– UiO tar ikke samfunnsansvaret på alvor

– Dette er en meget beklagelig kuvending fra UiOs side. De opptrer på en respektløs måte, og ved sin alenegang som utbryter, viser de at de ikke tar samfunnsoppdraget på alvor.

Thrina Loennechen.

Ordene kommer fra Thrina Loennechen, leder av Nasjonalt profesjonsråd for farmasi- utdanningen og instituttleder for farmasi på Universitet i Tromsø, etter at det 19. mai ble klart at Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo hopper av 3+2 modellen.

Tydelige signaler
– Signalene regjeringen ga i stortings- meldingen nummer 13 fra 2012 var veldig tydelige. De ønsket et mer strømlinjeformet løp med bedre muligheter til å videreutvikle seg, og et løp som er i tråd med Bologna-prosessen - som sier at man skal ha et ensartet utdanningsløp i Europa, svarer Loennechen på spørsmål om hvorfor profesjonsrådet gikk inn for å anbefale 3+2-modellen i 2013.

Hun forteller at det var enstemmighet på alle vedtak med unntak av opptaks- grunnlaget til bachelorprogrammet. UiO tok dissens på dette ene punktet. Profesjonsrådet sendte vedtakene til både Kunnskapsdepartementet (KD) og rektorene ved de respektive Universitet og høgskolene før nyttår, og avventer avklaring fra KD angående finansieringskategorier.

– Det er meget merkelig å trekke seg ut av et nasjonalt arbeid, i en situasjon der vi avventer avklaring fra KD angående finansieringskategorier for bachelor- programmene, og ber om fornyet forankring av arbeidet ved institusjonene, sier Loennechen.

En krevende prosess
Hun ble valgt til leder av profesjonsrådet i 2011 og har vært instituttleder på Universitet i Tromsø siden 2002. Med lang erfaring fra utdanningssektoren vet hun at prosesser av denne typen tar tid og koster mye energi. Da Apotekforeningens tidsskrift snakket med henne i anledning dette intervjuet, og før det ble kjent at UiO trakk seg fra samarbeidet, hadde hun stor tro på at utdanningsinstitusjonene ville komme til enighet.

– Et revisjonsopplegg koster mye energi å gjennomføre. Å bli enige om hvordan organisere dette og hva som skal til for å tilfredsstille læringsutbytter og EU- direktivene er en krevende øvelse, men en nyttig øvelse, sa Loennechen da. 

Som leder av profesjonsrådet, men også instituttleder for farmasiutdanningen i Tromsø, har hun vært glad for å se at utdanningsinstitusjonene har samarbeidet om rammene for den nye modellen. Hun ser at alle har noe å tilføre, og mener at samarbeidet vil kunne løfte studiestedene.

Loennechen mener at kvaliteten på både bachelor- og masternivå vil bli høyere med en 3+2-modell.
– Min klare oppfatning er at denne prosessen kan gjøre at farmasiutdanningen som helhet blir styrket. Vi har definert læringsutbytte for både bachelor- og mastergraden, vi har endret på praksisperioden, vi har definert opptakskrav for master og vi jobber med å bli enige om opptakskravene fra videregående skole.

– Jeg tror disse prosessene vil gjøre at vi ser en mer tidsriktig farmasiutdanning med høyere kvalitet i fremtiden, sier Loennechen.

I følge Loennechen har profesjonsrådet vært opptatt av å ha kontakt med ekspert- grupper innenfor alle fagfelt som er avtagere av farmasøyter, for å sikre best mulig kvalitet i utdanningen. Hun synes derfor at UiOs henvisning til at det er for stor avstand mellom hva de ulike farmasi- utdanningene mener skal til for å skape et utdanningsløp med høy kvalitet er på grensen til arrogant.

– Alle institusjonene arbeider selvsagt hardt for kvalitet. Vi anvender for eksempel også våre kollegaer ved de respektive institusjonene som sensorer og biveiledere, og vi sitter sammen i karakter-panel for å sikre lik standard, sier Loennechen.

Utfordrende for UiOs rektor
Loennechen har opplevd samarbeidet om 3+2-modellen som godt. Derfor kom meldingen fra UiO overraskende på både henne, profesjonsrådet og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Ingen hadde fått noen form for signaler fra UiO på forhånd. Loennechen føler at UiO undergraver UHRs autoritet når de nå avslutter samarbeidet.

– Nå har vi de siste årene, på tvers av de autonome institusjonene, arbeidet for å oppnå en god felles løsning til landets beste – i tråd med overordnete politiske signaler. Dermed undergraver UiOs valg UHR sin autoritet, og til slutt stilles UiOs rektor, Ole Petter Ottersen, i en utfordrende situasjon, avslutter Loennechen.

Av Martin Grevstad, Apotekforeningen

Profesjonsrådet
- Gir råd i faglige og fagpolitiske spørsmål

Råd for profesjonsutdanninger på universitets- og høgskolenivå er opprettet av Universitets- og høgskolerådet for å samordne høyere utdanning og forskning innenfor profesjonsfagområder som ikke er organisert under nasjonale fakultets- møter eller Nasjonale råd for helse- og sosialfaglig, lærer-, teknologisk, og økonomisk-administrativ utdanning.

Profesjonsrådene skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen eller fra Universitets- og høgskolerådet.

Profesjonsrådet for farmasiutdanningen har i hovedsak jobbet med oppfølging av stortingsmeldingen fra 2012 de siste to årene. Men også kvalitetsindikatorer i praksisfaget, karakterer og læringsutbytter og videre spørsmål som skikkethet, har vært på dagsorden til rådet.

Profesjonsrådets hovedoppgave er å jobbe med utdanningsspørsmål knyttet til farmasi, men noen ganger går det også videre.