Portrett: Katerina Pavelka
Kundemøtet varer i bare noen få minutter. Hva kan farmasøyten gjøre for å bruke mere av samtalen på fag og mindre på småprat? Dette opptar Katerina Flutkova. Men først skal hun gifte seg.
Navn: Katerina Pavelka
Alder: 32 år
Sivil status: Gift
Bosted: Oslo
Stilling: Sykehusfarmasøyt, Sykehusapoteket Lørenskog ved Akershus universitetssykehus
Hvorfor denne utdanningen: Jeg har alltid vært interessert i kjemi og biologi og farmasi var en god kombinasjon av begge deler. Derfor ble det farmasi ved CharlesUniversity i Praha.
Hobby: Korsang, utenlandsreiser, fjellturer
– Jeg må få litt hjelp til å dempe fargen på Rudolf-nesen min, ler Katerina.
20 timer i bilen
Den 20 timer lange bilturen fra Oslo til byen Pribram vest i Tsjekkia har gjort henne forkjølet. Øynene renner.
Om to dager skal hun gifte seg. Meny med oksekjøtt i fløtesaus og dumplings (fylte hvetedeigsputer), kaker, pynting av festlokalene, gjester fra Norge og hjemlandet som skal tas imot…
– Passe hektisk nå, ler febervarme Katerina – Men er det ikke slik det skal være før sitt eget bryllup?
Venner og kolleger beskriver henne som snill, omtenksom og brennende opptatt av farmasi. Slik er det også rett før vielsen. Hun prater gjerne om apotekenes rolle, om foreningen Unge farmasøyter og hvordan faglig kompetanse i enda større grad må tas i bruk i helsevesenet. Og om sitt første møte med norske apotek for seks år siden.
Tre timer hver dag gikk hun på norskkurs. Ellers gikk dagen med på å fylle varer i hyllene på Kilen apotek i Sandefjord. Språket var ukjent, kulturen fremmed og rutinene nye.
Sovnet glad og utslitt
Hver kveld sovnet hun utslitt, men takknemlig.
– Kundene var åpne og tillitsfulle selv om jeg var dårlig i norsk, og sjefen min og kollegaene ga meg stadig mere ansvar, sier hun.
«Apotekene gjør en viktig jobb, men som farmasøyt bruker jeg for mye tid på penger, handelsvarer og småprat.»
Etter hvert utførte hun oppgaver som apotektekniker, og så som farmasøyt seks måneder etter at hun kom til Norge. Med autorisasjon som farmasøyt fra utdannelsen i Tsjekkia fikk hun stadig mere faglig ansvar.
Hun ble fungerende stedfortreder på Pindsle Apotek i Sandefjord, og i 2014 begynte hun som farmasøyt ved Sykehusapoteket på Ahus. Hun trivdes i Vestfold, men ønsket enda mere fag.
– Apotekene gjør en viktig jobb, men som farmasøyt bruker jeg for mye tid på penger, handelsvarer og småprat. Kanskje trenger kunden småprat for å bli trygg i møtet med oss ansatte og for å fortelle om sin helse. Men som farmasøyt tenker jeg mye på hvordan vi kan bli enda bedre i kundemøtet, slik at den korte samtalen blir mer faglig. Det vil være til det beste både for kunden og helsevesenet, sier Katerina.
Utdannelse i farmasi i Tsjekkia er fem år. Katerina forteller om en respekt og avstand til foreleserne som er problematisk for mange studenter.
Foreleserne var autoriteter i kraft av rollen sin. Det var ikke kultur for å ta opp ting som var vanskelig i livet og som kunne gå ut over studiene, for eksempel. Å stille spørsmål rundt foreleserens påstander var heller ikke vanlig.
Åtte måneder jobbet hun på apotek i hjemlandet. Men hun ville utenlands for å oppleve noe nytt. Mulighetene for farmasøyter var i Norge eller England.
Da hun så en annonse i Tsjekkias svar på Farmasøytisk tidsskrift der en nordmann markedsførte muligheter for stilling som farmasøyt i Norge, tok hun kontakt. De var syv som kom til intervju, Katerina og en kollega ble plukket ut.
Trives i Unge farmasøyter
Hun angrer ikke på at hun valgte Norge. Hun opplevde folk som vennlige og åpne, ofte mer enn det hun hører blir sagt om nordmenn. Helsevesenet her har mange kvaliteter, synes hun, men synes samtidig at mye gjenstår blant annet i samhandlingen mellom apotek og annet helsepersonell.
Den faglige interessen gjorde at Katerina tidlige ble med i Unge farmasøyter, et tilbud gjennom Norsk Farmasøytisk Selskap. Her deler unge farmasøyter erfaringer og har faglige samlinger om for eksempel ledelse og kommunikasjon. At Unge farmasøyter har mest aktivitet i Oslo, bidro til at Katerina flyttet til hovedstaden. Engasjementet gjorde at hun også sa ja til å være lokal tillitsvalgt i Norges Farmaceutiske Forening på Sykehusapoteket.
Vil nærmere naturen
Kjæresten Radek – også han fra Tsjekkia – og Katerina møttes på et tsjekkisk treff i Oslo. De bor i Oslo sentrum. Etter hvert skal de lete etter noe mer landlig i passe avstand til hans logistikkjobb på Vinterbro og hennes jobb på Ahus.
– Vi ønsker et sted vi kan gå rett ut i naturen fra der vi bor, sier hun.
Hva gleder deg mest i arbeidet?
– Når jeg får brukt faget mitt til beste for kunden.
… og hva frustrerer mest?
– På apotek bruker jeg mye tid på salg, penger og handelsvarer. På sykehusapotek blir det mer fag, men her er det et byråkrati og regelverk som kan være firkantet.
Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg? Hva ville du ha studert?
– Noe innen farmasi, gjerne klinisk farmasi.
Hva gjør du om fem år?
– Jeg håper jeg har familie, gjerne på et rolig sted utenfor Oslo. Jobbmessig håper jeg å være der jeg er i dag, men også at jeg har videreutviklet meg. Mulighetene i farmasien er så mange.
Hva ville du ha gjort med apotekbransjen hvis du var helsemi- nister for en dag?
– Legemiddelmeldingen som kom nå er et skritt i riktig retning for å få brukt farmasøyter på bedre måter enn i dag. Jeg ville ha fulgt opp meldingen og involvert farmasøyter enda mer faglig i helsevesenet.
Av Bjørn Kvaal, Apotekforeningen