OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Salg av reseptfrie legemidler utenom apotek

Notat til Helseministeren 04.11.2003

04.11.2003

Forskriften regulerer virkestoffer, ikke merkevarer

Med hjemmel i legemiddelloven fastsatte Helsedepartementet 14. august 2003 en forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Forskriften trådte i kraft fra 1. november 2003. Forskriften fastslår at det er Statens legemiddelverk som fastsetter og offentliggjør lister over hvilke legemidler som kan selges utenom apotek. "Hvilke legemidler" er definert som hvilke virkestoffer, styrker og formuleringer. Verken forskriften eller tilhørende liste fra SLV nevner varemerker, bortsett fra at utsalgssteder utenom apotek ikke har leveringsplikt for alle varer.

Det er dagligvarekjedene som boikotter frislippet av reseptfrie legemidler

De store dagligvarekjedene har fått beskjed fra flere ledende produsenter av reseptfrie legemidler om at de får full tilgang til deres produkter, men under andre merkenavn enn de reseptfrie legemidlene som selges i apotek. For eksempel har Nycomed Pharma på et tidlig tidspunkt tilbudt en full serie med produkter, med bl.a. smertestillende medikamenter som paracetamol og ibuprofen, nesespray (xylometazolin) og hostemikstur, under sitt merkenavn Collett. Flere av dagligvarekjedene har sagt at de ikke vil ha disse produktene – de vil kun ha de mest kjente merkene. Dagligvarekjedene har så utnyttet denne situasjonen til å forsøke å tvinge frem en leveringsplikt av disse merkevarene gjennom press mot Konkurransetilsynet og helseministeren. I mellomtiden boikotter de frislippet av reseptfrie legemidler, ved å nekte å selge noen slike produkter.

Ulike produkter i fagkanal og dagligvare er helt vanlig

Det er helt vanlig at produsenter ønsker å levere bestemte merkevarer gjennom bestemte fagkanaler. Mange apotek har bedt om å forhandle for eksempel kosmetikk, hudkremer og shampo av kjente merkevarer som Clinique, Biotherm, HTH og Kerastase, men er blitt nektet dette fordi produktene er forbeholdt andre fagkanaler som parfymerier, frisører osv. Når fagkanaler konkurrerer med dagligvarekjeder er det en vanlig strategi å differensiere seg på to områder: Ved å fremheve fagkompetansen og ved å ha merkevarer som ikke selges utenfor fagkanalen. I stor grad er det dette som har skjedd også med salg av reseptfrie legemidler i og utenom apotek.

Ulike merkevarer, samme effekt

Generisk bytte er blitt et viktig virkemiddel for reseptpliktige legemidler med samme virkestoff, som kan byttes. Også for reseptfrie legemidler gjelder selvsagt det samme prinsippet: Det er innholdet og virkestoffet som teller, ikke merkenavnet. Derfor er reseptfrie legemidler med samme virkestoff, men ulike merkenavn, likeverdige produkter. Myndighetene stiller samme krav til kvalitet, sikkerhet og effekt for alle legemidler som er på markedet i Norge.

Konkurransen kommer hvis dagligvarekjedene vil

Dagligvarekjedene har, etter det vi vet, full tilgang til de legemidlene som er frigitt for salg utenom apotek. Det finnes ingen leveringsplikt av bestemte merker reseptfrie legemidler til apotek. Vi kan heller ikke se at det er nødvendig med en slik leveringsplikt til dagligvarekjedene. Når det er vedtatt at en del reseptfrie legemidler skal kunne selges utenom apotek under gitte reguleringer, bør markedet få virke uten videre inngrep.

Apotekforeningen