Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyheter

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Tiden med e-resept

Personvern kom på dagsorden og papirarkivet består. Kundene står friere i apotekvalget sitt. Apotekeier Bror-Lennart Mentzoni oppsummerer erfaringer med e-resept så langt.


18.03.2013

Tiden med e-resept

Bror-Lennart Mentzoni

14. november 2011 begynte Kilen apotek i Sandefjord med e-resept. Apotek­foreningens tidsskrift har tatt turen til byen i Vestfold for å snakke med en av veteranene på elektroniske resepter i apotek.

– Barnesykdommer knyttet til e-resept er borte. Vi som jobber i apotekene har lært såpass mange vestfoldinger om e-resept at nesten alle nå er enige om at det er en veldig god løsning. Nå kan vi også si til kundene at e-resept er over hele landet, sier Mentzoni. Han eier Gokstadapotekene, en lokal apotekgruppe bestående av Andebu Apotek i Andebu, og Kilen Apotek og Pindsle Apotek i Sandefjord.

Internett og frie kunder
Tiden før og etter e-resept. Mentzoni er mer opptatt av tiden før og etter BankID. De ansatte i apoteket har brukt mye tid på å forklare kundene hva tjenesten «Mine resepter» er.

– Å forstå tjenesten Mine resepter har vært enkelt for brukere som er på internett, og en desto vanskeligere utfordring for de andre som ikke er det. Og så er det slik at det er litt flere av den siste gruppen i apotek, enn gjennomsnittet i befolkningen forøvrig. Nå som man kan bruke BankID for å logge seg på mineresepter.no, er det mye lettere å forklare hvordan de kan få tilgang, sier Mentzoni.

Han erfarer at for kunder som kan holde oversikt med reseptene på Mine resepter, er elektroniske resepter en bedre løsning enn papirresepter.

– Det er en fordel for kundene å kunne gå på det apoteket som passer dem best. Vi har fått mange nye kunder som aldri har handlet hos oss. Og så har vi mistet en del kunder. Jeg tror vi i snitt omsetningsmessig kommer omtrent ut av det som vi gjorde før e-resept, sier Mentzoni.
Han forteller at i Sandefjord har det vært tradisjon at apotekene har hentet reseptene hos legen og oppbevart dem i arkivet til kunden kom for å hente dem ut.

– Det har kanskje gitt en litt mer låst kundestruktur enn mange andre plasser i Norge. Da jeg startet apotek her da apotekloven ble opphevet, var det et krav at vi skaffet oss et eget bud. Nå bruker vi ikke bud til å hente resepter lenger, sier han.

Vern om naboen
Mentzoni forteller at de ansatte har blitt mer oppmerksomme på personvern ved innføringen av e-resept, og hvordan de håndterer telefonhenvendelser.

– Det at vi har blitt mer oppmerksomme på personvern har vært til noen fås frustrasjon, men til de aller flestes store forståelse. Jeg pleier å si: Du vil vel ikke at naboen din skal kunne ringe her og få vite hva du bruker. Jeg har bare en gang fått svaret: Men det gjør ikke noe. Jeg bruker jo bare beta­blokker, sier Mentzoni, og legger til:

– Vi må jo bruke hodet i tillegg og vurdere kundens behov for informasjon. Har de en resept de lurer på om har kommet, kan vi si at om det er kommet en resept så kan vi gjøre den i stand til dem. Så får de beskjed på sms når resepten er gjort i stand. Men vi trenger ikke på noe tidspunkt fortelle hva som er gjort i stand. Når de kommer for å hente den, ber vi om å få se legitimasjon, sier Mentzoni, som prøver å få kundene til å oppføre seg i apoteket slik de gjør i banken.

– I banken leverer vi legitimasjon uoppfordret med en gang. Det vil vi få til hos oss. Det ville spart oss for mye tid.

For apotekene i Sandefjord har e-resept fått en utilsiktet, positiv effekt. Kilen apotek ligger ikke langt fra kaia i Sandefjord, hvor en to og en halv times lang fergetur tar deg til Strømstad. Båtene legger fra kai fire ganger om dagen.

– Papirresepter kunne hentes ut i Sverige. Med e-resept går ikke det, sier Mentzoni.

Papirløst, sa du?
Mentzoni mener at e-reseptsystemet må bli den eneste gangbare metoden i Norge.

– Vi er ikke helt i mål ennå. Sykehusene har ikke kommet seg opp på e-reseptsystemet. Det gjenstår å få med tannleger og veterinærer. Og så synes jeg det er helt uakseptabelt hvis vi ikke klarer å få til e-multidose. Det ble sagt i sin tid at multidose var en kvalitetsforbedring til de pasientene som bruker mange legemidler. Det ville jo være et kvalitetsmessig til­bakeskritt om de forblir på papir, når alle de andre forskrivningene foregår elektronisk, sier Mentzoni.

Med e-resept slipper apoteket mye av arbeid med å håndtere papirresepter, lagre dem for trygdeoppgjør, arkivere og gjennomgå A- og B-resepter.

– Men jeg trodde at arkivet skulle bli helt borte. Nå har vi arkiv over alle fullmaktene i stedet, sier han.

Da Mentzoni startet apoteket for 12 år siden systematiserte de papirreseptene etter dag, med en perm for hver dag i måneden, som til sammen ble 31 permer. De måtte fort utvide til to permer per dag. Med innføringen av e-resept er de nede i en perm per dag igjen.

– Vi har 31 mapper med blant annet fullmakter og godkjenningsvedtak fra HELFO. De er ennå ikke blitt elektroniske. Så sånn sett har vi halvert arkivet vårt, sier han, og fremmer et ønske om å få på plass et system for å lagre fullmakter elektronisk i FarmaPro.

– Og så går dessverre FarmaPro 5 alt for treigt. E-resept er bra, men det dataverktøyet vi fikk til å håndtere de elektroniske reseptene lever ikke opp til forventningene. Det føles som om for hver tast vi trykker, henger programmet i fem sekunder. Det er lenge å vente. Det har vi ikke tid til. Jeg har et håp nå som utrullingen av FP5 er ferdig og e-resept er i gang i hele Norge, at etterslepet av rettelser i FarmaPro kommer ajour, sier Bror-Lennart Mentzoni.

Av Vendil Åse, Apotekforeningen

TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring