Tilfeldige avansekutt 
Regjeringen foreslår tiltak innenfor blåreseptordningen som skal redusere folketrygdens utgifter med 43,9 mill. kroner, hvorav det største kuttet er innenfor inkontinensområdet. Regjeringen begrunner kuttene på bleiebukser (30 mill. kroner) med at dagens pris er høy og det er en stor økning i forbruk av slike produkter, og at det er behov for å dempe insentivet for utlevering av dyrere bleier enn nødvendig fra utleverer. 

Apotekforeningen mener regjeringens begrunnelse ikke er basert på faktiske forhold. I perioden 2013 til 2017 økte refusjonsutgiftene til inkontinensutstyr fra 624 til 638 mill. kroner. Justert for alminnelig prisstigning (KPI) har det i perioden reelt vært en nedgang i refusjonsutgiftene på 7,1 pst. I samme perioden økte antallet pasienter som fikk inkontinensutstyr på blå resept med 4,1 pst. Det har dermed vært en nedgang i refusjonsutgift per bruker på 10,8 pst. 

Regjeringen foreslår videre at avansen for næringsmidler til fenylketonuri (Føllings sykdom) settes ned fra 25 pst. til 10 pst. Dette er en dramatisk og uforutsigbar reduksjon i avansen, sett i lys av at avansen allerede ble redusert i statsbudsjettet for 2017. 

Dagens avansesystem for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler, kombinert med tilfeldige kutt i statsbudsjettet, gir en betydelig risiko for at dagens tjenestetilbud i apotek bygges ned. Med lavere avanse må apotekansatte sette av mindre tid til rådgivning og veiledning av pasienter. Det vil skape økt press på den offentlige helsetjenesten, og gi et dårligere tilbud til pasientene. 

Apotekforeningen har, sammen med Bandagistenes næringspolitiske utvalg, skissert hvordan en løsning til fremtidig betalings- og avansesystem for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler kan utformes. Dette kan innføres uten at det øker kostnadene til folketrygden eller pasientene. Vi mener at et fremtidig system kan etableres etter modell fra legemiddelområdet. For legemidler får apotek et kronebeløp for hver legemiddelpakning i tillegg til et prosenttillegg basert på apotekets innkjøpspris. I løpet av de siste årene er kronetillegget økt og prosenttillegget redusert. Videre er det etablert særskilte takster for spesifikke helsetjenester.  

Vi mener at det bør etableres en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet, Helfo, apotek og bandasjister for å utarbeide en ny modell for betaling og avanse. 

Kronetillegget i apotekets avanse på legemidler må prisjusteres og nye oppgaver må finansieres 
I 2018 ble modellen for avansen på legemidler lagt om, slik at en stor del av apotekenes inntekter kommer fra et flatt kronetillegg pr legemiddelpakning. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp denne omleggingen i år, ved at kronetillegget ikke er prisjustert. 

Modellen forutsetter at staten prisjusterer kronetillegget hvert år, for at den skal være bærekraftig. En prisjustering vil være i tråd med budsjettpraksisen for den den øvrige helsetjenesten. Hvis ikke dette gjøres vil lønns- og prisveksten over tid spise opp apotekenes mulighet for lønnsom drift. Apotekenes utgifter til bl.a. lønninger og husleie øker hvert år. Da må den delen av inntektene som staten bestemmer følge denne utviklingen. 

Med jevne mellomrom pålegges apotek nye oppgaver, uten at dette blir kompensert økonomisk. I 2019 innføres det et nytt systemet som skal forhindre at falske legemidler blir solgt i Norge. Apotekene har store utgifter i forbindelse med innføring av dette systemet. Nye oppgaver som pålegges apotek må kompenseres gjennom at apotekavansen blir hevet. 

Positiv satsing på helsetjenester i apotek 

Apotekene er glade for satsingen på helsetjenester i apotek. Apotekene er en svært tilgjengelig del av helsetjenesten, og vi er fornøyd med regjeringen viser vilje til å satse på nye pasienttilbud i apotekene når inhalasjonsveiledning til astma- og kolspasienter og medisinstart til hjerte- og karpasienter blir videreført. 

Vi har forventninger om at den neste helsetjenesten i apotek i offentlig regi, blir vaksinasjon. I første omgang må dette omfatte influensavaksinasjon, der apotek kan bidra til å nå målet om 75 prosent vaksinasjonsdekning i risikogruppene.