OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Utnytt farmasøytenes kunnskap
- Kommune-Norge må se på farmasøyter som en ressurs. Slik kan vi få riktigere legemiddelbruk og dermed bedre helsen hos pasienter ved landets sykehjem, skriver apoteker Steinar Vik, Apotek 1 Stord, i en kronikk i Bergens Tidende.
20.04.2009
"Statens helsetilsyn har varslet Helse- og omsorgsdepartementet etter at det er oppdaget en rekke feil og mangler i legemiddelbehandlingen, på sykehjem. Mange steder er det uklart hvem som har ansvar for å lage og følge opp rutiner, en problemstilling som ble tatt opp i Bergens Tidende, 15. april; fare for å gi feil medisin.
Det er et år siden forskriften om legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten trådte i kraft. Ennå er det likevel svært få kommuner som har revidert egne rutiner for legemiddelhåndtering etter de nye kravene. Ofte mangler kommunen kompetanse, og stor arbeidsbelastning gjør at sykehjem ikke har kapasitet til å oppdatere rutinene selv.
Mange kommuner velger også å omorganisere drift fra sykehjem til omsorgsboliger. Dette bidrar i mange tilfeller til enda større usikkerhet rundt ansvarsforhold i legemiddelhåndteringen. Ved en omsorgsbolig er det ikke lenger kommunen som dekker utgiftene til legemiddelbehandlingen, men den enkelte beboer får sine medisiner gjennom blåreseptordningen etter resept fra tilsynslege eller fastlege.
Tilsynslegen ved et sykehjem er også under sterkt tidspress der legen ofte bare har noen få timer pr. uke for å ta seg av den medisinske behandlingen av beboerne. Dette gjenspeiles i en fortsatt stor mangel på leger i kommunehelsetjenesten, og det bidrar til at tilsynslegen ikke har kapasitet til å følge opp medisineringen av beboerne på sykehjem.
Legemiddelbehandling av eldre mennesker er krevende og kompleks fordi de ofte har flere sykdommer, bruker legemiddel som kan påvirke hverandre og har redusert evne til å omdanne og skille ut legemidler. Det er svært vanlig at beboere på sykehjem bruker mer enn 10 ulike legemidler samtidig.
Kommunene har ikke sett alvoret i den ansvarspulveriseringen som har oppstått etter innføringen av den nye forskriften om legemiddelhåndtering.
Når tilsyn avdekker svikt i legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling på sykehjem, er forklaringen ofte mangel på sykepleiere og leger som har kapasitet til å ta tak i problemene. Det er i denne sammenheng viktig å peke på at farmasøytene på apoteket har inngående kunnskap om legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling. Apotekfarmasøyten er en betydelig ressurs som kan være til stor hjelp for kommuner, både som faglig rådgiver under revidering eller utarbeiding av rutiner og som legemiddelekspert.
Apotekfarmasøyten kan gjennomføre legemiddelsamtaler med beboere på sykehjem i samarbeid med tilsynslegen, og på denne måten bidra til bedre legemiddelbehandling med bedre klinisk resultat.
Spesielt i tilfeller der fastlegen har gitt noen medisiner, tilsynslegen har gitt noen og sykehus eller spesialister har gitt noen medisiner, bruker eldre på sykehjem ofte flere legemidler enn det er behov for.
Å redusere antallet legemidler man bruker etter en medisinsk helhetsvurdering, er bra for helsen og velværet, samtidig som det er bra for kommuneøkonomien.
Enkelte kommuner bruker apotekfarmasøyten aktivt og erfaringene med dette er gode. Apotekfarmasøyten er likevel i mange kommuner en ubrukt ressurs, til tross for fordelene med å knytte til seg en legemiddelekspert. Her kan en få i både pose og sekk: sikrere legemiddelhåndtering, bedre legemiddelbehandling, bedre utnyttelse av legenes arbeidstid og bedre kommuneøkonomi."
Av Steinar Vik,
Apoteker, Apotek 1 Stord
Det er et år siden forskriften om legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten trådte i kraft. Ennå er det likevel svært få kommuner som har revidert egne rutiner for legemiddelhåndtering etter de nye kravene. Ofte mangler kommunen kompetanse, og stor arbeidsbelastning gjør at sykehjem ikke har kapasitet til å oppdatere rutinene selv.
Mange kommuner velger også å omorganisere drift fra sykehjem til omsorgsboliger. Dette bidrar i mange tilfeller til enda større usikkerhet rundt ansvarsforhold i legemiddelhåndteringen. Ved en omsorgsbolig er det ikke lenger kommunen som dekker utgiftene til legemiddelbehandlingen, men den enkelte beboer får sine medisiner gjennom blåreseptordningen etter resept fra tilsynslege eller fastlege.
Tilsynslegen ved et sykehjem er også under sterkt tidspress der legen ofte bare har noen få timer pr. uke for å ta seg av den medisinske behandlingen av beboerne. Dette gjenspeiles i en fortsatt stor mangel på leger i kommunehelsetjenesten, og det bidrar til at tilsynslegen ikke har kapasitet til å følge opp medisineringen av beboerne på sykehjem.
Legemiddelbehandling av eldre mennesker er krevende og kompleks fordi de ofte har flere sykdommer, bruker legemiddel som kan påvirke hverandre og har redusert evne til å omdanne og skille ut legemidler. Det er svært vanlig at beboere på sykehjem bruker mer enn 10 ulike legemidler samtidig.
Kommunene har ikke sett alvoret i den ansvarspulveriseringen som har oppstått etter innføringen av den nye forskriften om legemiddelhåndtering.
Når tilsyn avdekker svikt i legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling på sykehjem, er forklaringen ofte mangel på sykepleiere og leger som har kapasitet til å ta tak i problemene. Det er i denne sammenheng viktig å peke på at farmasøytene på apoteket har inngående kunnskap om legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling. Apotekfarmasøyten er en betydelig ressurs som kan være til stor hjelp for kommuner, både som faglig rådgiver under revidering eller utarbeiding av rutiner og som legemiddelekspert.
Apotekfarmasøyten kan gjennomføre legemiddelsamtaler med beboere på sykehjem i samarbeid med tilsynslegen, og på denne måten bidra til bedre legemiddelbehandling med bedre klinisk resultat.
Spesielt i tilfeller der fastlegen har gitt noen medisiner, tilsynslegen har gitt noen og sykehus eller spesialister har gitt noen medisiner, bruker eldre på sykehjem ofte flere legemidler enn det er behov for.
Å redusere antallet legemidler man bruker etter en medisinsk helhetsvurdering, er bra for helsen og velværet, samtidig som det er bra for kommuneøkonomien.
Enkelte kommuner bruker apotekfarmasøyten aktivt og erfaringene med dette er gode. Apotekfarmasøyten er likevel i mange kommuner en ubrukt ressurs, til tross for fordelene med å knytte til seg en legemiddelekspert. Her kan en få i både pose og sekk: sikrere legemiddelhåndtering, bedre legemiddelbehandling, bedre utnyttelse av legenes arbeidstid og bedre kommuneøkonomi."
Av Steinar Vik,
Apoteker, Apotek 1 Stord