. En ganske enkel legemiddelsamtale med en farmasøyt kan avdekke mye av dette, og i et samspill med pasientens lege, kunne mange problemer som skyldes legemidler, vært unngått.
Helseministeren har tenkt mange kloke tanker i samhandlingsreformen, men legemiddelbehandlingen ser fortsatt ut til å falle mellom regjeringens taburetter. Vi vil foreslå at Hanssen får legemidlene opp på bordet når reformen nå skal settes ut i livet.
Den kommunale helsetjenesten lider under sykehusenes umettelige behov for økte budsjetter og flere sykehusleger. Selv om sykehusene gir viktig behandling til stadig flere pasienter, skjer denne veksten på bekostning av andre tilbud. Legetilbudet i sykehjemmene er mangelfullt, ventetiden hos fastlegen kan være lang, tilbudet om rehabilitering er skrantende, og forebyggingsarbeidet lider under stramme budsjetter. Denne reformen kan bidra til å styrke tilbudet til pasientene på disse områdene, og gi et bedre helsetilbud totalt sett.
Det er en gryende politisk erkjennelse om at det også har vært for liten oppmerksomhet om feilbruk av legemidler i helsesektoren. Forslaget i samhandlingsmeldingen om at alle pasienter skal ha en kjernejournal som bl.a. har en oversikt over alle medisiner man bruker, gjør at det blir mulig å ta tak i dette problemet.
I dag kan det være feil og mangelfull informasjon om pasientens legemiddelbruk i så mye som 7 av 10 tilfeller ved innleggelse i sykehus. Dette er feil som kan få katastrofale utfall. Feil legemiddelbruk er en ikke uvanlig dødsårsak blant pasienter i Norge.
Riktig informasjon om de legemidlene man bruker, er livsviktig. Å få flere fastleger som har bedre tid til pasientoppfølging, ikke minst i sykehjem, vil være et viktig tiltak for også å bedre legemiddelbehandlingen.
Men uten en systematisk bruk av farmasøyter, som er landets eneste rendyrkede legemiddeleksperter, vil vi fortsatt se at alt for mange pasienter fortsetter å bruke feil legemidler, bruke dem på feil måte eller til feil tid – stikk i strid med intensjonene i samhandlingsreformen.
Mer strukturert samhandling mellom fastleger og farmasøyter er nødvendig for å sikre at pasientene får optimal legemiddelbehandling. Pasienter lar være å ta medisinene sine uten å diskutere det med legen. De lever med bivirkninger som kunne vært unngått. De tar flere legemidler med samme virkning, fordi de ser forskjellige ut. De har ikke fått med seg forskjellen på forbyggende behandling og symptombehandling.
Mulighetene for å gjøre feil er mange, og rådene for å unngå feilene er ofte enkle, om bare noen oppdager dem. En ganske enkel legemiddelsamtale med en farmasøyt kan avdekke mye av dette, og i et samspill med pasientens lege, kunne mange problemer som skyldes legemidler, vært unngått.
Helseministeren har tenkt mange kloke tanker i samhandlingsreformen, men legemiddelbehandlingen ser fortsatt ut til å falle mellom regjeringens taburetter. Vi vil foreslå at Hanssen får legemidlene opp på bordet når reformen nå skal settes ut i livet.