OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Riktig retning – feil nivå
Regjeringens forslag i statsbudsjettet innebærer endringer i pris- og avansereguleringene som går i riktig retning, mener Apotekforeningen.
14.11.2013
Det er imidlertid ikke noe som tilsier at det er grunnlag for å gjennomføre disse endringene på en slik måte at apotekene blir fratatt 80 mill.kr. av sine inntekter som en nettoeffekt.
Det sa adm. dir. Per T. Lund og direktør for næringspolitikk, Oddbjørn Tysnes, da de presenterte apotekbransjens syn på forslagene i statsbudsjettet for Stortingets helse- og omsorgskomité i dag. (Saken fortsetter under videoen)
Det sa adm. dir. Per T. Lund og direktør for næringspolitikk, Oddbjørn Tysnes, da de presenterte apotekbransjens syn på forslagene i statsbudsjettet for Stortingets helse- og omsorgskomité i dag. (Saken fortsetter under videoen)
Les notatet Apotekforeningen la frem for Stortinges helse- og omsorgskomité sammen med den muntlig høring om Statsbudsjettet 2014:
Regjeringen har i Prop. 1 S foreslått endringer i måten prisene på kopilegemidler beregnes på og endringer i apotekavansen. I følge Helse- og omsorgsdepartementet vil forslagene samlet redusere apotekenes inntekter med 80 mill.kr. uten at arbeidsoppgavene reduseres. Apotekforeningen er enig i retningen på endringsforslagene, men mener det ikke foreligger noe grunnlag for å kutte sterkt i apotekenes inntekter.
Apotekene i Norge får færre kroner for hver pakning med reseptlegemidler som selges enn de fikk da bransjen ble deregulert i 2001. I samme periode har lønnsnivået i Norge steget med mer enn 60 prosent. Dette har ført til at apotekene får svært dårlig betalt for det som skal være deres kjernevirksomhet: Ekspedisjon av reseptlegemidler og rådgivning til kundene.
I følge Helse- og omsorgsdepartementet ville norske apotekavanser vært 400 mill.kr. høyere dersom de hadde ligget på samme nivå som de svenske apotekavansene. I tillegg ville apotekenes lønnskostnader med svensk lønnsnivå vært mange hundre mill.kr. lavere. Det er nødvendig å heve apotekavansen for vanlige reseptlegemidler.
Apotekene tjener bedre på salg av kopilegemidler med såkalte ”trinnpriser” enn på andre reseptlegemidler. Apotekene har også høyere inntekter fra salg av dyre legemidler enn fra billige legemidler, fordi en viktig del av avansen beregnes som en prosentandel av legemiddelprisen.
Regjeringens forslag i Prop. 1 S gjør endringer i pris- og avansereguleringene som går i riktig retning:
- Kronetillegget i apotekavansen øker
- Det øverste prosenttillegget i apotekavansen reduseres
- Beregningen av ”trinnprisene” endres og prisene reduseres
Til sammen peker dette mot en mer bærekraftig pris- og avanseregulering, der apotekenes inntekter fra reseptekspedisjoner er klarere knyttet til kostnadene ved reseptekspedisjoner.
Det er imidlertid ikke noe som tilsier at det er grunnlag for å gjennomføre disse endringene på en slik måte at apotekene blir fratatt 80 mill.kr. av sine inntekter som en nettoeffekt.
Stortingets helse- og omsorgskomite omtalte behovet for endringer i apotekavansen senest i behandlingen av statsbudsjettet for 2012. Komiteen uttalte da bl.a. at ”Komiteen er kjent med at apotekavansen kan variere betydelig mellom ulike reseptmidler, at apotekene mener forskjellene er for store, og at det er uklare kriterier for hvilke oppgaver avansen skal dekke og for endringer i den.” Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttalte samtidig at de ”imøteser en vurdering av hvilke oppgaver avansen skal dekke, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for justeringer av apotekavanse og generikapriser. Disse medlemmer mener det bør vurderes å gjennomføre provenynøytrale endringer som gir en likere apotekavanse for ulike typer legemidler. Det må vurderes mulige konsekvenser for apotekenes faglige arbeid, tilgangen til apotek i distriktene og for muligheten til å drive frittstående apotek.”
Apotekforeningen ber Helse- og omsorgskomiteen om å gjenta etterlysningen av provenynøytrale endringer som gir en likere apotekavanse for ulike typer reseptlegemidler.
Apotekfarmasøytene – en ressurs i kampen mot feil legemiddelbruk
Både Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets helse- og omsorgskomite har flere ganger de siste årene fastslått at feil bruk av legemidler er en av de viktigste utfordringene for pasientsikkerheten i Norge. I landets apotek arbeider det nærmere 3.000 farmasøyter. Apotekforeningen er opptatt av et samarbeid med helsemyndighetene slik at apotekfarmasøytene kan utnyttes bedre for å redusere feil legemiddelbruk. Dersom nye farmasøyttjenester for riktigere legemiddelbruk skal bli tilgjengelig for alle, er det nødvendig med offentlig finansiering av slike tjenester. Erfaringene fra andre land, bl.a. England, viser at slike tjenester har et meget stort potensial både for helsegevinster og for økonomiske gevinster. Apotekforeningen vil komme tilbake til Stortingets helse- og omsorgskomite med mer informasjon om hvilke muligheter som finnes her.