Sender gjerne pasienter til skogs
Bjørn Guldvog er urolig over forbruket av sovemedisin og angstdempende medikamenter. Han forskriver gjerne en tur i kajakk eller i skogen.
Av Bjørn Kvaal
Den nye direktøren i Helsedirektoratet byr på kaffe. Fruktfatet på møtebordet i 16. etasje i Helsedirektoratet er velfylt. Guldvog er nesten like opptatt av trening som sin forgjenger Bjørn-Inge Larsen. 54-åringen går på ski, løper og padler. «Men ikke helt på samme nivå som Bjørn-Inge», sier Bjørn.
Var forberedt
Guldvog ble ansatt i Sosial- og helsedirektoratet i 2002. Først som divisjonsdirektør i divisjon for helse- og sosialtjenester og fra 2004 som assisterende direktør og fast stedfortreder for helsedirektøren. Fra oktober i fjor ble han sjef for de 800 ansatte i direktoratet.
– Jeg visste hva jeg gikk til. Den største forskjellen i den nye jobben er det helhetlige ansvaret for langsiktig utvikling. Jeg må hele tiden forsikre meg om at det er en tydelig plan i vårt arbeid og at den ligger framover i tid, sier Guldvog.
Ser han bakover minnes han apotek som gjenspeilet et autoritært system, «slik også sykehusene var», legger han til.
Vil ha personlig møte
I dag har den yngre delen av befolkningen tatt i bruk kommunikasjonsteknologi som gir dem andre forventninger til helsevesenet.
– Ingen vet hvordan helsevesenet er om ti–femten år, annet enn at det er annerledes enn i dag. Folk bestiller sydentur fra sofaen. Fra samme møbel vil de også forvente å få kontakt med helsevesenet. Men i mer kompliserte saker, som legemiddelbruk som kan føre til alvorlige interaksjoner, vil det personlige møtet fortsatt være viktig, sier Guldvog.
Han mener kunnskapsgrensene mellom blant annet lege og farmasøyt vil bli svakere, selv om det fortsatt vil være et skille mellom lege og apotek på grunn av muligheten for dobbeltrolle og økonomiske interesser.
– Mer publikumsservice vil foregå via tjenester tilsvarende Skype. Brukerne forventer å få rask og riktig hjelp når det passer dem. Om det er hos lege eller farmasøyt vil bety mindre for dem, sier helsedirektøren.
Har tro på e-resept
Han er opptatt av at alle som kan bidra til en bedre legemiddelbehandling for pasienten må samarbeide, og på nye måter i forhold til i dag. Kunnskapen og informasjonen om pasienten må flyte bedre. Derfor er pasientsikkerhetskampanjer og legemiddellister viktig. Dette vil også øke befolkningens kunnskap om egen helse.
Guldvog tror e-resept vil gi bedre beslutningsstøtte for legen og lettere avdekke fare for alvorlige bivirkninger. Slike system vil også kunne gi bedre informasjon for leger i andre deler av helsevesenet når de skal ta hånd om pasienten.
– Medisiner og riktig bruk av disse blir stadig mer krevende. Farmasøyter har her en viktig kompetanse. Dette har apotekene en selvstendig rolle i å synliggjøre. Avanserte legemidler gjør det også enda viktigere med bedre samarbeid mellom lege og farmasøyter og en mer individuelt tilpasset informasjon til pasientene, sier helsedirektøren.
Guldvog mener apotekene gjorde en god jobb under pandemien da antiviralia ble rekvirert og utlevert fra farmasøyter på apotek.
– Selv om farmasøyter ikke har rett til å rekvirere legemidler, kan det finnes andre løsninger der apotekene får en større rolle i utlevering av legemidler som per i dag er reseptpliktige. En mulighet kan være å vurdere om det finnes flere legemiddelgrupper der de minste pakningene kan unntas fra reseptplikt. Dette skjer allerede i et visst omfang, som for eksempel for allergimedisiner og smertestillende/febernedsettende legemidler. Jeg er åpen for å diskutere en utvidelse av slik praksis, men da må konsekvensene utredes først, sier Guldvog, som har jobbet som fastlege, sykehjemslege og lege i sykehus.
– Sunn apotekøkonomi
Hans inntrykk er at legemiddelbransjen og apotekene i Norge har en sunn økonomi.
– Jeg tar ikke stilling til om medisner i Norge er billige eller dyre. Min jobb er å se på de samlede legemiddelkostnadene og hvordan de kan reduseres slik at vi får mer helse for pengene. Men for å ha et velfungerende system for produksjon, distribusjon og utlevering av medisiner, så må aktørene tjene tilstrekkelig. Hvis ikke får vi utrygge system. Det har en pris som kan bli høy, sier Guldvog.
– Er det noe som uroer deg i legemiddelbruken i Norge?
– Ja, det er for mange mennesker som tar en pille for alt som er ille. Deler av befolkningen bruker urovekkende mye angstdempende legemidler og sovemedisiner. Årsaken kan være folks forventninger om å holde seg unge, friske og raske, et helsevesen som gjerne vil levere og leger som ikke er bevisste nok på hva psykofarmaka kan føre til på sikt ved langvarig bruk, sier Guldvog.
Derfor er det viktig at kunnskapen og holdningene hos helsepersonell som møter disse pasientene skjerpes. Det må suppleres med informasjon til brukerne.
– Mange helseproblemer i befolkningen kan reduseres gjennom endring av kosthold, trim, avstå fra røyking og redusert forbruk av alkohol, sier Guldvog.
– Da kommer spørsmålet om hva slags rolle apotekene, som lever av salg av medisiner, kan spille i folks behov for livsstilsendring. Jeg har tillit til at apotekene forvalter denne balansen på en god måte.
Guldvog legger til:
– Apotekenes tillit bygges ved å gi folk det som er til beste for dem. Det vil si egenmestring framfor klientifisering, selv om det på kort sikt kan være nyttig for apotekene å ha dem som kunder. Jo bedre apotekene kommuniserer disse perspektivene internt og eksternt, jo lettere er det å se apotekene i samspill med resten av helsevesenet, sier Guldvog.
– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Daglig å møte engasjerte, kunnskapsrike og kloke mennesker som bidrar til at pasienter og befolkning får gode helsetjenester.
– Hva frustrerer deg mest?
– At nødvendige endringsprosesser tar så lang tid. Og kanskje at vi som leder og styrer i helse- og omsorgstjenesten fremdeles bare i beskjeden grad evner å bringe de viktigste elementene inn i ledelses- og styringsdialogen, – det som skjer med helsa til pasienter og befolkning.
– Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
– Jeg fikk fri i tre måneder i fjor. Da reiste jeg til andre land for å forstå hvordan de forsøker å løse de samme utfordringene vi har. Jeg studerte hvordan disse landene arbeidet med kvalitet, retningslinjer, innovasjon, folkehelsespørsmål, organisering med mer. Jeg besøkte Sverige, Danmark, USA og England. Hadde jeg hatt tre måneder til ville jeg nok besøkt Japan, India og Brasil, og kanskje Kina – hvis jeg fikk visum.
– Hva gjør du om fem år?
– Jeg er fortsatt helsedirektør.
– Hva ville du gjort med apotekbransjen hvis du var helseminister for en dag?
– Helseministeren har et stort ansvarsområde og begrenset mulighet til å endre svært mye på én dag. Men hvis dette var dagen for å samhandle med apotekbransjen ville jeg først takket for en i all hovedsak veldig flott jobb som utføres av kompetente medarbeidere i bransjen, og deretter invitert til dialog om hvordan bransjen ytterligere kan bidra til to forhold:
- Å understøtte en helhetlig og i hovedsak offentlig helsetjeneste
- Å bidra til fremtidsløsninger som imøtekommer befolkningens forventninger
Navn: Bjørn Guldvog
Alder: 54
Sivil status: Kjæreste
Bosted: Tøyen
Stilling: Helsedirektør
Utdanning: Cand.med. dr. med
Hvorfor denne utdanningen: – Fordi den er så nært knyttet til livet, dets begynnelse, kvaliteten i det og dets avslutning. Jeg elsker å jobbe med dette.
Hobby: – Mange interesser, men ingen dedikert hobby. Jeg liker å være aktiv og ha kontakt med familie og venner.