Rørende oppdagelser
En pasient ved Nygård sykehjem i Sandefjord kunne flytte hjem til kona etter at han hadde hatt en gjennomgang av legemidlene han stod på. Apotekfarmasøyt Alfhild Hov synes til tider det er rørende å være med i prosjektet som ser på riktig legemiddelbruk blant beboere på sykehjemmet.
Prosjektet Alfhild Hov deltar i er en del av Pasientsikkerhetskampanjen som heter I trygge hender. Et av innsatsområdene her er å se på riktig legemiddelbruk i sykehjem, og nå kjøres det et pilotprosjekt med gjennomganger av legemidler til pasienter på to av avdelingene ved Nygård sykehjem i Sandefjord. Sykehjemmet har 160 døgnplasser, samt et dagsenter.
Farmasøyt med
I utgangspunktet var ikke farmasøyt med i prosjektet, som startet opp i desember 2010. Hovedgrunnen til dette var at det ikke var gitt noen ekstra midler til gjennomføringen.
– Men da sykehjemmet skulle begynne med den praktiske delen av prosjektet, nemlig legemiddelgjennomgangene, ringte de meg å spurte om jeg kunne tenke med å delta likevel, sier Alfhild Hov.
Hov arbeider på Apotek 1 Nordstjernen i Sandefjord, og som tilsynsfarmasøyt i flere kommuner i Vestfold. Siden 2008 har hun blant annet utført farmasøytisk tilsyn på Nygård sykehjem to hele dager i året, og kjenner slik sett både leger og sykepleiere på hjemmet.
– Vi er blitt enige om å bruke noen av kommunetilsynsmidlene for 2011 i dette prosjektet, og så dekkes resten av apoteket. Jeg er så glad de spurte meg. Det er en unik situasjon for meg personlig og for hele apotekbransjen at en farmasøyt deltar i en slik pilot. Meningen er at det på bakgrunn av dette prosjektet skal utvikles en nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger i sykehjem, sier Hov.
Andre lignende prosjekter som er gjennomført andre steder vil også være med på å danne grunnlaget for den nasjonale veilederen.
Allerede resultater
Legene og sykepleierne ved Nygård sykehjem har gjort legemiddelgjennomganger siden mars. Hov har fått tilsendt flere legemiddelgjennomganger som hun har evaluert ved skrivebordet på apoteket.
– Jeg har fått tilsendt legemiddellister, diagnosene og den medisinske sjekklisten for pasientene som har hatt legemiddelgjennomganger. Sjekklisten har legene og sykepleierne på sykehjemmet utarbeidet som et ledd i arbeidet med prosjektet. Pasientene sjekkes for en rekke ting, som puls, blodtrykk, pust, vekt, blodprøver, jern- og leververdier osv. Til sammen gir disse dokumentene meg et helhetsbilde av pasienten, og jeg kan vurdere legemidlene pasienten tar og mulige interaksjoner. Jeg bruker noen sjekklister selv, blant annet STOPP-listen1 og en artikkel som heter «Konsensus for klassifisering av legemiddelrelaterte problemer»2, sier Hov. Hun forteller at de ansatte på sykehjemmet som er med i prosjektet er utrolige positive.
– I tillegg til at de får gjort nøye vurderinger av hvert enkelt legemiddel, opplever de at livskvaliteten til beboerne allerede er betraktelig bedre. Beboere som har hatt legemiddelgjennomganger er for eksempel blitt mindre trøtte, de har fått bedre førlighet i kroppen og noen opplever at det er lettere å få utbytte av fysioterapitimene sine. I tillegg opplever sykepleierne og legene at erfaringene er overførbare, og slik sett får gjennomgangene positive ringvirkninger for mange flere beboere enn akkurat den pasienten
som får gjennomgangen, sier Hov.
Nygård Sykehjem ønsker å fortsette med legemiddelgjennomganger etter at prosjektet er avsluttet, og de ønsker å utvide det til alle avdelingene.
Muntlige gjennomganger
I tillegg til skrivebordsgjennomgangene, har Hov deltatt på fire legemiddelsamtaler sammen med lege og sykepleier på Sykehjemmet.
– Da går vi sammen igjennom diagnosene, prøvene fra den medisinske sjekklisten og legemiddellistene. Det er satt av 30 minutter til hver gjennomgang, sier Hov.
Hun opplever at disse tverrfaglige samtalene gir et bedre bilde av pasienten, enn gjennomgangene hun har fått tilsendt. Sykepleieren og legen har mye informasjon om både historikk til pasienten og til den medisinske behandlingen som ikke kommer med på et skjema.
– I tillegg er det mye enklere for meg å komme med innspill underveis når vi sitter i samme rom og snakker om en pasient. I de legemiddelgjennomgangene jeg har fått tilsendt i etterkant og løst ved skrivebordet på apoteket, har jeg gitt skriftlige evalueringer. Da tar man ikke med like mye som man kan gjøre i en muntlig samtale. Jeg følte det var lettere å bidra og foreslå endringer i de samtalene hvor jeg deltok sammen med legen og sykepleieren på sykehjemmet, sier Hov.
Hov gjennomførte også en interaksjonskontroll i løpet av de 30 minuttene de hadde tilrådighet. I tillegg opplevde Hov at mange små problemstillinger ble løst med en gang, og slik sett sparte blant annet legen en del tid.
– Legen spurte for eksempel om hvilket virkestoffet det var i en medisin vi snakket om, og hva et legemiddel het og hvor mange styrker det kommer i. Da kunne jeg svare umiddelbart, sier hun.
Stol på fagkunnskap
Apoteket i Sandefjord samarbeider med hjemmehelsetjenesten og de organiserer multidose.
– Vi har kontakt med leger daglig. Slik sett er vi er vant til å jobbe tverrfaglig. Men i dette prosjektet blir det likevel en helt annen måte å jobbe tverrfaglig på. Her går vi sammen i dybden på hver pasient, på tvers av profesjon, og det gir meg mange nye og gode erfaringer. Erfaringer som også er nyttige å ha med seg i arbeidet i apoteket, sier Hov.
Hun føler absolutt at det er bruk for hennes farmasøytiske fagkompetanse.
– Jeg ser ting med andre øyne. Jeg har for eksempel vært med på å utarbeide skjemaet som de bruker ved legemiddelgjennomganger, og har blant annet fått med et punkt hvor de krysser av for om pasienten er mye trøtt på dagtid, sier hun.
Hov har ikke erfaring fra før med å delta i slike prosjekter eller legemiddelgjennomganger.
– Men jeg anbefaler alle farmasøyter som får spørsmål om å delta i slike prosjekter om å bli med. Selv om vi ikke har konkret erfaring fra akkurat det samme før, har vi fagkunnskapen vår, sier Alfhild Hov.
Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender
Pasientsikkerhetskampanjen har som hovedmål å redusere antall pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjen skal nå sine mål ved å innføre forbedringstiltak på noen utvalgte innsatsområder. I første omgang er det fire innsatsområder: Trygg kirurgi, med særlig oppmerksomhet på infeksjoner, Legemiddelskader, Slagbehandling og Psykisk helse. Fagrådet i prosjektet har vurdert legemiddelskader- og feil som et innsatsområde med godt forbedringspotensial. Ekspertgruppen konkretiserte dette hovedområdet til to satsinger: Samstemming av legemiddellister og Riktig legemiddelbruk i sykehjem.
Prosjektet som ser på riktig legemiddelbruk i sykehjem har blant som tiltak legemiddelgjennomgang senest to uker etter innkomst til sykehjem, og kontroll ved første tilsyn etter at pasienten har vært innlagt i sykehus eller behandlet hos spesialist. Det foreslås også at sykepleier og lege samarbeider om prioriteringsliste til legemiddelgjennomgang, og at alle pasienter vurderes for legemiddelgjennomgang to ganger årlig. Det skal legges ut en mal for legemiddelgjennomgang, og utvikles en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang i løpet av kampanjen. Et lokalt pilotprosjekt ved undervisningssykehjemmet i Sandefjord er nå godt i gang med legemiddelgjennomganger og registreringer. Denne piloten skal evalueres etter første kvartal 2011.
Tilsynsfarmasi i Vestfold
I Vestfold er det et innkjøpssamarbeid mellom kommunene, Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid (VOIS), hvor Apotek 1 siden 2007 har hatt en rammeavtale på farmasøytisk tilsyn og undervisning. Hvert år deltar ca 1200 kommuneansatte, både sykepleiere og helsefagarbeidere, på kurs i legemiddelhåndtering.
Farmasøytisk tilsyn gjøres hovedsakelig etter revisjonsmetoden, noe som er effektivt og som engasjerer kommunene på en annen måte enn tidligere. Tema for tilsyn i Vestfold i 2010 var "Legemiddelavvik: registrering og oppfølging". Nå i 2011 er det "Fullmakt til å dele ut legemidler".