OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Ny apoteklov ga bedre service
Den nye apotekloven fra mars 2001 har i all hovedsak gitt de endringene som myndighetene ønsket. Økt konkurranse i apoteknæringen har gjort at tilgjengeligheten til apotek er vesentlig økt samtidig som servicen er bedret.
09.09.2004
Loven har også ført til sterkere konkurranse mellom legemidler ved at pasientene foretar bytte av likeverdige preparater på apoteket. Konkurransen har imidlertid i begrenset grad ført til lavere utsalgspriser til pasientene.
ECON har på oppdrag fra Helsedepartementet evaluert den nye apotekloven. Mandatet har vært å drøfte hvilke effekter loven har hatt, i lys av myndighetenes mål om økt tilgjengelighet og service, effektivisering av apoteknæringen samt reduserte utsalgspriser. Evalueringen er basert på en rekke utvalgsundersøkelser i tillegg til analyser av registerdata.
Den nye apotekloven innebar to vesentlige endringer; generisk bytte på apoteket og friere etableringsadgang for apotek. Med den nye loven har det kommet store endringer i strukturen i apotekmarkedet. Vi fikk en horisontal integrasjon ved at markedet er dominert av tre apotekkjeder, og en vertikal integrasjon ved at de respektive kjedene og deres grossister har samme eiere.
Beliggenhet
Selv om antall aktører er lite i et konkurranseperspektiv, ser det likevel ut til at de tre kjedene konkurrerer seg imellom på beliggenhet. Vi ser at antall apotek har økt kraftig, særlig i sentrale områder. Samtidig har tilbudet stort sett blitt opprettholdt i mer spredtbygde områder. De få nedleggelsene vi har sett siden den nye loven trådte i kraft har i hovedsak vært i store, sentrale kommuner. Også når det gjelder kundeservice konkurrerer apotekkjedene seg imellom. Vi ser blant annet at åpningstidene til apotekene er utvidet.
Den vertikale og horisontale integrasjonen har dessuten ført til en betydelig effektivisering av grossist- og apoteknæringen. Aktørene i næringen har kunnet hente ut stordriftsfordeler gjennom felles it-systemer, samordning av innkjøpsrutiner osv. Vi ser for eksempel at antall farmasøyter i apotekene er nær uendret til tross for at antall apotek er økt med rundt 30 prosent.
Dårligere kvalitet?
Samtidig kan det imidlertid se ut til at kvaliteten på apotektjenestene er svekket. Farmasøytene i apotekene oppfatter at arbeidsmengden til tider er uforsvarlig, og flertallet mener at muligheten til å gi faglig veiledning er redusert etter innføring av ny lov. På den annen side oppfattes ikke omfanget av feilekspederinger å ha økt.
Lite priskonkurranse
Analysene viser at muligheten til å foreta generisk bytte på apoteket har ført til vesentlig reduksjon i markedsandelene til originalpreparater. Gjennom ordningen med generisk bytte får pasientene mulighet til å velge et billigere (men likeverdig) preparat enn legen har foreskrevet. For legemidler på blå resept kommer dette folketrygden til gode. For apoteknæringen innebærer ordningen økt forhandlingsmakt overfor legemiddelindustrien, og dermed økt konkurranse mellom legemidler som er gått av patent. Den nye loven har imidlertid hatt begrenset effekt på utsalgsprisene, ettersom apotekene ikke konkurrerer seg imellom på pris. Det skyldes at etterspørselen er svært lite prisfølsom, blant annet fordi hoveddelen av legemiddelforbruket betales av folketrygden gjennom blåreseptordningen.
Kilde: ECONytt august 2004
ECON har på oppdrag fra Helsedepartementet evaluert den nye apotekloven. Mandatet har vært å drøfte hvilke effekter loven har hatt, i lys av myndighetenes mål om økt tilgjengelighet og service, effektivisering av apoteknæringen samt reduserte utsalgspriser. Evalueringen er basert på en rekke utvalgsundersøkelser i tillegg til analyser av registerdata.
Den nye apotekloven innebar to vesentlige endringer; generisk bytte på apoteket og friere etableringsadgang for apotek. Med den nye loven har det kommet store endringer i strukturen i apotekmarkedet. Vi fikk en horisontal integrasjon ved at markedet er dominert av tre apotekkjeder, og en vertikal integrasjon ved at de respektive kjedene og deres grossister har samme eiere.
Beliggenhet
Selv om antall aktører er lite i et konkurranseperspektiv, ser det likevel ut til at de tre kjedene konkurrerer seg imellom på beliggenhet. Vi ser at antall apotek har økt kraftig, særlig i sentrale områder. Samtidig har tilbudet stort sett blitt opprettholdt i mer spredtbygde områder. De få nedleggelsene vi har sett siden den nye loven trådte i kraft har i hovedsak vært i store, sentrale kommuner. Også når det gjelder kundeservice konkurrerer apotekkjedene seg imellom. Vi ser blant annet at åpningstidene til apotekene er utvidet.
Den vertikale og horisontale integrasjonen har dessuten ført til en betydelig effektivisering av grossist- og apoteknæringen. Aktørene i næringen har kunnet hente ut stordriftsfordeler gjennom felles it-systemer, samordning av innkjøpsrutiner osv. Vi ser for eksempel at antall farmasøyter i apotekene er nær uendret til tross for at antall apotek er økt med rundt 30 prosent.
Dårligere kvalitet?
Samtidig kan det imidlertid se ut til at kvaliteten på apotektjenestene er svekket. Farmasøytene i apotekene oppfatter at arbeidsmengden til tider er uforsvarlig, og flertallet mener at muligheten til å gi faglig veiledning er redusert etter innføring av ny lov. På den annen side oppfattes ikke omfanget av feilekspederinger å ha økt.
Lite priskonkurranse
Analysene viser at muligheten til å foreta generisk bytte på apoteket har ført til vesentlig reduksjon i markedsandelene til originalpreparater. Gjennom ordningen med generisk bytte får pasientene mulighet til å velge et billigere (men likeverdig) preparat enn legen har foreskrevet. For legemidler på blå resept kommer dette folketrygden til gode. For apoteknæringen innebærer ordningen økt forhandlingsmakt overfor legemiddelindustrien, og dermed økt konkurranse mellom legemidler som er gått av patent. Den nye loven har imidlertid hatt begrenset effekt på utsalgsprisene, ettersom apotekene ikke konkurrerer seg imellom på pris. Det skyldes at etterspørselen er svært lite prisfølsom, blant annet fordi hoveddelen av legemiddelforbruket betales av folketrygden gjennom blåreseptordningen.
Kilde: ECONytt august 2004