Ubrukt kompetanse i apotekene

- Norske farmasøyter har lenge vært klar for å ta pasientene og legemiddelbehandlingen på alvor, skriver provisorfarmasøyt ved Ullevål sykehusapotek, Maja Anette Flønes Monsen, i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet. Apotekforeningen har fått brevet via departementets åpne postjournal.

Brevet fra provisorfarmasøyt Monsen til HOD er åpent for offentlig innsyn. Vi velger å legge ut hele brevet, fordi det viser hvordan farmasøyter i apotekene ønsker å bidra til en bedre helsetjeneste:

Ubrukt kompetanse i apotekene

Når samhandlingsreformen nå står på trappene er det en fantastisk mulighet til å finne fram glemte ressurser i helsevesenet. Hver dag kommer tusenvis av pasienter innom landets apotek. Her får de utlevert sin medisin, slik som foreskrevet av lege. Å ta medisiner er ingen enkel oppgave. Det er faktisk så vanskelig at opp mot halvparten slutter å ta medisinene sine i løpet av det første året. Noen slutter fordi de føler seg friske og tror at de ikke trenger medisiner.

Andre får bivirkninger, som for eksempel svimmelhet eller potensproblemer. Noen velger å bare ta medisiner en gang i mellom. Andre igjen tror de tar medisinene sine hver dag som de skal, men statistikken på apoteket forteller noe helt annet.

Når nesten halvparten av alle kronisk syke pasienter ikke tar medisinene sine riktig, får det store konsekvenser. Hjertepasienter kan havne på sykehus med infarkt og dø dersom de glemmer sine blodtrykksmedisiner. HIV-pasienter som ikke ønsker eller klarer å følge opp sin egen behandling vil fort trenge sykehusinnleggelse, i tillegg til at de utvikler resistens mot medisinene som er i bruk.

Feil bruk av legemidler representerer en enorm kostnad for samfunnet, i form av sykehusinnleggelser, legetimer og sykemeldinger. I tillegg betaler også pasientene en pris når de rammes av bivirkninger (kanskje unødvendig) eller får redusert livskvalitet på grunn av behandlingssvikt. Noen betaler med sitt eget liv.

I dag selges reseptbelagte legemidler med en pris og avanse som staten bestemmer, noe som fører til at det er heller lite penger å tjene på å ekspedere resepter. Da sier det seg selv at det ikke finnes ansatte som har tid til å snakke med pasientene om alle aspekter ved deres legemiddelbruk. Og nettopp på grunn av at tiden er for knapp, får man ikke avdekket mer enn en liten brøkdel av all feilbruk av legemidler.

Norske farmasøyter har lenge vært klar for å ta pasientene og legemiddelbehandlingen på alvor. Vi trenger tid til å snakke med pasientene, til å se hele bildet bak resepten, og vi trenger å hjelpe pasientene til å bruke sine medisiner riktig.

I Sveits og England får apotekene statlige penger for å følge opp pasienter. En pasient kan komme på apoteket med en resept, og få tilbud om en legemiddelsamtale. Denne kan man ha der og da, eller man kan avtale tid en annen dag hvis det passer bedre. På legemiddelsamtalen kan farmasøyten og pasienten diskutere seg fram til en samforståelse av hva som er riktig medisinbruk for pasienten. Farmasøyten har fokus på å motivere pasienten, samt å avdekke eventuelle problemer, gi råd og svare på spørsmål. Lege kontaktes dersom det er behov for det. En uke eller to etter samtalen kan farmasøyten ringe pasienten for å høre hvordan det
har gått. Har det oppstått bivirkninger? Har det vært vanskelig å huske å ta medisinen? Farmasøyten kan gi råd for å løse problemer som har oppstått. Farmasøyten kan fortsette å følge opp etter tre måneder, ett år og enda lenger. Er behandlingsmålene nådd? Hvorfor ikke? Har nye legemidler kommet til? Har man vært nødt å slutte med et legemiddel? Hvordan har det gått?

Her i Norge er pasientene i stor grad overlatt til seg selv.

Det har vi ikke råd til å fortsette med.

Vennlig hilsen
Maja Anette Flønes Monsen
Provisorfarmasøyt
Ullevål sykehusapotek


Noen referanser:
Adherence: a review of education, research, practice and policy in Switzerland.
SCHNEIDER, Marie P. et al. Pharmacy Practice (Internet) [online]. 2009, vol.7, n.2 [citado 2010-02-04], pp. 63-73
http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1886-36552009000200001

The cost effectiveness of a telephone-based pharmacy advisory service to improve adherence
to newly prescribed medicines. Elliot RA. et al. Pharm World Sci. 30(1):17-23, 2008 Jan

http://www.apotektidsskrift.no/index.php?el=Kapittel&seks_id=12606

http://www.demokraten.no/helse/article4823329.ece

http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____81785.aspx

http://www.who.int/chp/knowledge/publications/adherence_report/en/index.html

http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/241693
TILBAKE