Skjev inntjening og vilkårlig prisfastsetting
Det er nødvendig å få fastsatt nye kriterier for inntjening og prisfastsetting på reseptlegemidler, skriver Apotekforeningen i sitt innspill til Stortingets høring om statsbudsjettet.
Den åpne høringen foregikk på Stortinget, og Apotekforeningen var representert ved adm. dir. Per T. Lund og direktør for Samfunnsavdelingen, Oddbjørn Tysnes.
Apotekforeningens innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité:
Til: Stortingets helse- og omsorgskomite
Fra: Apotekforeningen
Dato: 10.10.2011
Skjev inntjening og vilkårlig prisfastsetting på reseptlegemidler er usunt - kriterier må fastsettes
Innspill til Helse- og omsorgskomiteens budsjetthøring
Apoteknæringen har som mål å bidra aktivt til at det overordnede legemiddelpolitiske målet om riktig legemiddelbruk kan nås. En av forutsetningene for at dette skal lykkes, er at apotekene har rimelige, langsiktige og forutsigbare økonomiske rammevilkår. Regjeringens forslag om å redusere trinnprisen for legemiddelet simvastatin med 40 prosent, ved at kuttsatsen økes fra 85 til 91 prosent, fører til et direkte inntektstap for apotekene på til sammen 66 mill. kroner (kap 2751, post 70). De økonomiske rammevilkårene endres drastisk, helt utforutsigbart for næringen.
• Apotekene tjener samlet sett ikke penger på å utlevere patentbeskyttede reseptlegemidler. Den statlig regulerte apotekavansen har stått stille uten prisjustering i 11 år.
• Dette har delvis vært kompensert av at apotekene har hatt bedre inntjening på en del legemidler med generisk konkurranse, fordi apotekkjedenes innkjøpsmakt har presset innkjøpsprisene ned. Legemiddelprisene i Norge er samlet sett lavere enn i de aller fleste andre land i Europa.
• Forslaget om å senke prisene på simvastatin gjør det nødvendig med en ny gjennomgang av apotekavansen og fastsettelse av generikapriser. Det må settes klare kriterier for hva som skal ligge til grunn for justering av apotekavansen på reseptlegemidler. Inntjeningen på patentbeskyttede og generiske legemidler må ses i sammenheng.
• Helse- og omsorgsdepartementet må legge frem slike kriterier før de kan foreslå nye endringer i apotekavanse og generikapriser (trinnpriser).
• Det må fastslås at apotekenes avanse på reseptpliktige legemidler skal dekke lovpålagte oppgaver knyttet til resepthåndteringen.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 27. juni forslag om den aktuelle endringen på forkortet høring, fordi den krever forskriftsendring. I høringen mottok departementet mer enn 30 høringsuttalelser. Nesten alle uttalelsene var negative til forslaget, mens én (1) instans var positiv. Mange av høringsinstansene understreket at departementet ikke har vurdert hvilke konsekvenser et slikt kutt vil ha for apotekenes faglige arbeid, tilgangen til apotek i distriktene eller muligheten til å drive frittstående apotek. En eier av frittstående apotek varslet i sin høringsuttalelse at han ville skrinlegge planer om å etablere to nye distriktsapotek dersom forslaget ble gjennomført. Ingen av momentene fra høringsrunden er gjengitt i Prop. 1 S (2011-2012) fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Apotekfarmasøytene kan være det viktigste verktøyet når samhandling skal forebygge feil
legemiddelbruk
I en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet fra 2009, står følgende:
” Undersøkelser viser at 10-30 % av sykehusinnleggelsene kan knyttes til legemiddelrelaterte problem... Basert på utenlandske data anslås følgende forekomst i Norge:
o 2000 dødsfall
o 15 000 invalidiserende skader
o 490 000 ekstra liggedøgn
o 2 milliarder kroner i ekstra utgifter
Om lag halvparten av de uønskede hendelsene er knyttet til legemiddelbruk.”
Veksten i antall eldre og i tallet på pasienter som bruker mange legemidler tilsier at problemet vil bli større. Kommunene og primærhelsetjenesten må, som en del av samhandlingsreformen, få en vesentlig del av ansvaret for å forebygge feil legemiddelbruk. Kommunene har liten kapasitet og kompetanse til dette i dag. Det mest tilgjengelige verktøyet de kan bruke er å engasjere apotekfarmasøyter som allerede finnes i alle deler av landet. I oppfølgingen av samhandlingsreformen bør det legges føringer på at kommunene må søke bistand fra farmasøyter. 2500 farmasøyter er allerede tilgjengelig i nær 700 apotek.
To enkle tiltak, der apotekfarmasøytene kunne yte et betydelig bidrag, kunne bedre denne
situasjonen relativt raskt.
1. For det første kunne det tilbys legemiddelsamtaler i apotek til alle som bruker mer enn for eksempel fem legemidler. Detter er et tilbud som raskt kunne etableres i apotekene, finansiert over folketrygden. Tallene over mer enn antyder at man raskt vil kunne få store innsparinger andre steder i helsetjenesten.
2. For det andre kan kommunene etablere ordninger med legemiddelgjennomganger for pasienter i sykehjem og under hjemmesykepleien. Også her vil apotekfarmasøytene være den enklest tilgjengelige ressursen.
Med riktig finansiering kan begge disse tiltakene gjennomføres med betydelig innsats fra apotekene i løpet av ganske kort tid. Uten apotekenes bidrag, vil det gå lang tid før det finnes et apparat som kan løse disse oppgavene.